Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 3The Killer fokuserte for lite på seg selv

Artikkelen er over 8 år gammel

Underlig konsert fra rockens første villmann.

Jerry Lee Lewis på Døgnvill ble en underlig opplevelse. Hovedpersonen selv var det mer futt i enn forventet, men summen av opplevelsen var dessverre ingen høydare.

Døgnvill har etter hvert hentet flere av rockens største legender til Tromsø. Ikke alle har vært like vellykket og spesielt Brian Wilson og Sex Pistols tråkket på sitt gode navn og rykte under konsertene sine på Valhall, mens John Fogertys besøk i 2011 må ses som det største unntaket fra den snart gjeldende regelen.

Det var derfor med en blanding av glede og skepsis jeg mottok meldingen om at rock'n'rollens første villmann skulle komme nordover.

Pioner

Jerry Lee Lewis er en av de virkelig pionerene for rockabilly spesielt og rock generelt. På slutten av 50-tallet var han den artisten som var nærmest å måle med Elvis Presley i populartitet, og i dag er han den eneste gjenlevende av Sun Studios legendariske Million Dollar Quart, som er ansett som verdens første supergruppe og som foruten Lewis og Elvis, besto av Johnny Cash og Carl Perkins.

Til tross for en svært utsvevende livsstil må The Killer kunne kalles en virkelig "survivor" og under konserten på Valhall viste han at hans synger og spiller bedre enn han ser ut per i dag.

Koftekledd rocker

Etter at hans søster, tromsøvennen Linda Gail Lewis, hadde åpnet ballet med fem låter sammen med sin datter og tre musikere fra byen, entret Lewis' backingband scenen, anført av den jevngamle og mangeårige samarbeidspartnerren, Kenny Lovelace.

Publikum ble likevel holdt på pinebenken i tre låter til før amerikaneren satte seg på pianokrakken, ulastelig antrukket i kofte.

Da var halvparten av den tilmålte tiden allerede spist opp uten hovedpersonen selv på scenen.

Med Down The Line setter han med en gang skapet på plass, og viser at han fortsatt både synger og spiller piano svært bra, til tross for at han, forståelig nok, er blitt mye mer stasjonær i stilen.

Rockens standardlåter

Låtmaterialet som serveres må dog kunne karakteriseres som skuffende, da det blir mye fokus på rock'n'rollens standardlåter med hits fra artister som Little Richard, Chuck Berry og Hank Williams.

Lewis hadde rett og slett for lite fokus på seg selv.

Da han til slutt disket opp med Great Balls of Fire og Whole Lotta Shakin' Goin' On gjorde han store deler av Valhall om til et gedigent dansegulv, og først da blir det virkelig kult å se den levende legenden. Men det ble både for lite og for seint for den helt store konsertopplevelsen.

Kommentarer til denne saken