Truer med å nekte Hurtigruten å legge til kai i Tromsø

VED KAI: Hurtigruteskipet «Vesterålen» lå i går ettermiddag til kai i Tromsø. Dersom ikke Hurtigruten og Tromsø havn blir enige, kan sistnevnte nekte rederiet å klappe til kai i Tromsø. Årsaken er strid om havneavgifter på fire millioner kroner i året.

VED KAI: Hurtigruteskipet «Vesterålen» lå i går ettermiddag til kai i Tromsø. Dersom ikke Hurtigruten og Tromsø havn blir enige, kan sistnevnte nekte rederiet å klappe til kai i Tromsø. Årsaken er strid om havneavgifter på fire millioner kroner i året.

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Tromsø havn truer med å nekte Hurtigruten å legge til kai om de ikke betaler regningene sine. Rederiet mener at de skvises for millioner av kroner.

Det er duket for et skikkelig havnerabalder mellom Hurtigruten og Tromsø havn, samt andre havner.

– Vi mener det handler om god forretningsskikk å informere kundene om hva de betaler for, sier informasjonsrådgiver Stein Lillebo i Hurtigruten.

Rederiet har fra nyåret nektet å betale havneavgifter ved flere norske havner, inntil de får en avtale med havnene og en innsyn og dokumentasjon på hva de egentlig betaler for.

Truer med anløpsnekt

Hurtigruten er pliktig til å anløpe 34 forhåndsavtalte norske havner i sin kontrakt med staten. Tross betalingsnekten de har innført, mener rederiet likevel at havnene har en mottaksplikt til å ta imot hurtigrutene mens forhandlingene pågår.

Men dette er ikke havnedirektør Halvar Pettersen i Tromsø enig i. Ifølge postgangen i saken, vurderer han også å nekte hurtigrutene å legge til kai, om rederiet ikke betaler regningene sine.

– Vi er i ferd med å få en juridisk vurdering av hvilken betydning en betalingsstans fra deres side vil kunne få for mottaksplikten. Dersom dette kravet fra Hurtigruten blir stående, gjør vi oppmerksom på at det vil kunne være et mulig tiltak fra vår side, skriver Halvar Pettersen i et brev til Hurtigruten 20. januar.

Tromsø landets dyreste

Tromsø havn er landets dyreste havn for Hurtigruten. Fire millioner kroner betaler rederiet årlig i havnerelaterte avgifter for å anløpe og ligge i ishavsbyen to ganger i døgnet.

Til sammenlikning er dette over én million kroner mer enn det koster rederiet å anløpe Trondheim, selv om en i Trondheim har en total liggetid på ti timer i døgnet.

Da den nye havneloven trådte i kraft ved årsskiftet 2010, skulle de generelle anløpsavgiftene ned, mens havnene skulle få inn sine inntekter basert på vederlag for de tjenestene de faktisk leverte.

– Vi hadde forventet at endringen skulle bety reduserte havneavgifter. Istedenfor har våre havneavgifter økt med 25 prosent siden den nye havneloven ble innført. Fra at vi brukte 73,4 millioner årlig i havneavgifter i 2009 til at vi i 2013 betalte over 92 millioner kroner i havneavgifter, sier Lillebo.

Prisverstinger i nord

Hurtigruten ønsker ikke å være med på å dekke utgifter som ikke angår deres aktivitet. Og de mener de har loven i sin hånd.

Rederiet har hatt en rettstvist med Stranda kommune om anløpsrelaterte avgifter som de mener Stranda fakturerte uten lovhjemmel. En sak Hurtigruten har vunnet første omgang av. Men som Stranda ennå har mulighet til å anke.

Hurtigruten gikk i fjor gjennom avgiftene de betalte i alle de 34 norske havnene de anløper – og har bedt om innsyn i fakturagrunnlaget og dokumentasjon for et tjuetall havner de mener stikker seg ut.

Verstingene på pris er de nordnorske havnene. Av de ti havnene som koster Hurtigruten mest per år, er åtte havner i nord: Tromsø, Bodø, Hammerfest, Vardø, Vågan, Harstad, Nordkapp og Båtsfjord.

Ønsker sentrale føringer

– Vi ser liten sammenheng mellom liggetid, tjenester og pris. Vi må, som andre, følge med på kostnadene våre og trenger vite hva vi faktisk faktureres for, og hvilke nivåer de ulike tjenestene ligger på. Vi skal betale, men vi skal betale det havnene kan dokumentere og sannsynliggjøre de kan kreve betalt for, sier Lillebo.

– Så langt er det kun et fåtall havner som gjør dette overfor Hurtigruten. Vi har tro på at denne gjennomgangen vil medfre en mer forutsigbar utvikling i havnerelaterte kostnader, og på et forhåpentligvis generelt lavere nivå, fortsetter han.

I utgangspunktet mener Hurtigruten også at det bør ligge noen sentrale føringer for rutegående fartøy som må anløpe havnene.

– I dag går 12 prosent av avtalen vår med samferdselsdepartementet med til å betale havneavgifter, sier Lillebo.

Ba om støtte

Havnedirektøren i Tromsø betegner Hurtigrutens fremferd i saken som «beklagelig».

– Det er ikke mange år siden rederiet ba om bidrag og støtte fra havnene og kommunene for å få statlig tilskudd, sier Halvar Pettersen i Tromsø havn.

Han synes det er synd at rederiet, etter å ha fått den statlige avtalen på til sammen over fem milliarder kroner, nå snur seg mot havnene og kommunene og mener avgiftene blir for dyre.

Pettersen sier videre at Hurtigruten skal få innsyn i dokumentasjonen for avgiftene.

– Den dokumentasjonen som ikke er taushetsbelagt, skal de få innsyn i. Det andre jeg har sagt i denne saken, er at når en kunde nekter å betale, er det andre måter å få inn pengene sine på, sier han.

Store investeringer

Pettersen sier at de 34 havnene som har fått dette brevet fra Hurtigruten nå tar saken videre gjennom sin organisasjon.

– Men hvorfor er Tromsø havn dyrest i landet for Hurtigruten?

– Det har jeg ikke noen formening å si noe om før jeg har sett bakgrunnsmaterialet deres, sier Pettersen.

– Men vi har investert i Tromsø sentrum for 240 millioner kroner i mudring og kaibygging. Hurtigruten er nok den største enkeltbrukeren av dette, selv om de ikke er den største bidragsyteren, legger han til.

Fikk «brått» brev

Havnedirektøren har ingen planer om å redusere avgiftene.

– Vi har vedtatte budsjetter og priser fra havnestyret, og ser ingen grunn til å gjøre endringer der, sier Pettersen.

Han synes også det er merkelig at de ikke hadde fått høre noe om dette før brevet om betalingsnektet kom.

– Vi hadde ikke hørt noe om denne saken før vi brått fikk dette brevet fra Hurtigruten, til tross for at vi i årevis har holdt til i samme bygg, sier han.

Artikkeltags