(Nordnorsk debatt)

Som vi alle vet, førte nedleggelsen av Olavsvern orlogsstasjon, Andøya flystasjon og Bodø flystasjon til et forsvarsstrategisk tomrom på grensen til et ingenmannsland i nord. Det er ikke uten grunn at tidligere forsvarssjef Sverre Diesen omtaler at Norge nord for Lyngen knapt kan forsvares.

USS New Mexico hadde et fullt ut legalt behov for å besøke Tønsnes, uten at vi vet noe om årsakene til dette. Virginia-klassen (bl.a. USS New Mexico) er blant de minste atom-drevne ubåtene (7.600 tonn) , mens de store ubåtene med ballistiske atomraketter er på 18.000 – 20.000 tonn og krysser i åpent hav langt fra våre kyster. (Ohio-klassen ). I Europa deler de havn med britene og deres hovedbase Clyde Faslane på vestkysten av Skottland.

USS New Mexico er en «attack submarine» som kan brukes til å angripe fiendtlige ubåter eller skip – men dens oppgave utenfor Nord-Norge er mer å inngå i en ytre skjerm av forsvar av våre og allierte kystområder, via kontroll, overvåkning og etterretning. Dens fremste våpen er krysser-missiler.

Den direkte bakgrunn for bruk av Tønsvika som «ubåt-base» er et resultat av at i november 2019 ble NATO tatt på sengen da en sverm på 8-10 russiske moderne ubåter plutselig og med stor fart seilte ut i Nord-Alanteren. NATO-landene – med USA i spissen – måtte sjokkert slå fast at de ble overrumplet og at de ikke hadde midler til å stanse en slik ubåt-sverm.

Hadde det vært alvor, så ville russerne kunne kutte atlantiske undervanns fiberkabler, senket konvoier og isolert hele Vest-Europa, Norge ikke minst, ved å stenge for unnsetnings-styrker fra Nord-Amerika. De ville også kunnet posisjonere seg for angrep direkte på USA.

NATO bråvåknet senhøsten 2019, og for første gang siden den kalde krigen startet de allierte med øvelser om forsvar av konvoier over Atlanteren. Neste trinn stod USA for gjennom sin plan for arktisk forsvar, «A Strategic Blueprint for the Arctic» med formål å skape sikkerhet om vilje og evne til forsvar i nord, eller som det heter i dokumentet - stabilitet og tillit skapt gjennom avskrekkende løsninger, «Peace through Strength». Den ble lagt frem i januar i år.

Det var for så vidt intet nytt fordi de årlige marineøvelsene «Dynamic Mongeese» i NATOs regi i farvannene utenfor spesielt Nord-Norge nokså klart har avslørt at de allierte står overfor en fullstendig ny situasjon med enorm usikkerhet. Dette truer hele Vest-Europa. Årsaken til det er selvsagt den voldsomme russiske utbyggingen av marinestyrkene på Kola. Og er det fortsatt tvilere, så viste den store NATO-øvelsen «Trident Juncture» i oktober 2019 at spesielt Nord-Norge var utenfor rekkevidde for en troverdig unnsetning.

Et av svarene er derfor at Virginia-klassen (34 stk skal anskaffes) blir ofte på besøk fordi disse ubåtene er skreddersydd for forsvar av hav- og kystområder. De passer dermed perfekt inn i våre og NATOs forsvarsplaner hvor egne ubåter kan ta ansvar for de nære kystområdene, mens våre allierte fungerer som en ytre skjerm.

Det er en selvfølge at vi må ha et tillitvekkende forsvar i nord. Ulykken var at våre ledende politikere la ned Olavsvern og samtidig flyttet Luftforsvaret ut av landsdelen gjennom F -35 flyene, til en kostnad som rev i filler det eksisterende forsvar, med Ørlandet som base.

Dette enorme gapet i forsvaret i nord er årsak nr. én til alt oppstuss om besøket av USS New Mexico i Tromsø. Pr. i dag er Tromsø den eneste tilgjengelige dypvannshavn så langt nord for dette formålet. Det er uansvarlig at forsvarets nærmeste skikkelige sjøforsvarsbase er Haakonsvern ved Bergen, fem seilingsdøgn unna.

Men selv forsvarsministeren innser nok at Tromsø ikke kan være en permanent base, og da er spørsmålet om hvilke alternativer vi har. Tromsø er dårlig egnet, og tiden har seilt forbi Olavsvern. Det er ingen søndagsskole å seile store atomdrevne ubåter inn i trange kyst-farvann med alle de utfordringer dette er. En grunnstøting alene ville føre til en katastrofe uten sidestykke.

I praksis er det kun to løsninger på baseproblemet: Andenes eller Ramsund. Andenes havn kunne under bestemte betingelser bli en perfekt løsning. Andenes havn har en egen «NATO-kai» og de allierte kan seile rett inn fra åpent hav til alle døgnets tider og årstider. Pr. i dag er ikke dette mulig fordi havna med innseilingsleder må utvides og mudres opp. Men det er overkommelig slik at dette krav kan innfris. Og så har vi Andøya flystasjon som like lett kan tjene som flybase for alle service-funksjoner.

En annen løsning er Ramsund Orlogsstasjon, som vi allerede har vedtatt skal bygges ut til base for de fire nye tyskbygde 212-modell ubåter som skal fases inn i årene 2025-2030. Dette er båter med 55,9 meter lengde, sju meters bredde og som krever seks meters vanndyp under seg. Båtene er på 1450 tonn, mot de 7800 tonn som Virginia-klassen. Men kan Ramsund-planene utvides for våre NATO-allierte? Er det plass her?

Jeg tror amerikanerne ønsker seg en parallell til den tilsvarende løsning de har valgt i Alaska. fordi USA har nøyaktig samme utfordring i Alaska som i europeisk Arktis: behovet for en base for bl.a. ubåter i forsvaret av USA i nord. Der skal Nome ( ca. 900 km nordvest for Anchorage) bygges ut til en sjøforsvarsbase. Nome (ca. 4000 innbyggere) skal bygges ut med en moderne dypvannshavn og innseilingsled skreddersydd for Virginia-klassen. Prislapp: USD 500 millioner. (4,2 milliarder NOK)

Dersom vi skal bruke Tromsø-området midlertidig fremover, så vil Olavsvern være det beste alternativ ved at forsvaret kan legge til rette for allierte besøk og så bruk av Malangsfjorden samt Rystraumen til innseiling, forutsett trygge vær- og seilingsforhold.

Våre ledende politikere i særlig AP og Høyre skapte den store usikkerheten vi har rundt forsvaret i nord. Nå må de rydde opp. Vi trenger en norsk utgave av US Navys «Blueprint for Arctic Defence».