Dette er grunnen til at skiforbundet vraker Tromsø som NM-arrangør: – Prekær situasjon

Marit Bjørgen på Storelva under NM på ski del II i 2011. Skidronninga fortsetter kanskje til NM i 2020, men det blir ikke gjensyn med Tromsø. Skiforbundet har vraket Tromsø som arrangør av stor-NM for alle nordiske grener på grunn av manglende storbakke i hopp.

Marit Bjørgen på Storelva under NM på ski del II i 2011. Skidronninga fortsetter kanskje til NM i 2020, men det blir ikke gjensyn med Tromsø. Skiforbundet har vraket Tromsø som arrangør av stor-NM for alle nordiske grener på grunn av manglende storbakke i hopp.

Artikkelen er over 2 år gammel

Tromsø hadde signalisert interesse for å arrangere et felles NM for alle nordiske grener i 2020, men Norges Skiforbund velger Lillehammer.

DEL

Styret i Norges Skiforbund har signalisert at man jobber for å arrangere et felles NM i nordiske grener i år der det ikke er OL eller VM.

2020 er første mulighet, og Tromsø og Lillehammer har vist interesse for å være arrangør. For langrenn er det snakk om NM del to, ikke del en.

Skiforbundet har nå valgt å gå videre med Lillehammer, noe de melder på egne hjemmesider.

Mangler storbakke

– Dette er kjempespennende for oss, og noe som vi har snakket om i mange år. Det er fortsatt mye arbeid igjen før dette er i boks, men vi er positive. Frem til høsten må vi gjøre et betydelig utredningsarbeid, sammen med både lokal arrangør og NRK, før vi kan konkludere at et felles NM i 2020 vil være økonomisk forsvarlig gjennomførbart. Dette arbeidet pågår allerede for fullt, og en endelig konklusjon vil bli tatt innen 1. oktober, sier arrangementssjef i Norges Skiforbund, Terje Lund.

Grunnen til at Tromsø vrakes er enkel.

«I tillegg til Lillehammer viste også Tromsø interesse for et felles NM i 2020, men i nord mangler det storbakke i hopp. Norges Skiforbund oppfordrer Tromsø derfor til å søke mesterskapet på ny ved neste anledning, sannsynligvis i 2024, når en hoppbakke er på plass», skriver skiforbundet på sin hjemmeside.

Dermed blir det ikke noe NM på hjemmebane med det første for tromsøgutten Johann André Forfang, som tok Tromsøs første vinter-OL-medalje i Pyeongchang i februar.

– Støtte fra landsdelen

For Turid Krudtå, leder i Troms Skikrets, var det en ventet melding fra skiforbundet.

– Ja, egentlig. Samtidig har man et håp helt til ting er avgjort, det er jo derfor man søker, sier Krudtå til Nordlys.

Hun bruker sterke ord om anleggssituasjonen i Nord-Norge som veltet Tromsøs sjanser i denne omgangen.

– Situasjonen er ganske prekær for hopp i Tromsø, Troms og Nord-Norge. Vi har ikke storbakker nord for Trondheim. Det er bred enighet i Nord-Norge om at vi skal jobbe for et hoppanlegg, som gjør at vi kan holde på løperne, også når de skal begynne på videregående skole. Vi må unngå at de må flytte for å hoppe i storbakke, sier Krudtå.

Ifølge tromslederen har også Nordland gitt støtte om et fremtidig hoppanlegg i Tromsø.

– Ja, det har de. Vi hadde møte med skiforbundet i helga, og snakket med Nordland da, og vi er enige om å prøve å samle oss om et anlegg. Hopp er ikke noen stor idrett, og det er kostbart å bygge hoppanlegg. Det er ikke realistisk å ha det overalt, sier Turid Krudtå.

Et anlegg på Kvaløysletta peker seg ut.

– Vi har hatt befaring med skiforbundet der da de var her oppe for å informere om NM 2020, og tilbakemeldingene var at det lå bra i terrenget og med bra vindforhold. Vi legger til rette med å opprette en komité som kan jobbe strukturert med disse planene. Ordfører i Tromsø, Kristin Røymo, har uttalt at hun er positiv, sier Krudtå.

Hun mener en storbakke i Tromsø vil åpne for langt flere muligheter enn bare NM.

– Et felles NM skal arrangeres hvert fjerde år, og en storbakke vil blant annet gi oss mulighet til å være en av arrangørene i Raw Air-konkurransen i Norge, som er et stort arrangement. En storbakke kan gi mange fordeler og bivirkninger også for arrangementer for andre idretter, som langrenn og kombinert, sier Turid Krudtå.

Økonomien er utfordringen.

– Man skulle hatt en rik onkel som sa han ville forskuttert i påvente av tippemidler, men sånn er ikke verden. Det må bli et spleiselag, og hoppanlegg koster mye, så vi må se på om det kan kombineres med andre ting, sånn at vi kan få helårsaktivitet som kan være med på å finansiere det, som vi ser med anlegg i Sverige og Finland, sier Turid Krudtå.

 

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken