Nord-Norges EU-kontor visste ingenting om avgiftssjokket i transportsektoren

VISSTE IKKE: Hverken nåværende leder Trond Haukanes eller forrige leder Åsunn Lyngedal ved Nord-Norge Brusselkontor visste at transport- og finanssektoren (med flere) ville bli unntatt ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i nord.

VISSTE IKKE: Hverken nåværende leder Trond Haukanes eller forrige leder Åsunn Lyngedal ved Nord-Norge Brusselkontor visste at transport- og finanssektoren (med flere) ville bli unntatt ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i nord. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Nord-Norges eget Brusselkontor var ikke klar over at så mange sektorer kunne få økt arbeidsgiveravgift. LES OGSÅ:

DEL

Nord-Norge gir fem millioner kroner i offentlig støtte til landsdelens Brusselkontor. I fjor sommer var de uinformert om at tusenvis av arbeidsplasser i Nord-Norge kunne bli rammet i bransjer som transport, finans- og forsikring.

– Hvis noen satt og visste dette, har de ikke informert oss, sier Åsunn Lyngedal til Nordlys.

LES OGSÅ: Siv Jensen til Nordlys: – Dette er ingen bombe

LES OGSÅ: Slik ga de milliardregning til Nord-Norge uten forhåndsvarsel

– Ingen signaler om alle unntakene

Hun var leder av Nord-Norges Brusselkontor fra 1. juli 2011 til 1. september 2013.

– Vi visste at energisektoren var i fare, men det ble sagt at muligheten til statsstøtte var til stede i et annet regelverk om miljø- og energisektoren. Det ble vårt styre informert om, men det var ingen signaler hverken i ESA eller EU-systemet om at det skulle bli så mange unntak. Vi på Nord-Norge-kontoret ble aldri orientert om at de andre sektorene skulle bli unntatt ordningen, sier Lyngedal.

– Var det ikke deres jobb å vite dette?

– Vi visste at det kunne komme til å bli problemer i juni, og vi visste at Norge skulle i forhandlinger med EU, men vi visste ikke Norges standpunkt, sier Lyngedal.

– Jeg dro fra Brussel tidlig i juli og hadde ferie da dette ble sendt ut fra EU-kommisjonen.

Kjent sommeren 2013

Nordlys skrev i går at EU orienterte om unntakene i transport-, energi- og finanssektoren allerede i fjor sommer.

I EU-kommisjonens avgjørelse, med tittelen «retningslinjer for regional statlige støtte i perioden 2014 - 2020», står det at blant annet transport- og energisektoren vil unntas dagens ordning. Med andre ord lå disse sektorene allerede den gang an til å få 14,1 prosent arbeidsgiveravgift.

Men det var ingen ved Nord-Norges Brusselkontor som oppfattet at landsdelen hadde fått en milliardregning i fanget.

Lyngedal er usikker på om det hadde hjulpet om de hadde visst.

– Muligheten til å gi innspill er lav. Det er bare Norge som har mulighet til å forhandle med EU.

SE TV-DEBATTEN: - Med all respekt, dette er bare tull

Lederskifte

Mens den forrige og den nåværende regjeringa var opptatt med valgkamp, hadde også Nord-Norges Brusselkontor andre ting å tenke på da EU-kommisjonen og til slutt ESA meislet ut dokumentene som nå gir nordnorsk næringsliv en ekstraregning i milliardklassen.

Forrige leder Åsunn Lyngedal sluttet 1. september. Dagens leder Trond Haukanes begynte i jobben 1. desember.

I mellomtida vedtok ESA de nye reglene for regional støtte, som gir en milliardregning i fanget på nordnorsk næringsliv fra 1. juli i år.

– Jeg kan ikke si så mye om den jobben som ble gjort før jeg tiltrådte 1. desember, sier Haukanes.

NORDLYS MENER: Slutt å toe hendene, kjære regjering og Høyre- og Frp-politikere i nord fremstår som romsøppel

– Transport aldri tema

Statsviter og tidligere rådgiver ved Nord-Norges Brusselkontor, Andreas Østhagen, var konstituert leder i overgansperioden september til desember i fjor. Han bekrefter at transportsektoren ikke var et reelt tema, men sier det var på radaren som et usikkerhetsmoment allerede da.

– I løpet av høsten i fjor, spesifikt i spørsmålet om energisektoren og flyplassene, fulgte vi opp med den norske stat. Vi fikk beskjed om at Avinor ikke ville bli berørt. På energi-området var ting mer uklart. Vi måtte vente på forslaget fra EU-kommisjonen. Det kom rett før jul. Der leverte vi et høringsinspill om at det måtte opprettholdes lavere arbeidsgiveravgift for energisektoren, sier Østhagen til Nordlys.

Han sier de har vært på ballen og informert både norske myndigheter og sine eiere, de tre nordnorske fylkeskommunene, om det de visste.

– Usikker på konsekvensene

– Men dere informerte ikke næringslivet og offentligheten om de mulige unntakene da dere la fram det nye regelverket som en seier på deres nettsider 23. oktober?

– Vi var ikke sikker på konsekvensene. Vi sa fra til næringslivet i desember da EU-kommisjonen la fram sitt forslag om energisektoren. Men i oktober gikk man fortsatt og ventet på kommisjonens forslag. Vi informerte våre eiere og oppfordret fylkeskommunene til å mase på regjeringa, forklarer Østhagen om formuleringene på Brusselkontorets nettside.

Haukanes sier endringene for transport- og finansbransjen aldri har vært noe tema under hans ledelse. Haukanes forsto det slik at det kun var energisektoren som var utsatt.

– Transport- og finanssektoren har ikke vært et tema. Det er synd at man har kommet i den situasjonen at dette får konsekvenser for næringslivet i Nord-Norge. Nå må vi jobbe for å minske skadevirkningene i form av kompensasjoner, sier Haukanes.

– Har ikke informert

Styreleder for Nord-Norges Brusselkontor, fylkesrådsleder Thomas Norvoll (Ap) i Nordland, var også uinformert om at transport- og finanssektoren kunne bli rammet. Han plasserer ansvaret hos den sittende regjeringa.

– De har ikke sørget for å informere om det som var i emning, og de har ikke kommet langt nok i kompensasjonsordningene.

– Burde ikke dere selv ha informert næringslivet om dette?

– Det er ikke vårt Brusselkontor alene som har ansvaret. Det er regjeringa som har hatt kontakten med EU. Vi er nødt til å stole på regjeringa og de prosessene de kjører mot EU-systemet.

Artikkeltags