Nytt kart: Her er de mest skredutsatte veiene i Troms - nå skal satelitter overvåke dem

SKREDUTSATT: Statens vegvesen har definert om lag 600 punkter på vegene i Nord-Norge med potensial for å bli rammet av snø-, stein-, flom-, eller jordskred. Dette er de mest skredutsatte vegstrekningene i Troms.

SKREDUTSATT: Statens vegvesen har definert om lag 600 punkter på vegene i Nord-Norge med potensial for å bli rammet av snø-, stein-, flom-, eller jordskred. Dette er de mest skredutsatte vegstrekningene i Troms.

Artikkelen er over 2 år gammel

Problem: Verden vil ha skrei de samme ukene som skredfaren er størst i nord. Mulig løsning: Satellitter i polare baner.

DEL

For tre år siden gikk det 13 trailere per dag og nesten 5000 per år langs fylkesveg 862 mellom Senjahopen og Mefjordeidet, mange av dem fullastet av fisk på veg til verdensmarkedet. Prognoser viser at det i 2030 vil gå nesten 9000 trailere langs den samme strekningen, som også har en rekke av de om lag 100 definerte skredfarlige punktene langs vegene på Senja.

Det  forteller Statens vegvesen i en pressemelding:

Til sammenligning har vegnettet i de tre nordligste fylkene til sammen om lag 600 slike potensielle punkt, der det kan gå snø-, stein-, flom-, eller jordskred.

Denne uka har de vært på Senja og samlet 42 av landets fremste eksperter på skred denne uka.

- Her er det bratte fjell, smale veger og mange vanskelige vurderinger, sier geolog Jens Tveit, som til daglig sitter på Statens vegvesens regionvegkontor på Leikanger i pressemeldingen.

Tilfeldig var det heller ikke at Tveit og hans kolleger satte av flere timer i Senjahopen hos sjømatkonsernet Nergård, som hvert år tar imot 15 000 tonn torsk og annen hvitfisk.

- Etterspørselen etter fersk fisk varierer gjennom året i takt med skredfaren langs vegene våre, sa økonomisjef Stig Tore Karlsen hos Nergård Senja i møte med skredekspertene fra Vegvesenet.

I skreisesongen selges nå om lag halvparten av torsken som ferskvare, mot bare 20 til 30 prosent for tre år siden.

Overvåker skred med satellitter

Statens vegvesens skredeksperter samles i Nord-Norge eller på Vestlandet en gang i året, for å utveksle erfaringer og oppdatere hverandre på siste forskning på feltet. Et av forskningsprosjektene som ble presentert på Senja, er forskningsinstitusjonen Noruts samarbeid med blant andre Statens vegvesen for å overvåke skred ved hjelp av satellitter.

Ettersom satellittene som går i bane over polene får bedre dekning jo nærmere polene de kommer, blir dekningen veldig god i Nord-Norge. Når eksperter tolker og sammenligner radarbilder som kan komme hver eller annenhver dag, vil de kunne fange opp forandringer i terrenget som skyldes skredaktivitet.

- All skredovervåking skal hjelpe oss til å vite mer og anta mindre. Dette prosjektet kan hjelpe oss med å evaluere og forbedre skredvarslingen ytterligere, særlig når vi varsler høye faregrader - og få profesjonelle observatører er ute og vurderer, sier Tore Humstad fra Vegdirektoratet, som presenterte forskningen på Senja.

Den gode satellittdekningen er ifølge Humstad ikke den eneste grunnen til at skredovervåking med satellitt er særlig interessant i Nord-Norge. Et annet viktig poeng er at satellitter leverer sine radarbilder også i mørketiden, og uansett vær.

Skredspesialister i nord

Bakgrunnen for de årlige samlingene for skredspesialistene er at vegdirektoratet har pekt ut Nord-Norge og Vestlandet som spesialistregioner på skred. Denne rollen innebærer midler og ansvar for å være Vegvesenets spisskompetanse på skred og skredsikring.

- Disse dagene har forhåpentlig direkte verdi for lokalbefolkningen og næringslivet i skredutsatte områder. Skredfaget handler om lunefull natur- og værforhold, og er på mange måter et fag uten en direkte fasit. Da er det veldig bra å vite hvem av mine kolleger som har erfaring med det problemet jeg kanskje står i neste vinter, sier Tveit.

Artikkeltags