– Nok en gang bekrefter regjeringen at de ikke har vilje til å bygge opp Hæren i Nord-Norge

Sandra Borch (Sp) (Foto: Lina Livsdatter)

Sandra Borch (Sp) (Foto: Lina Livsdatter) Foto:

Av

Den nye langtidsplane for Forsvaret er en videreføring av en pågående satsing på landets forsvarsevne, mener Regjeringen. Opposisjonen er ikke fornøyd.

DEL

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og statsminister Erna Solberg (H) la fredag fram et revidert forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Det skjer etter at Stortinget i vår sendte det første forslaget i retur til Bakke-Jensen med åtte krav til forbedringer.

Statsråden mener nå han har imøtekommet kravene, og at planen kan bli vedtatt i Stortinget i høst.

– Denne planen viderefører en helt nødvendig satsing på nasjonenes forsvarsevne, sa Bakke-Jensen

På en pressekonferanse fredag pekte han på negative utviklingstrekk i den internasjonale sikkerhetspolitikken, som stormaktsrivalisering, økt nasjonalisme og proteksjonisme.

– Vi må ta høyde for at den negative utviklingen vil fortsette også i våre nærområder, sa han.

16,5 milliarder

Den reviderte langtidsplanen legger, som i det opprinnelige forslaget i vår, opp til en budsjettøkning på to milliarder kroner i året over åtte år, med et realnivå som ligger 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i år.

I den nye planen har regjeringen tydeliggjort økonomien de første årene og tatt grep for å beskrive i klartekst hva som skjer de første fire årene. Tabeller skal forklare hvordan økte bevilgninger slår ut i årene 2021 til 2024, som er den første fireårsperioden.

Ett hovedkrav fra både forsvarsledelsen og opposisjonen har vært flere «folk på bakken». Men fra regjeringens side legges det ikke opp til noen opptrapping i antall, og budskapet er at dette er et budsjettspørsmål: Enten må man fylle på med mer penger eller ta bort noe annet i planen.

Det nye forslaget viser tydeligere hvor mye personell som kommer, hvor de settes inn og når de kommer.

Sjøforsvarets fartøyer

Den nye planen inneholder ingen store nysatsinger, men derimot flere detaljer om det som allerede ligger inne i planen. For Troms' del meldes det at Brigade Nord skal styrkes til å bli en mekanisert brigade med fire bataljoner, med tyngdepunkt i indre Troms.

Sandra Borch, Senterpartiets stortingsrepresentant fra Troms, er på ingen måte imponert over den reviderte planen.

– Det er ingen nye investeringer som vil styrke Forsvaret og Hæren i Nord-Norge. Og nok en gang bekrefter regjeringen at de ikke har vilje til å bygge opp Hæren i Nord-Norge, sier Borch.

Hun peker på flere konkrete krav fra Senterpartiet.

– Regjeringen tar fra Hæren deres helikopter på Bardufoss. Det er uakseptabelt. Vi ønsker å investere i dedikerte helikopter til Hæren i nord, sier Borch.

Høyres mann i Tromsø, Kent Gudmundsen, er i likhet med Borch opptatt av å få sikret helikopter på Bardufoss. Han har ikke gitt opp håpet om at det kan komme en løsning.

I forslaget til forsvarsplan heter det at man fra 2024 skal anskaffe helikoptre til spesialstyrkene. Disse også skal kunne benyttes av Hæren.

– Jeg ser fram til at saken skal behandles i Stortinget. I anskaffelsen til spesialstyrkene bør det være rom for at vi kan få på plass ekstra dedikerte helikoptere til Bardufoss, sier Gudmundsen til Nordlys.

Skal effektivisere

Regjeringen kommer på sin side med en avklaring når det gjelder Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur. Mens man i vår varslet at dette arbeidet skulle være sluttført fram mot 2024, slås det nå fast at et forslag til ny struktur skal leveres før 2022.

Også krav til effektivisering, både gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) og et eget effektiviseringsprogram i Forsvaret, vakte bekymring i opposisjonen.

Bakke-Jensen gir nå beskjed om hvilke felter han mener det skal være mulig å hente ut gevinst fra. Han peker på smartere innkjøp av materiell, mer «hyllevare», bedre utnyttelse av sivil teknologi og kostnadskutt på bygg og anlegg.

Korona og valuta

Den nye planen konkluderer med at Forsvaret har klart å holde seg operativt gjennom hele koronapandemien. Men virusutbruddet har hatt konsekvenser for budsjettene, både på pluss- og minussiden.

Mindre reising har gitt besparelser. Samtidig påløper til dels store kostnader for å opprettholde et strengt regime for smittevern blant vernepliktige og ansatte.

Voldsomme valutasvingninger etter virusutbruddet gjort budsjettarbeidet krevende. På kort tid har endringer i kronekursen gitt seg utslag i alt fra 1,5 milliarder kroner i minus i april til ingen utslag i august, sammenlignet med opprinnelige prognoser.

Løft for Hæren

Forsvaret vil de neste årene preges av at store nyanskaffelser, som kampfly, redningshelikoptre og maritime patruljefly, skal fases inn.

I den reviderte planen opprettholdes målet om å øke antallet årsverk med 2.500 innen 2028, mens antallet vernepliktige økes med 3.700 fram til 2028.

Bakke-Jensen lover dessuten at det fra 2024 skal anskaffes helikoptre til spesialstyrkene, men at disse også skal kunne benyttes av Hæren.

Etter fremleggelsen blir det et forhandlingsløp i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hvis de økonomiske rammene skal utvides, blir forsvarsplanen dessuten et tema i budsjettforhandlingene mellom Frp og regjeringspartiene.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken