Ok, jeg skal innrømme det, jeg overdrev litt med overskriften, men likte ordspillet litt for godt for å kaste det i søpla. Sannheten er at førsteinntrykket av skiva var veldig øreknusende. At albumet skulle framstå som noe av det mest masete og slitsomme jeg har utsatt ørene mine for hadde jeg ikke forventet – jeg hører tross alt på masse ekstrem metal.

Men sånn var det helt fram til fjerde gjennomlytting (ved første lytting trodde jeg ikke at jeg skulle klare så mange runder med den.) Men vi ble bedre venner etter hvert – Jeg, Kenneth, Beatrice og Violeta. Skiva er nemlig et konseptalbum – en romantisk tragedie – og den første av i alt tre som skal omhandle dramaet rundt de tre nevnte personene etter at Kenneth kidnapper sin egen datter.

Dette er bandets sjette studioalbum. Jeg har aldri vært noen fan, men jeg har heller aldri hatt noe imot dem. Jeg er en Nysgjerrig–Per og så bandet live flere ganger i forbindelse med deres første album. Men så falt jeg ifra. Tom Waits–referansene trekker opp, men Balkan–inspirasjonen trekker tilstrekkelig ned til at jeg ikke er å regne som en Kaizers-entusiast.

De beste låtene er de to singlene pluss Diamant til kull og Psycho under min hatt. Spesielt radiohiten Hjerteknuser falt i smak for min del. Det er nok eneste låt som vil følge meg videre etter jobb, men jeg syns den er bedre i coverversjonen til konkurransevinneren Moi. På Svarte katter & flosshatter får de hjelp av Stavanger Symfoniorkester. Resultatet er potensiell filmmusikk.

Det starter med et sårt piano som sender tankene mine til America Beauty, men når symfoniorkesteret setter i gang lyden til Sirkus Meranos elefantnummer er vi nær soundtracket til neste James Bond-film. Skiva blir bedre mot slutten etter en masete første halvdel, men det holder ikke helt inn.

Den avsluttes av den dørgende kjedelige og – musikalsk– helt unødvendige Sju bøtter tårer er nok, Beatrice. Tekstmessig legger den dog grunnlaget for de to neste skivene i trilogien. Det er nemlig her mor Beatrice bestemmer seg for å hevne seg ovenfor Kenneth og ta tilbake sin datter.

Alt i alt er Violeta Violeta Vol. 1 den beste skiva til Janove og hans spellemenn siden debutskiva Ompa til du dør.