Terningkast 5: Rocka førsteelskere

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

The Considerate Lovers - The End

DEL

The Considerate Lovers viste allerede på sin aller første konsert at de var noe utenom det vanlige. Selv ramlet jeg innom Kaos denne høstkvelden i 2005, bare for å sjekke ut to nye lokalband, og det er langt fra bestandig at slike konserter blir enormt minneverdige. Man har nesten utelukkende lave forventninger, men håper likevel å se et eller annet glimt av talent. The Considerate Lovers var band nummer to ut etter noen jeg ikke husker hva het (og som jeg ikke tror eksisterer lenger i dag), og snakker om rocksjokk. På scenen stod fem unggutter og freste ut sju låter på under en halvtime som det luktet både fugl, svidd og talent av på én og samme gang. Mye har skjedd siden den gang. Bandet har vunnet Zoom i Tromsø, de har spilt masse live, både innen- og utenbys, de har flikket med demoinnspillinger, og de har skrevet låter. Masse låter. Og utrolig mange bra låter. Med så mye talent var det derfor svært betryggende at de valgte å dra til et av landets mest velrenommerte studio når de først følte seg moden nok for skiveinnspilling, nemlig Athletic Sound i Halden, der band som Madrugada, Ricochets, Raga Rockers, Motorpsycho og BigBang har spilt inn flere av platene sine. Og det høres.

The End yter heldigvis låtene masse rettferdighet, samtidig som produsent Sven Olsen har klart å bevare det litt uflidde live-soundet som dette bandet kler bedre enn det glatte og polerte. Men, som det har vært fra dag én med The Considerate Lovers: Det er låtene som imponerer mest, og selv om det hele veien er en soleklar, rød tråd i det de driver med, hører man likevel referanser som spenner relativt bredt; fra opplagte Nick Cave & The Bad Seeds, The Gun Club og The Reigning Sound til møkkete blues, bøyd country og vrengt gospel. Man hører at dette er en gjeng som har en åpenbart stor elsk til musikk, og som dermed henter, napper og stjeler vilt fra hele samlinga si, før de kjører alt gjennom The Considerate Lovers-filteret.

Ei innvending jeg allerede har hørt mot skiva er at den er for kort, men det er bare tull. For det første selger de den som en mini-LP. For det andre inneholder den åtte låter. For det tredje varer den mange sekunder lenger enn Raga Rockers' fullengder Maskiner i Nirvana, og det er jo ingen som klager på den i dag? The End er et helstøpt og solid album, og i farten sliter jeg med å hoste opp en tittel fra noen band bosatt i Tromsø som har hostet opp noe som er overlegent mye bedre. I så fall må vi en god del tiår tilbake.

Artikkeltags