Terningkast 5: Opp i eliten

Av
Artikkelen er over 8 år gammel
DEL

Vishnu har til tider vært et frustrerende band å følge. Helt siden de dukket opp på byens mindre scener for flere år siden viste de nemlig at de helt fra starten av var i besittelse av et voldsomt potensial. Også gikk det litt tregt med gutta.

Selv om de vant Zoom og ble tildelt en del oppmerksomhet sto bandet lenge på stedet hvil. Også må fuglene vite hva de har hatt i drinkene sine, for med Outskirts Of Love har de brått tatt steget helt opp, og dét på nær sagt alle felt.

Rent teknisk har de gått fra å være noen talentfulle gutter og til å forløse det ut i noe av et komplett band. Rytmeseksjonen er tett som en plombert banksafe og inn fra høyre har de fått Stian Grønbeck (fra Elias Jung) på tangenter og kor. Sistnevnte har løftet bandet opp mange hakk. Soundet er mye større, variasjonen på låtene mer tydelig og det hele virker med ett atskillig proffere. Og vokalist Tor Thomassen har også gått fra å være en lovende sanger med i overkant mange Jim Morrison-komplekser til å bli en autoritær frontfigur som synger med velbegrunnet pondus og egenart. Også har de noe så sjeldent som en gitarist med masse signatur og egne ideer. Tom Hansen slynger ut kaskader av velklingende fuzz og klimprende ørebalsam på et såpass høyt nivå at jeg til og med kunne tenkt meg å høre enda mer av ham på det ferdigmastrede produktet. Det er i det hele tatt et godt, gammeldags, sammenskrudd band der klisjeen om at summen av hver enkelt komponent blir høyere enn det straighte, matematiske regnestykket.

Det beste og mest gledelige med deres fullengderdebut er uansett det jevnt over utrolig høye nivået på låtene deres, som er både varierte og samtidig har en flott, blå og mørk tråd. I en herlig brytning mellom møkkete og kølmørk rock (tenk Nick & The Bad Seeds i 80/90-tallsskiftet), psykedelisk blues (The Gun Club), grovskåren soul (My Midnight Creeps) og rotløst dirrende frustrasjon (à la The Stooges Fun House) meisler Vishnu ut sin egen rock, som på toppen av det hele er mesterlig rattet sammen av deres genrebrødre og partners in crime, Frode Jacobsen og Alex Kloster-Jensen. Ingen låter nevnt. Ingen glemt. Jo, faen. Jeg må nevne Bitter Moon, der gjennomgangslinja er hentet fra en av mine favorittekster fra mørkets fyrste Townes van Zandts epos av en hangoverlåt Rake: «And even the moonlight is blinding». Ah!

Dette er ikke en gjeng lokale amatører. De har derimot blitt et forferdelig bra rock¿n¿roll-band mange i landet burde sjekke ut. Outskirts Of Love er rett og slett den beste rockskiva som er laget i Tromsø. Intet mindre. Velkommen opp i eliten, gutter.

Artikkeltags