Måtte avlive selen etter at den viklet seg inn i havsøppel: – Stammer fra norsk fiskeindustri

STORE SKADER: Slik så selen ut etter å ha viklet seg inn i et pakkebånd. Skadene gjorde at den måtte avlives.

STORE SKADER: Slik så selen ut etter å ha viklet seg inn i et pakkebånd. Skadene gjorde at den måtte avlives. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Disse bildene er tatt av en sel som Sysselmannen på Svalbard fant i Hamburgbukta, nordvest på Spitsbergen, tidligere i sommer.

Som bildene tydelig viser, er selen viklet inn i det som formodentlig er pakkebånd.

Skadene selen var påført som følge av havsøppelet, var så store at personell fra sysselmannen til slutt ikke hadde noe annet valg enn å avlive dyret.

- Nok et trist tilfelle

Fredrik Myhre, fiskeri- og havmiljørådgiver i Verdens naturfond (WWF), har tidligere sett bildene hos Svalbardposten, som omtalte saken først (krever abonnement). Han forteller at syn som dette dessverre blir stadig mer vanlig.

- Det skyldes at det er flere som bruker naturen og dokumenterer det de ser, men ikke minst skyldes det at omfanget av søppel i havet, bare øker. Det er lite - spesielt av plasten - som forsvinner. En del plast kan være over 400 år i havet før det brytes ned, sier Myhre til Nordlys.

- Dette er nok et trist tilfelle der dyrelivet i havet lider under menneskers avtrykk på naturen, legger han til.

Ifølge WWF havner det hvert år om lag 8,8 tonn søppel i verdenshavet. Om lag 15 prosent av det skyldes opp på strender over hele kloden. 15 prosent flyter rundt i sjøen, mens så mye som 70 prosent synker til havbunnen.

- Mange steder er havbunnen så dekket med plast at du ikke vil tro det. Det betyr at det vi ser i overflaten bare er en liten andel av søppelet som er der ute og påvirker hele økosystemet, sier Myhre.

LES OGSÅ: Aspaker vil ha fiskerne til å ta med seg søppelet

Plast i magesekken

Nyere forskning viser at mye plast som havner i havet, brytes ned i stadig mindre biter. Denne mikroplasten får dyrene i seg når de spiser annen mat - med potensielt fatale følger.

- Det legger seg en hinne av plast i magesekken på dyrene som gjør at næringsopptaket ikke fungerer. Slik tilfeller er også stadig mer vanlig og i verste fall resulterer det i døden. Det er påvist plast i magen på alt fra små plankton til de største hvalene, sier Myhre.

Ifølge tall fra WWF dør det hvert år rundt én million sjøfugl og 100.000 marine pattedyr som følge av forsøpling av havet, i tillegg til et ukjent antall fisk og andre dyr.

Zalo-flasker i sjøen

I forbindelse med oppryddingstokter på Svalbard, er det funnet mye etterlatenskaper fra fiskeindustrien, forteller han videre. Det dreier seg om alt fra nylonrester fra garn og blåser til Zalo-flasker.

- Vi lurte lenge på hvor disse Zalo-flaskene stammet fra. Så var det noen som oppdaget at noen fiskere bruker Zalo-produkter for å ta knekken på små oljeutslipp. Når de er ferdige med flaskene, har de gått over rekka på båten, sier Myhre.

Enorme mengder

Forurensingsrådgiver Solvår Reiten hos Sysselmannen på Svalbard, sier til Nordlys at det meste av søppelet som kommer til øygruppa, stammer fra norsk fiskeriindustri.

– Vi ser blant annet på fiskekassene som kommer flytende at det er norsk fiskeriindustri det stammer fra, sier Reiten.

Hun forteller at problemet globalt sett er så stort at noe må gjøres straks.

– Forsøpling av havområdene må tas opp globalt på et overordnet nivå, sier Reiten.

For å visualisere hvor stor problemet er, sier hun et det hvert år slippes ut fem plastsekker med søppel per 30 centimeter kystlinje i verden.

– Det er enorme mengder søppel som kastes på havet, sier hun.

Artikkeltags