Helse- og omsorgsdepartementet har derimot lagt ut en tekst skrevet av Norges sjømatråd, en interesseorganisasjon med hovedkontor i Tromsø som har som formål å markedsføre norsk sjømat i utlandet.
Teksten, som er lagt ut som offisiell informasjon på regjeringens internasjonale nettsider, går langt i å ufarliggjøre kostholdsrådene for laks og fet fisk, som i juni ble endret i Norge.
Maks to måltider
I Norge presiseres det nå at unge kvinner og gravide ikke bør innta mer enn to måltider fet fisk i uka. Endringen kom etter at det ble avslørt at norske myndigheter i 2006 ikke hadde tatt hensyn til anbefalinger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet.
På nettstedet government.com tar norske myndigheter likevel laksen kraftig i forsvar. I teksten, som ble publisert 21. juni, heter det først og fremst at norske myndigheter ikke advarer mot å spise norsk laks.
Den nye advarselen til norske kvinner nevnes etter en lang innledning om viktigheten av å spise fet fisk. Advarselen etterfølges av en presisering av at rådet baserer seg på et absolutt worst case-scenario.
«De som spiser mer fet fisk enn det som er anbefalt i vårt råd, er også på trygg grunn», heter det i skrivet, som også er publisert på fransk på nettsidene til den norske ambassaden i Paris.
Skrevet av sjømatrådet
Nå viser det seg altså at det ikke er Helse- og omsorgsdepartementets egne fagfolk som står bak skrivet. Det bekrefter seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Alexandra Reksten Tufteland.
- Norges Sjømatråd har skrevet artikkelen på Helsedepartementets nettside, men den er først kvalitetssikret av departementets fagavdeling i tråd med kostholdsrådene, sier Tufteland.
Norges sjømatråd er oppnevnt av Kyst- og fiskeridepartementet som regjeringens verktøy for å markedsføre norsk fisk. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) utgjør generalforsamlingen i interesseorganisasjonen, som har kontorer i 14 land over hele verden.
Tufteland hadde ikke anledning til å svare på flere spørsmål fredag kveld.
Lørdag kveld får Nordlys svar fra seniorrådgiveren, der hun skriver at Sjømatrådet 21. juni kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet med en oppfordring om å legge ut en engelsk versjon av myndighetenes presisering av kostholdsrådene vedrørende sjømat og oppdrettslags på regjeringens nettsider. Bakgrunnen for henvendelsen var at det samme dag i franske medier ble omtalt at norske myndigheter skulle ha uttalt at det er farlig å spise norsk laks.
- Sjømatrådet oversendte departementet en oversatt engelsk tekst som departementet kunne velge å benytte hvis ønskelig. Etter en grundig gjennomgang og kvalitetssikring av tektutkastet, inkludert sjekk mot Helsedirektoratets norske tekst, ble det konkludert med at teksten både faglig og språklig ville gi en korrekt engelsk versjon av Helsedirektoratets vurderinger på området. Teksten ble derfor lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets nettside.
Tufteland mener det ikke er uvanlig at Helse- og omsorgsdepartementet publiserer tekster organisasjoner har skrevet.
- Det er mange saker som involverer flere departementer og det er ikke uvanlig at departementet publiseres eller lenker opp til tekster som andre virksomheter eller departement har skrevet, etter at tekstene er gjennomgått og kvalitetssikret i departementet.
- En skandale
Det er forfatter og idéhistoriker Morten Strøksnes som har presset frem opplysningene. Gjennom sin avisspalte «Søkelys», samt flere leserinnlegg, har Strøksnes de siste ukene gått hardt ut mot Norges sjømatråd.
Han tordner mot at regjeringen lot interesseorganisasjonen skrive om norske kostholdsråd.
- Det er en skandale, også for Helse- og omsorgsdepartementet, at et statlig eid reklamebyrå for laks, altså Norges sjømatråd, får tilgang på den norske stats offisielle sider, for å gjøre en helseadvarsel om til en anbefaling om å spise mer laks. Dette er et alvorlig, men ikke enestående eksempel, på at lakselobbyens innflytelse har vokst over alle støvleskaft under fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, tordner Strøksnes.
I et leserinnlegg i Nordlys stilte han forrige fredag spørsmål til administrerende direktør Terje Martinussen i Norges sjømatråd om hvem som hadde forfattet informasjonen. Martinussen oppga ikke at sjømatrådet sto bak teksten, men skrev at «rådene, vurderingene og tekstene er norske myndigheters ansvar».
Strøksnes mener det kvalifiserer som blank løgn.
- Sjømatrådet som har et budsjett på mange hundre millioner kroner, har vokst seg så høye og mørke at det virker som de tror de kan slippe unna med hva som helst, inkludert ren løgn. Det trengs en grundig opprydning for å få dette miljøet ned på bakken og under kontroll, sier Strøksnes.
- Ikke våre råd
Det har ikke lyktes for Nordlys å få en kommentar fra Terje Martinussen, administrerende direktør i Norsk sjømatråd.
Kommunikasjonsdirektør Christian Chramer avviser at de står bak helserådene overfor internasjonale lakseskonsumenter. Sjømatrådet har kun stått for presentasjonen, sier han.
- Dette er råd fra Mattilsynet, matportalen.no og statlige, norske kostholdsråd. Oversettelsen til fransk og spørsmål-og-svar-stillingen er det riktignok sjømatrådet som står for, men vi gir ikke helseråd - verken til franskmenn eller den norske regjeringen. Det vil tydeligvis ikke Strøknes begripe, sier Chramer.
- Dere skriver at man er på trygg grunn selv om man spiser mer enn anbefalingen fra Vitenskapsrådet tilsier?
- Det er en fagdiskusjon du må ta med de som har skrevet kostholdsrådene. Det står for øvrig i de samme rådene at det største problemet ikke er at vi spiser for mye fisk, men for lite.
Tar avstand fra språkbruk
- Hvem tok initiativet til å få ut slike råd til forbrukere av norsk fisk?
- Det er i høyeste grad vi som fanger opp disse tingene. Vi er kontaktpunktet på vegne av norske sjømatbedrifter og -eksportører, og det er ofte vi som får spørsmål fra journalister, store dagligvarekjeder, importører og konsumenter. Å svare på disse spørsmålene er helt i tråd med sjømatrådets mandat, og er helt uproblematisk.
Chramer har lite til overs for at de blir karakterisert som løgnere av Morten Strøksnes.
- Vi driver ikke med løgn, det er helt grunnleggende for oss. Vi lever av troverdighet, og jeg synes Strøksnes' ord er svært sterk kost. Jeg skjønner at han har behov for å bruke en slik type retorikk, men jeg er svært uenig med ham og tar avstand fra slik type språkbruk, sier Chramer.