– Russland er villig til å strekke seg langt for å forsvare sine ressurser

SUSPENDERT SAMARBEID: En Russisk grensevakt under en erfaringsutveksling av norske og russiske grensevakter i Russland. Norge og Nato har nå suspendert alt militært samarbeid.

SUSPENDERT SAMARBEID: En Russisk grensevakt under en erfaringsutveksling av norske og russiske grensevakter i Russland. Norge og Nato har nå suspendert alt militært samarbeid. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

– Det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.

DEL

Det sier Russland-ekspert Kristian Åtland. Han er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hvor han blant annet arbeider med russisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt sikkerheten i Nordområdene.

– Vi må kunne si at situasjonen i nord er stabil, men det er klart at det som har skjedd med Russlands intervensjon i Ukraina og Krimhalvøya har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Russlands forhold til Europa har forverret seg og forholdet mellom Russland og NATO er dårligere enn noen gang etter den kalde krigen. Det kan ha innvirkning på risikoen for konflikt i nordområdene, sier Åtland til Nordlys.

To muligheter

Han ser for seg to forskjellige scenarioer for en konflikt i Nordområdene:

– Det ene er en konflikt med opphav i Nordområdene, for eksempel en ressurskonflikt eller en hendelse, for eksempel en arrestasjon av en russisk tråler, som får en spiraleffekt. En eskalering vil være mer tenkelig i en situasjon med større spenning, sier Åtland.

– Det andre scenariet er at en russisk-vestlig konflikt et annet sted kan få en geografisk spredning til våre nærområder. Nordflåtens rolle i forbindelse med kjernefysisk avskrekking kan igjen bli et viktig tema, forteller han.

– Det er veldig vanskelig å komme inn på sannsynligheten for disse scenariene uten å gå inn på gradert informasjon. Forsvaret må ta lærdommer fra Ukraina, hva den operasjonen kan si oss om Russland som militær og sikkerhetspoilitsk aktør, sier Åtland.

Nato sterkest

– Russland er villige til å strekke seg langt for å forsvare fiskeressurser og egen fiskeriaktivitet. Så er det olje- og gassressursene, som kanskje har havnet litt lenger ned på priorteringslisten etter oljeprisfallet. Russerne har protestert mot 23. konsesjonsrunde rundt Svalbard. Russland har et annet noe syn ennn Norge på den folkerettslige statusen til Svalbard, fiskevernsonen og kontinentalsokkelen rundt øygruppen, sier Åtland.

Det har tidligere vært spørsmål om ressursfordelingen mellom Norge og Russland i Barentshavet. Åtland fremhever at vi tidligere har kommet til pragmatiske løsninger på konfliktene, men at dette kan være i ferd med å endre seg.

Ved annekteringen av Krim fikk russerne en positiv erfaring med militærmakt som virkemiddel for å nå politiske mål. Åtland mener dette kan ha betydning for om Russland vil bruke militærmakt for å nå sine mål andre steder i verden. Samtidig har det russiske forsvaret vært gjennom en stor opprustning, hvor det har blitt mer profesjonelt.

– Den store forskjellen går nok mellom NATO- og ikke-NATO-land. Russisk militær maktbruk mot et NATO-land kan utløse en reaksjon fra NATO, og NATO er fortsatt sterkere enn Russland. Det skal nok enda mer til for at russerne skal gjøre noe mot Norge. Det er viktig for Norge og andre NATO-land å vise at man støtter de baltiske landene, sier forskeren.

Nato-hjelp

– Er det mulig at Nato-paktens artikkel fem om å forsvare medlemsland ikke blir utløst ved et russisk fremstøt mot Norge?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Norsk forsvarsplanlegging er i stor grad basert på at våre allierte skal komme oss til unsettning hvis det oppstår en artikkel fem-situasjon. Ved en krenkelse av norsk territorium er det vanskelig å se at NATO ikke skal støtte Norge, men det kan være andre, mer subtile situasjoner hvor det ikke er så tydelig at det er en artikkel fem-situasjon. Så er også Finnmark vanskelig å forsvare på grunn av geografien. Derfor har man historisk konsentrert mye av Forsvaret i Indre Troms.

Åtland vil ikke utelukke at Russland kan komme til å føre en såkalt hybrid-krig i Norge. Han sier Russland har fått et mer helhetlig syn på maktbruk, hvor virkemidler som propaganda, økonomi, diplomati, cyber-operasjoner og bruk av militære styrker sees i sammenheng og brukes for å nå politiske mål.

I konflikten på Krim og Ukraina har Russland dratt nytte av at det bor mange russere i området. Men selv om et betydelig antall russere bor eller oppholder seg i Norge, blant annet i Kirkenes, sier Åtland at akkurat dette scenarioet trolig ikke vil utspille seg her. 

Vil forsvare seg

Ifølge Vi Menns forsvarskilder frykter de norske militærstrategene at Russland vil kunne invadere Norge for å skape en sikkerhetsbuffer rundt det strategisk viktige baseområdet på Kolahalvøya.

– Er dette scenarioet sannsynlig?

– Det er litt vanskelig å kommentere dette uten å komme inn på følsomme ting, men generelt kan vi si at de strategiske ubåtene russerne har på Kola, er en kjempeviktig strategisk ressurs. Dette er det viktigste baseområdet for kjernevåpen-ubåter. Russerne er opptatt av å forsvare disse, da ser de for seg en radius hvor de kan forsvare disse. Men hvordan Russland vil gå frem for å sikre disse strategiske interessene, kan jeg ikke si, sier Kristian Åtland.

De russiske strategiske ubåtene ble i utganspunktet bygget for den sovjetiske marinen. De drives på kjernekraft og er bevæpnet med et stort antall ballistiske missiler. Missilene bærer atomstridshoder som kan skytes ut på lang avstand, og er laget for å avskrekke fra, eller utkjempe, tredje verdenskrig med USA og Nato. 

– At de vil sikre sine strategiske ubåter på Kola, kan vi ta for gitt. De har betydelige ressurser i området – overflatestyrker, flystyrker og en del bakkestyrker. At de styrekene er der, har mye sammenheng med å behovet for å forsvare de strategiske ubåtene. Disse styrkene er ikke der for å forsvare denne regionen. Vi må se dette i et globalt perspektiv.

Artikkeltags