Gå til sidens hovedinnhold

Nordnorske husmenn

Arvesølvet i nord selges ut, bit for bit.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

De nordnorske helligdommene som har vært på lokale hender, selges til internasjonal storkapital. I tur og orden har ulike oppkjøpsfond kjøpt Hurtigruten, Torghatten, denne uka er det den ikoniske Fjellheisen i Tromsø, en av indrefiletene i nordnorsk reiseliv med en kvart million besøkende i det siste «normalåret», 2019.

Kjøperen er The Norwegian Travel Company, en filial av oppkjøpsfondet Longship i det britiske skatteparadiset Guernsey. Selskapet er nå etablert i Tromsø, Lyngen, Lofoten og Kirkenes. Målet er å maksimere fortjeneste og selge med gevinst om noen år.

Direktør Kristian Høydahl i Norwegian Travel Company sa på en pressekonferanse onsdag at selskapet har store planer for det legendariske utsiktspunktet, som også et yndet utfartssted og attraktivt friluftsområde for tromsøværinger.

Pandemien har svekket lønnsomheten, stadig flere virksomheter i nordnorsk reiseliv er utsatt for denne type oppkjøp den neste tiden. Flere eiere kan se sitt snitt til å ta ut en gevinst, etter mye slit for å få ting til å gå rundt, med små marginer.

De med store muskler svelger de mindre aktørene. Men hva skjer med den lokale involveringen når det gjelder ringvirkninger, arbeidsplasser og lønnsvilkår?

En annen tydelig tendens er hvem som bygger og drifter hoteller i Nord-Norge. Det er Stordalen, Ringnes og Buchardt. Sistnevnte har nylig lyktes med å privatisere landemerket Rønvikfjellet i Bodø.

Det oppsummerer fortellingen om Nord-Norge. Vi leverer råvarene, mens kapitaleiere i Sør-Norge eller utlandet skummer fløten. Det som før har vært tydelig innen fiskeri og sjømat, sprer seg nå til andre bransjer.

Langsiktig lokalt eierskap er sjelden vare i Nord-Norge, hvor mye også er bygd opp med offentlig kapital. Nordnorsk reiseliv har - direkte og indirekte - vært avhengige av økonomisk støtte fra det offentlige. I lys av dette er det et tankekors at flere av virksomhetene selges ut av landet.

Når det gjelder å bevare næringsliv på egne hender, kommer vi til kort. De aller fleste i Nord-Norge som har tjent penger, velger minste motstands vei og investerer i eiendom. Der er det raske penger og lav reell verdiskapning.

Det finnes noen få eksempler på noen som går motsatt vei. Nordlaks og Inge Berg i Vesterålen er det mest nærliggende. Strategien er å beholde det lokale eierskapet og bygge samfunn der man selv har sitt ståsted. Slike rollemodeller bør vi dyrke i fremtiden.

Da kan det skapes en motvekt til det som fort blir en tapsfortelling for Nord-Norge. Når sterke symboler i næringslivet vårt bit for bit selges ut til internasjonal storkapital, styrker det bildet av landsdelen som husmenn og leilendinger.

Kommentarer til denne saken