(Nordnorsk debatt)

Da er nok en sykkeltur tilbakelagt gjennom Tromsømarka, som fremstår ryddig og velorganisert og ei bymark det omsider er lov å være stolt av.

Det skyldes det gode og kontinuerlige arbeide som legges ned av alle involverte aktører, kommuneansatte og private entreprenører og en kan «slå seg for brystet» og gi uttrykk for at den kan omtales i samme divisjon som Bodømarka.

Tro meg, da har den virkelig nådd et skikkelig kvalitetsnivå.

Jeg observerer med glede hvordan den brukes av gående, løpende, personer i rullestol, hundeeiere (med og uten hundepose), frisbeebrukere, barn og oss syklister av alle kategorier, samt snart – skiløpere.

Mye av «skylden» for dette kan legges på én person og hans kolleger og samarbeidspartnere.

Nå må noen snart få stoppet denne mannen før han, i samarbeid med nøkkelpersoner i DREIS, Bydrift og lokale entreprenører, snur opp ned på hele Tromsømarka og øvrige friluftsområder.

Hvem tror han at han er, denne innflytteren fra Oslofjordbotn som har kommet hit til Tromsø og snudd helt opp ned på våre friluftsområder, på Tromsøya, fastlandet og Kvaløya?

Selv om han er gift med ei Tromsø-jente, gir det ham intet frikort til å utvikle våre nærområder til en oase for byens befolkning.

I tillegg tar han seg den frihet og frekkhet å opptre løsningsorientert og ubyråkratisk, sammen med sine medkonspiratører i forannevnte organisasjoner.

Hvor skal dette ende?

Denne måten å handle på, skaper usikkerhet i andre miljø og kan definitivt føre til psykiske belastningsskader for enkelte.

Hva opplever en når man ferdes i disse friluftsområdene?

Jo, vennlige mennesker som hilser og smiler til hverandre på stier og fra benker. Ei betenkelig utvikling som i tillegg fører til bedre folkehelse, både psykisk og fysisk.

Forleden så jeg et intervju med vår ordfører, som fortalte oss at det var vedtatt å etablere et nytt, slagkraftig finansmiljø i byen. Dette skal resultere i en rekke nye arbeidsplasser med mange nye medarbeidere.

Slik som friluftsområdet i og rundt Tromsø fremstår, vil det være svært positivt for rekruttering av kompetent arbeidskraft – både ved ånden og ved hånden – til byen.

Vi kan ikke skilte med sol og badetemperaturer som i andre deler av verden, men vi har en unik fordel i våre bynære områder. Områder av en slik kvalitet at de vil trekke ønsket arbeidskraft innen en rekke kategorier til byen.

Våre frilufts og rekreasjonsområder er svært viktige for de som måtte ønske å vurdere Tromsø som et fremtidig bo og arbeidssted.

Denne utviklinga av våre nærområder har tydeligvis både motstandere og tilhengere. Derfor må det avklares.

Skal denne mannen og hans medsammensvorne stoppes, eller kanskje enda bedre – klones.

Takk til Henrik Romsaas (som også gir begrepet «Duracellkanin» et ansikt).

Stor takk også til nøkkelsamarbeidspartnere i DREIS, Bydrift og lokale entreprenører for at dere gjør jobben deres med smil og kvalitet.