Gå til sidens hovedinnhold

Norge trenger et nasjonalt orkester i nord!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Norge har alltid dratt nytte av nord. Vårt land står på skuldrene til generasjoner av mennesker i nord som har spilt på lag med naturen og høstet av naturressursene. Verdiskapingen i landsdelen er enorm. Samtidig vet vi at den største utfordringen i nord er at for mange unge flytter fra landsdelen, og for få flytter til landsdelen. Et av de viktigste mottrekkene vi kan gjøre for å snu denne utviklinga, er å satse stort på kultur. Derfor er store, internasjonale prosjekter som VM i Narvik og Europeisk kulturhovedstad viktige. Men minst like viktige er varige kulturstrukturer som museer, orkestre, teater og andre institusjoner.

Et av de virkelig store løftene som er gjort for nordnorsk kulturliv de siste tiårene er etableringen av Arktisk Filharmoni som Stortinget vedtok opprettet i 2009. Men filharmonien er ikke ferdig bygget i henhold til Stortingets intensjon i vedtaket fra 2009. Stortinget mente den gang at Arktisk Filharmoni skal være på størrelse med andre norske orkestrene, med flere musikere enn i dag, men dette vedtaket har ikke blitt fulgt opp.

Å bygge ferdig orkesteret er et økonomisk løft som nødvendigvis må hvile på regjeringen og Kulturdepartementet, og ikke på lokale/regionale tilskuddsparter alene. I dag står Tromsø og Bodø kommuner største parten av finansieringen. Det kan ikke fortsette. Bodø og Tromsø må få prioritere lokale midler til lokale prosjekter som Tvibit, kulturskole, folkebibliotek og andre tiltak rettet mot barn, unge og eldre, og så må staten ta ansvaret for finansieringen av det som er et nasjonalt orkester. Da skal det også være statens ansvar å finansiere det!

Både på Østlandet og Vestlandet har Norge nasjonale orkestre, og det er på høy tid at også Nord-Norge får en musikkinstitusjon med nasjonal status. Arktisk Filharmoni har allerede tatt et nasjonalt ansvar langt ut over det man kan forvente med det utgangspunktet av ressurser, og den størrelsen de har. De turnerer rundt i hele nord, setter opp nye banebrytende stykker, og gamle velkjente klassikere. De lager musikk for alle aldre, og gir folk i hele nord muligheten til å nyte musikk i verdensklasse, uavhengig av hvor de bor. Det er helt unikt, og helt i tråd med arbeiderpartiets mål om at kulturen skal ut til folket! Arktisk Filharmoni må nå få status som nasjonalt orkester, og dermed flere musikere og større rammer til å kunne gi folk i nord enda bedre og flere opplevelser.

Orkesteret sørger også for at samisk musikk og kultur blir framført på norske scener. Orkesteret har et sterkt samarbeid med Beaivvas og Sametinget, og gjennomfører flere prosjekter nå med Beaivvas, ikke minst neste års hyllest av Nils-Aslak Valkeapää. Arktisk Filharmoni har også i alle sine leveår samarbeidet med en rekke samiske artister og kunstnere.

Arktisk Filharmoni markedsfører landsdelen – og Norge – under sine internasjonale turneer. Ved alle disse inviteres aktører fra akademia, næringsliv, offentlig forvaltning og kulturfeltet med til konferanser orkesteret arrangerer i samarbeid med de ulike ambassadene og Innovasjon Norge, og de blir «matchet» med aktører i det aktuelle landet turneen gjennomføres i. Dette har vært en vellykket oppskrift under orkesterets turneer i Japan, Nederland, Sverige, Finland og Østerrike. Når pandemien vi står i nå er ferdig trenger vi norske kulturlokomotiv som samarbeider og vekker interesse utenfor landets grenser, det gjør Arktisk Filharmoni.

Orkesteret ønsker å spille en nasjonal rolle i det sirkumpolare området av verden, og bestreber seg hele tiden på å finne muligheter for å bruke sin posisjon både i forhold til folk-til-folk-samarbeid på nordkalotten, men også innenfor internasjonale konferanser og møter som for eksempel Arctic Frontiers og kammermusikkfestivalen de selv startet på Svalbard.

Arktisk Filharmoni vil også spille en betydelig rolle i forbindelse med gjennomføringen av det store samfunnsutviklingsprosjektet Bodø2024. Da er det avgjørende at orkesteret bygges ut til en optimal størrelse som maksimerer utnyttelsen av den unike orkesterstrukturen med ett ensemble i Bodø og ett i Tromsø som sammen utgjør et symfoniorkester. Denne orkestermodellen, som mange uttrykte skepsis til, har vist seg å bli en stor suksess, vist ved flere evalueringer, ikke minst i kulturdepartementets egen evaluering fra 2017.

Når regjeringen i statsbudsjettet 2021 har anerkjent orkesteret som et «orkester av nasjonal betydning» så må det følges opp med midler og fullverdig statlig finansiering, slik som orkestrene i Oslo og Bergen har det.

Regjeringen har etter snart åtte år fortsatt ikke lagt de siste brikkene for å løfte Arktisk Filharmoni til et fullverdig nasjonalt orkester. I Arbeiderpartiet mener vi det er på overtid at orkesteret får sin velfortjente anerkjennelse og vi vil derfor gi 100 % statlig finansiering av orkesteret, og foreslår dette når statsbudsjettet behandles i høst.

Kommentarer til denne saken