Gå til sidens hovedinnhold

«Når vi har det bra, flytter vi ikke»

Ungdommen vil ha mindre sutring og nedsnakking i nord.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Regjeringen har satt sammen et bredt panel med ungdom fra hele landsdelen.

Til sammen 50 unge har delt sine tanker om egen landsdel med Utenriksdepartementer (UD). De er mellom 16 og 27 år gamle. Flere er politisk engasjerte, aktive innen idrett eller kulturliv, eller i full sving som gründere.

Sammen har de lagd et veikart for framtida i nord. Det er til å bli glad av, her er det mye optimisme som gir håp for folk i nord - midt i ei dyster tid der pandemien herjer.

Det et ingen tvil om at de unge elsker landsdelen hele veien fra Pasvik til Bindal. Og at de som mener Nord-Norge ikke er et sterkt fellesskap kan ta seg en bolle. Derimot har generasjonen lite til overs for måten vi voksne snakker om Nord-Norge på. Mer om det senere.

Dette er et usminket og ærlig budskap. Til Oslo er beskjeden at nå er det nok av styrt sentralisering. De minner om at et land som ikke tar ansvar i nord svekker nasjonalfølelsen. Men hva er medisinen som virker? I alle fall ikke «nordområdene». Det skaper ikke identitet og begrepet bør avskiltes. I stedet mener de unge at det må handle om Nord-Norge og de som bor her. De trekker fram det samiske som en integrert del av nordnorsk virkelighet og selvbilde.

Dette har vært et grundig arbeid. Ungdommene er opptatte av egen medvirkning, psykisk helse, integrering, kultur og et velfungerende forhold til Russland. De vil ha mer politikk som møter dem på deres egne premisser.

Her kommer de med en rekke konkrete og jordnære forslag. For eksempel: Uten lys i svømmehaller og idrettsanlegg blir det heller ikke lys i husan. Det handler om likeverd også – hvorfor skal toppidrettsutøvere måtte dra sørover for å satse skikkelig? Utøvere må kunne bli gode i Nord-Norge uansett hvor de kommer fra. Bare se på Bodø/Glimt.

Så er det budskap med en høyere himmel – som at Bodø og Tromsø må slutte å være seg selv nok. Er de storebrødre som legger en vennlig hånd på skuldra til de minste? Hvorfor fikser ikke universitetene flere campuser på små steder? Ungdommen har merket seg at utviklingen går i motsatt retning. Hvis alle må flytte fra Vesterålen og Helgeland for å ta utdanning er løpet kjørt. Det taper også Bodø og Tromsø på. Da flyr den unge familien sørover når de først pakker flyttelasset.

Neste generasjon nordlendinger vil et grønt skifte og de vil ha Nord-Norgebanen. Og de ønsker seg et næringsliv basert på lokale fortrinn og ressurser. Det er godt tenkt. Arven etter Ottar Brox lever altså i beste velgående.

Virkelig interessant blir det når ungdomspanelet slår fast at vi må snakke om Nord-Norge på en annen måte. Det gjelder ikke bare makta i Oslo – men i høyeste grad oss selv.

De spør om man kan regne med å tiltrekke seg unge tilflyttere fra andre deler av landet hvis de blir fortalt hvor trasig alt er i Nord-Norge. Og svarer selv: Nei, fordi mange tror på elendighetsbeskrivelsene og at det er verre enn det er.

Det er også en pekefinger til oss i media – hvorfor må vi fortelle så mye som kan motet fra en ung nordlending i startgropa? Det skjer jo fine ting også, det finnes positive historier om lønnsomt næringsliv og kreative unge mennesker med masse kunnskap og pågangsmot, som trekker hjem etter noen år sørpå. Noen av dem for å starte bedrifter med mange arbeidsplasser.

Og når det er nedgang i befolkningen, holder det da at unge kvinner får beskjed om at de må bli for å gifte seg og få barn?

Og de voksne i nord – er vi gode ambassadører for landsdelen? Tja. De unge synes det er for mange sinte folk som burde ta ansvar for å snakke med hverandre – og om Nord-Norge - på en mer konstruktiv måte. Anbefalingen er klar – vi vil ha mindre krangling, mindre nedsnakking og mindre sutring.

Ungdommens resept er klar: Norge trenger ikke politikk for fraflytting av distrikter. Men en politikk for hjemflytting til distrikter. At utkanter tømmes for folk er nemlig ikke noen naturlov. Demografiske endringer og nedbygging av distrikter avspeiler politiske beslutninger – de er gjennomført av mennesker – og de kan endres av mennesker. Det er bare å slippe ungdommen til. Det står fint oppsummert fra dem selv - ” når vi har det bra, flytter vi ikke”.

Kommentarer til denne saken