Gå til sidens hovedinnhold

Nord-Norge og klimaplanen

Klimaplanen byr på flere utfordringer for samferdsel i Nord-Norge, skriver Nordlys på lederplass.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

Regjeringen har lagt fram sin klimaplan for å kutte utslippene i Norge. Ambisjonene er høye og nødvendige, dersom Norge skal nå målene i Paris-avtalen.

Utfordringene er at skiftet blir enormt dyrt. For folk i Nord-Norge gjelder det på flere områder; og blir særlig synlig innenfor samferdsel.

Innen få år skal for eksempel alle ferger og hurtigbåter omfattes av nullutslipp. I Nord-Norge må en rekke elektriske fartøyer settes i drift. Til NRK Nordland sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll at han frykter at fylkeskommunene som skal kjøpe inn tjenestene blir sittende igjen med regningen etter omleggingen.

Fylkeskommunene har svak økonomi. Da er det grunn til å anta at regningen blir sendt videre til befolkningen i form av høyere billettpriser. Det vil utløse flere fergeopprør langs kysten.

Også flyselskapet Widerøe, selve livsnerven for transport over lange avstander i Nord-Norge, er alvorlig bekymret. Selskapet sier at regjeringen i sin klimaplan legger opp til nye miljøavgifter som vil strupe trafikken på kortbanenettet. De elektriske flyene er trolig flere tiår frem i tid.

CO 2-avgiften skal firedobles frem til 2030, også her vil kostnadene til syvende og sist bli flyttet over på passasjerene i utkantene.

Det er bra at Regjeringen vil gjøre målsettinger om til konkret handling fram til 2030. Men realiteten er at uten fornuftig differensiering vil det få store konsekvenser for innbyggere og næringsliv i distriktene.

Da planen ble lagt frem, snakket statsrådene mye om store satsinger på kollektivtransport som buss og tog. Begge deler har vi lite av Nord-Norge, og som kjent er regjeringen motstander av å investere stort i nye jernbane-prosjekter i landsdelen. Og kortbanenettet for fly ble knapt nok nevnt.

Klimaplanen er i grunnen mye pisk og lite gulrot. Den bærer heller ikke preg av å satse tungt på ny og klimanøytral infrastruktur i den delen av landet der Norge har mesteparten av sine strategiske interesser, og tilgang på naturressurser som er avgjørende både for suverenitetshevdelse og økonomi.

Sannsynligvis skyldes det et for nærsynt blikk på utformingen av politikk for fremtiden. Hvordan har egentlig dialogen med samfunnsliv og næringsliv i nord vært når denne planen ble utformet? Det eneste svaret fra finansminister Sanner er at regjeringen skal «kompensere». Det høres svevende ut, og ikke særlig betryggende.

Dersom ikke klimapolitikken er realistisk, målrettet og balansert, vil det være fare for varig splittelse i befolkningen. Ingen i nord går opp i giv akt for en politikk som ytterligere flytter på tyngdepunktet i demografien. Fra spredt bosetting til virkemidler som sender enda flere mennesker inn mot hovedstadsområdet.

Det er ikke en bærekraftig strategi for framtidens Norge. Hvis klimapolitikken blir enøyd, uten geografisk skreddersøm og fleksible ordninger på vegne av folk i distriktene, vil den ikke kunne vinne oppslutning.

Kommentarer til denne saken