Terningkast 4: Sjarmerende upretensiøst fra Herreløse

SJARMTROLL: Herreløse tar ikke seg selv så blodig seriøst, noe som oppleves som særdeles forfriskende i dagens musikklima.

SJARMTROLL: Herreløse tar ikke seg selv så blodig seriøst, noe som oppleves som særdeles forfriskende i dagens musikklima.

Artikkelen er over 4 år gammel

HERRELØSE "Kall det hva du vil"

DEL

Herreløse representerer mye av essensen av norsk hiphop. Det har tatt dem 13 år (!) å få ut debutalbumet, men i denne sjangeren stresser man ikke med slikt. De har i stedet bygget opp ryktet sitt som en meget habil livegruppe i undergrunnen, og har rukket å bli en trio siden oppstarten. Hva mer er, representerer Herreløse også noe av det viktigste som er i ferd med å forsvinne fra dagens hiphop-scene. Senka skuldre og glimt i øyet. Alt trenger ikke å være blodig alvor og løsninger på verdensproblemer.

Hiphop kan fremdeles være gøy, og det skinner gjennom på Kall det hva du vil. Du skal være bra kynisk om du ikke blir i godt humør av Gratulerer med da`n og den herlig fengende Skam. For å ikke snakke om Dårlige Vaner med OnklP og sampling av Jokkes Billig Lykke. Jeg sier ikke at de bare våser, det er gjort med hjertet og uten at de fremstår som pretensiøse tullinger, noe som begynner å bli et problem i norsk hiphop.

Det betyr ikke at gutta er inne i Erik og Kriss-territoriet, tenk heller Jaa9 og OnklP. Det lyriske holder stand og når de går hardt, så går de virkelig hardt. Åpningssporet Viking og Knus en gitar er eksempler på det.

Det er likevel sånn at guttene følger med i tiden, dessverre må man nesten si i dette tilfellet. De gjør noe spede forsøk på å ta opp kampen med de mer «seriøse rapperne» og prøver å lage «seriøse raplåter», og det er de låtene som trekker ned på albumet som helhet. Det handler om å spille på sine styrker og drite i hva resten gjør. Disse alvorslåtene, les tittelsporet, Kan du se oss og singelen Narkotika, føles påtvunget og unaturlige. Noe de følte de måtte ha med, men ikke nødvendigvis klarte å dedikere seg helt til.

Hiphop Norge er bittelite og vi trenger flere som artister som Herreløse somholder det ekte. Det blir for kjedelig om alle rapperne skal konkurrere om Spellemannpris for beste tekstforfatter og respekten til kredible anmeldere som «egentlig ikke like hiphop». Jeg heier på Herreløse, jeg.

Artikkeltags