For hver krone Røkke taper i fiskeindustrien på land, tjener han sju kroner på havet

GEVINST: For hver krone Røkke (innfelt) taper på land, så tjener han sju kroner til havs, sier Svolværforfatteren Lena Amalie Hamnes, som nylig skrev kronikken «Sjøslag om fiskemilliardene», og står bak debattboken «Naken uten fisk». Bildet er fra Norway Seafoods anlegg i Hammerfest.

GEVINST: For hver krone Røkke (innfelt) taper på land, så tjener han sju kroner til havs, sier Svolværforfatteren Lena Amalie Hamnes, som nylig skrev kronikken «Sjøslag om fiskemilliardene», og står bak debattboken «Naken uten fisk». Bildet er fra Norway Seafoods anlegg i Hammerfest.

Artikkelen er over 5 år gammel

Men seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima mener Røkke ikke har spesiell stor avkastning på tråldriften sin.

DEL

For drøye tre år tilbake delte Aker Seafood virksomheten sin i to. Den mer ulønnsomme landbaserte virksomheten ble samlet i Norway Seafood Group, mens de mer lønnsomme trålerne med konsesjonene ble samlet i Havfisk ASA.

LES OGSÅ: Det er forskjell på pirater. Akkurat som på politikere.

– De siste tre årene har trålrederiet et akkumulert driftsoverskudd på rundt 260 millioner kroner, mens landanleggene hadde et underskudd på 31 millioner. For hver krone Røkke taper på land, så tjener han sju kroner til havs, sier Svolværforfatteren Lena Amalie Hamnes, som nylig skrev kronikken «Sjøslag om fiskemilliardene», og står bak debattboken «Naken uten fisk».

Hun mener det derfor er urimelig at det nettopp er kravet til lønnsomhet i landanleggene som er hovedargumentet når selskapet fritas for aktivitetsplikt, sentraliserer og legger ned virksomheten i blant annet Mehamn. Men det Hamnes brenner sterkest for i denne debatten er å få åpnet øynene på nordmenn om hva regjeringens forslag til opphevelse av tidsavgrensning på fiskekvoter og oppmyking av deltakerloven betyr.

LES OGSÅ: «Det er ikke bærekraftig å basere sin eksistens på å ha sugerør ned i lomma på milliardærer. Bare spør TIL»

– Det vil si at en gir fiskerettighetene i dette landet bort til et lite knippe redere for evig tid, fastslår hun.

Røkkes konkurrenter

Tromsøforskeren Edgar Henriksen ved Nofima mener imidlertid at heller ikke tråldelen av Røkkes virksomhet representerer noe spesiell god lønnsomhet.

– For de tre årene som Hamnes refererer til hadde Havfisk ASA en gjennomsnittlig totalrentabilitet (avkastning) under 5 prosent. Det er ikke spesielt mye, sier han, som mener det er en overdreven tro på lønnsomheten i trålnæringen.

LES OGSÅ: "Det er fiskeriministre som Ludvigsen, Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen som har sluppet Røkke til"

– Jeg synes også det er litt merkelig at en forventer at Aker, som besitter rundt 10 prosent av torskekvoten, skal løse alle de problemene knyttet til bosetting og sysselsetting som kvoteinnehaverne som besitter 90 prosent ikke klarer, sier Henriksen ved Nofima.

Noe av det som forundrer han mest med hele denne diskusjonen er at store deler av kystflåtens fangst i disse dager går uforedlet ut av landet – uten at dette i det hele tatt stilles spørsmål ved.

Han lurer på om det er kystfiskerens ikoniske status, som gjør at det nærmest er politisk ukorrekt å stille spørsmål ved om måten kystfisket er organisert er bra for resten av verdikjeden.

LES OGSÅ: Alf E: – Raner du en bank, blir du satt i fengsel. Raner du fisken fra Nord-Norge, blir du anerkjent av regjeringen.

Henriksen håper det pågående kystopprøret kan bidra til at en får en god og grundig debatt om organisering av næringen også med sikte på lønnsomme arbeidsplasser i fiskeforedling.

– De filetindustriselskapene som har gått best de siste årene er faktisk de som har kjøpt linefanget fisk fra kystflåten – og som ikke har leveringsplikt knyttet til seg, opplyser han.

Felles ressurser

Henriksen sier at i henhold til den lovpriste norske modellen, så skal bedrifter enten skal gå med lønnsomhet eller forsvinne. Tas det ikke tilstrekkelig hensyn til fiskeindustriens lønnsomhet, vil den gradvis bli nedbygd med de konsekvensene på kysten av Finnmark og i resten av landsdelen.

– Havressurslovens § 2 sier at «marine ressurser tilligger det norske folk i fellesskap». Det betyr at vi i fellesskap må kunne stille krav til at de forvaltes til felles beste for nasjonen. Og da er det kanskje betimelig å ikke bare stille spørsmål til Aker, men også til resten av fiskeflåten om de er organisert for å komme på land med fisken på en måte som siker best mulig lønnsom verdiskapning. Da må det kanskje stilles sterkere krav til flere enn Akers trålere når det gjelder kontinuitet og kvalitet, utfordrer Henriksen.

Sett på som redningsmann

– Hvorfor oppstår kystopprøret i Finnmark, og ikke i Troms eller Nordland?

– Det er et godt spørsmål, som en ikke kan gi noe enkelt svar på. Men Finnmark er nok det fylket hvor filetindustrien har vært aller viktigst. Da Røkke fikk tildelt kvoterettighetene ble han også solgt inn som en redningsmann. Det tror jeg er med på å lage det forventningsbruddet som en opplever, sier fiskerihistoriker Bjørn Petter Finstad ved Norges fiskerihøgskole UiT.

Det er lenge siden filetindustrien var en stor og viktig arbeidsplass.

– Den gangen den var det, så var det med subsidier og statsstøtte. Den tiden kommer ikke tilbake. Men det er likevel viktig at politikerne lytter til grunntonen i kystopprøret, sier Finstad.

Han mener også kystaksjonen har aktualisert interessen for fiskeri og kysthistorie.

– Og det er jo gledelig. Også fordi vi er i ferd med å avslutte et stort nasjonalt verk om Norges fiskeri og kysthistorie, som kommer ut i august og hvor Tromsø-miljøet har hatt en sentral rolle.

Artikkeltags