Jenter tar styringen i nord

TOK UTFORDRINGEN: Bygg en robot og programmer den til å følge en svart strek, lød oppgaven. Katarina Thraming fra Tromsø (tv) og Katrine Reisænen fra Vestre Jakobselv gikk i gang med byggesettet.

TOK UTFORDRINGEN: Bygg en robot og programmer den til å følge en svart strek, lød oppgaven. Katarina Thraming fra Tromsø (tv) og Katrine Reisænen fra Vestre Jakobselv gikk i gang med byggesettet.

Artikkelen er over 5 år gammel

– Ingenting tyder på at gutter er bedre enn jenter i realfag. Heller tvert i mot.

DEL

Se opp for disse jentene. Om noen år har de viktige jobber i Nord-Norge.

En av oppgavene lød: Bygg en robot, og be den til å gå etter den svarte streken. 50 jenter gikk i gang med byggesettet, og den kreative figuren lot seg styre.

Denne helgen har det boblet av entusiasme på Realfagbygget ved UiT Norges arktiske universitet. I stedet for å sutre over få jenter i realfagene, tok fakultetet grep. De oppfordret jenter i videregående skoler over hele landsdelen til å søke på en spennende weekend. Mange søkte, og 50 ble plukket ut til det første realfaglige jentetreffet.

Forelesere fra universitetet stilte opp, kvinner fra næringslivet og forskning med realfaglig ballast likeså. Det ble en helg fullpakket med spenning, muligheter og utfordringer.

– Jeg har bestemt meg for å studere realfag, det blir fysikk eller matematikk. Mulighetene på universitetet er flere enn jeg hadde trodd, ser Katarina Thraning fra Tromsø.

–Dette får meg til å ville vite mer. Her er mange spennende fag jeg kan tenke meg å gå videre på, sier Katrine Reisænen fra Vestre Jakobselv.

– Mange muligheter

I løpet av en langhelg fikk de 50 jentene en rekke forelesninger innen geologi, matematikk, informatikk, kjemi, fysikk, luftfart, teknologi og mye annet. De fikk treffe realister i spennende jobber.

Rektor Anne Husebekk ved universitetet er en av dem. Hun har selv bakgrunn innen biologi og medisin, og som forsker innen immunologi og samspillet foster/gravid kvinne.

–Med realfaglig bakgrunn åpner mange muligheter seg. Akkurat nå så skriker samfunnet etter ingeniører, men Nord-Norge har bruk for et bredt utvalg kompetanse, sa Husebekk og ønsket dem velkommen tilbake til UiT sammen med mange andre fra nord.

Finner olje

Julie Katrine Berg fra Alta valgte å studere petroleumsteknologi ved en tilfeldighet, og er nå petroleumsingeniør og avdelingsleder i Statoil i Harstad.

– Jobben går ut på å finne interessante reservoarer, ut fra de data som samles inn. Jeg jobber både på kontor i Harstad, og er så heldig å få være ute på plattformer i Barentshavet for å følge opp leteboring, fortalte hun.

Hennes råd til de 50 jentene var «Ikke hør på dem som sier at det ikke er bruk for det faget du velger».

Genteknologi

Gerd Nilsen var blant de første som studerte bioteknologi ved UiT, og jobber nå i ArcticZymes som er eksperter på genteknologi.

– Ut fra blant annet torsk og reke lager vi enzymer som er etterspurt over hele verden. Disse brukes blant annet i viktig sykdomfrskning, fotalte hun til de 50 interesserte jentene.

-Elsker fysikk

Sofie Næss studerer prosess og gassteknologi ved UiT, og anbefalte de 50 jentene å følge hennes valg.

– Jeg har funnet ut at jeg elsker fysikk. Studiet dreier seg nå mye om rør, og det som kan strømme i rør. Samt temperatur, trykk og pumper. Kjempespennende, sa hun. Næss røpet at hun som jente i et mannsdominert mulig kan møte rare holdninger.

– Jeg har opplevd at jeg overfor gutter må bevise at jeg er snart. Men her er generelt et svært godt miljø mellom studentene, og mellom oss og foreleserne, sier hun

Satellittbilder

Heidi Hindberg har doktorgrad i fysikk og jobber med analyse av satellittbilder ved Norut.

– Det er ingen grunn til å være redd for fysikk. Jeg jobber med en interessant blanding av matematikk, data, fysikk og statistikk, sier hun.

Hindberg henter ut informasjon fra satellittbilder, og ser blant annet om isbreene på Svalbard vokser eller trekker seg tilbake. Hun kan analysere snømengder, noe kraftselskapene ønsker å vite. Og hun har studert snøoverflaten i Antarktis, ut fra innsamlede data.

– Gjør det bedre

Hanne Sigrun Byhring er rekrutteringsansvarlig ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. I dag har fakultetet ca. 25 prosent kvinnelige studenter, målet er minst 40 prosent innen 2018.

– Det er ingenting som tilsier at en gutt er bedre enn en jente i realfag, snarere tvert i mot. Når først jenter søker seg inn på realfagene, gjør de det ofte bedre enn guttene, sier hun.

Byhring påpeker at realistene skal skaffe gode løsninger på vanskelige problemer, blant klimaendringen, og da er det viktig at alle de beste hodene deltar.

– Vi går glipp av gode forskere, siden jenter ikke tror de er flinke nok. Vår erfaring er at de absolutt er det, så det er ingen grunn til og ikke søke realfagene, sier hun.

Ved universitetets luftfartsfag, der man utdanner piloter, er det 15 prosent kvinnelige søkere.

– Vi skulle gjerne sett at søkermengden var mer likt fordelt mellom kvinner og menn, gjerne 50/50, sier avdelingsleder Håvard Mjøen. Han påpeker at all erfaring sier at jenter er like gode piloter som gutter.

Artikkeltags