Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 1Punk Prix

Artikkelen er over 13 år gammel

Crash! - Crash!

Det er vanskelig å holde seg alvorlig når et band erklærer seg som punkrockere, har deltatt to ganger i Melodi Grand Prix, ser ut som en Kristian Valen-parodi på babypunkere og debuterer med ei plate der de covrer artisten Pink. Nettopp av den grunn vekker de en slags trasshet i meg som gjør at jeg faktisk vil ta bandet på alvor. Faen, det må da være noe her, liksom?

Akk, så mange ganger man skal ende med å si «at man aldri lærer!». At man skal fortsatt skal gå på smell etter smell i sin iver etter å være åpensinnet.

Crash! er for punken det Wig Wam er for glam/heavy metal (og de er faktisk på samme selskap), med den ene forskjellen at Wig Wam er et band som innerst inne vet at det de driver med er tull og tøys. Det tror jeg ikke Crash! mener om seg selv, og det gjør bare det hele enda tristere. For her er det absolutt ingenting å hente. Dette er bare et tomt skall. Det er rock laget på juleverkstedet, og produsert via en tidsmaskin fra de grelleste deler av åttitallet, for det høres ut som noe Ole I'dole skrota i spesialavfallsbøtta i 1983 med ildtang og neseklype. Og jeg er fullstendig uinteressert i at de er flinke å spille. Mengele var jo en flink lege. Han var derimot ikke kul.

Dette bandet er det vrient å se noen nytteverdi for i det hele og store, uansett innfallsvinkel. Kanskje man kan koke såpe på dem? Det hadde i så fall vært et progressivt kvantesprang.