- Protesten er jo et eksempel på hvordan Russland utnytter dette vinduet

Artikkelen er over 5 år gammel

I motsetning til de siste årene skal Sjøforsvaret trappe opp tilstedeværelsen i nord og etter hvert gjøre det til en normaltilstand at også marinen er tilstede i nordlige havområder.

DEL

– Det er målet, sier general-løytnant Morten Haga Lunde, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan, i intervju med Nordlys.

– Forsvaret har nettopp avholdt øvelsen Joint Viking i Finnmark. Det var første gang siden 1967. I dagens sikkerhetspolitiske klima, kunne ikke det bli oppfattet som en provokasjon fra russisk side?

– Det er ingen andre enn vi selv som bestemmer hvor på vårt eget territorium vi skal øve, sier FOH-sjefen.

SE BILDER: Slik var øvelse Joint Viking

– Under den kalde krigen hadde Norge selvpålagte restriksjoner om hvor langt mot øst vi skulle avholde store militære operasjoner. Er det ingen slike restriksjoner i dag?

– I prinsippet er det ikke det. Denne gamle regelen gjelder i utgangspunktet ikke i dag.

Hybrid krigføring

– En norsk fregatt, Thor Heyerdahl, ankret opp i Kirkenes under Joint Viking, få kilometer fra grensen mot Russland. Dette ble fremhevet i den russiske protesten mot øvelsen i det statskontrollerte nyhetsmediet som rettet sterk kritikk mot Joint Viking. Hva tenker du om det?

– Denne protesten er jo et eksempel på hvordan Russland utnytter dette vinduet til å drive med den nye hybride krigføringen de har utviklet. Russerne var varslet om denne øvelsen i god tid, uten at det kom noen protester.

– Og hvorfor skal de protestere mot at fregatten ligger i Kirkenes? De kjenner jo fregattene våre godt. De har vært på besøk i Russland, og vært to ganger i Severomorsk. Det var det ingen protester på. Dette utspillet har bare som formål å påvirke den norske opinionen. Jeg tror russerne ville blitt mer overrasket om vi ikke var til stede i Kirkenes, sier Haga Lunde.

LES MER: Russland reagerer på at dette skipet er i Nord-Norge

Øke tilstedeværelsen

– Er du fornøyd med den tilstedeværelsen Sjøforsvaret har i dag i havområdene i nord?

– Som sjef for FOH ønsker jeg mer tilstedeværelse i nord, spesielt av marinefartøy og Orion-fly. Jobben vår er å overvåke det som er norsk territorium, også til havs. Vi trenger å øke vår tilstedeværelse til et nivå der vi er i nord hele tiden, slik at det blir den normale tilstanden. Vi håper å nå dette målet og vil ha høyere aktivitet i nord i 2015 enn i 2014. Vi har et sterkt fokus på øke aktiviteten ved våre maritime enheter, sier Haga Lunde.

Helikopterkrisen

Både Kystvakt-fartøy med helikopterstøtte og marinen har hatt stadig færre seilingsdøgn i nord og lavere effektivitet de siste fem årene. (Se saken «Sjøforsvaret for halv maskin» og tabellene.)

– Hva tenker du om seilingsmønsteret til marinen, med bare 16 prosent seiling i nord i 2014, som det fremgår av statistikken, og en kystvakt som i flere måneder nå har seilt uten helikopterstøtte?

– Leveransene av helikopter kom ikke. Det er svært beklagelig, sier FOH-sjefen.

Det nye NH90- helikopteret, som skulle avløse de gamle Lynx-maskinene, ble sju år forsinket fra fabrikken i Italia.

– Vi har ventet lenge, men endelig ser vi et lys i tunnelen. Helikopterne er Kystvaktens og fregattenes forlengede arm. Men i mai-juni skal de første NH90-ene være operative på Kystvakten, sier FOH-sjef Haga Lunde.

Faser inn NH90

FOHs kommunikasjonssjef, obertstløytnant Ivar Moen, opplyser til Nordlys at det første kystvaktfartøyet som får et operativt NH90 blir KV Senja. Det vil altså skje til sommeren. Fra høsten vil også KV Nordkapp få denne helikopterstøtten, mens KV Andenes og KV Svalbard vil få det samme i løpet av 2016.

– Vi vil også gå i gang med å utarbeide prosedyrer og trening på en av fregattene til sommeren, men det tar tid og NH90 vil ikke være operativt for fregattvåpenet før i 2016, sier Moen.

Forsinkelsesmarerittet med de nye helikopterne er altså i ferd med å bli historie, selv om noen operative kapasiteter, som nattflyvning, trenger noe lenger tid til å innarbeides.

Artikkeltags