Terningkast 3: Hva i huleste skjedde med Kaizers Orchestra?

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Ingen verdig avslutning fra rogalendingene.

DEL

Kaizers Orchestra er ute med sitt tredje album i sin omfattende plate-triologi. Violeta Violeta Volume III er finalen på bandets mest ambisiøse prosjekt noensinne. I løpet av to år har rogalendingene produsert tre album. Og da kan det brått bli prioritert kvantitet fremfor kvalitet...

Utenfor sine egne rammer

Men Kaizers er jo ikke kjent for å slurve. Med gullåter som blant annet Maestro, Prossesen og Hjerteknuser er de kanskje det fremste rockbandet i Norge, og uten tvil det heftigste live-bandet i landet.

Men i dette albumet går de lang uten for sine egne rammer. De har gått nye veier med sin sigøynermusikal, og av og til er det som å se på film uten bilde. Er jeg på tivoli, eller kanskje midt i en polka-dans fra Tsjekkia?

Når låtene har en gjennomsnittslengde på seks minutter blir det i drøyeste laget. Langtrekkelige sanger krever at materialet er så godt at lytteren glemmer at tiden går, og det er strengt tatt ikke tilfellet på denne plata.

Låtene innholder et tusentalls passasjer, og rytme og melodi skifter fortere enn hva jeg faktisk er kapabel til å registrere. Kaizers prøver hardt. Virkelig. Det skal de jammen meg ha.

Kreativt

Det folkekjære bandet kan hvertfall ikke dømmes for laber kreativitet. Kaizers har bært sitt særpreg helt siden bandets fødsel i 2000.

Når det er sagt, serveres det her på en noe annerledes og rar måte enn tidligere. Denne plata blir rett og slett en kjedelig og snodig blanding av musikk.

Skiva er spesiell, og midt i plata savner jeg gamle Kaizers. Pumporgelet drukner fullstendig i 64 musikere fra Stavanger Symfoniorkester som for så vidt gir albumet mer tyngde. Dessverre forsvinner noe av det som kjennetegner Kaizers aller mest.

Ingen verdig avslutning

Når kanskje landets største rockband kommer ut med sitt siste album før en lang pause, burde det innholde den innerste benmargen. Få lytterne til å skrike etter mer.

Jeg har forståelse for at det er vanskelig å grave frem inspirasjon til å lage tre plater på to korte år. Det er et gigantisk arbeid. Men Violeta Violeta Volume III ble utdratt og teaterlignende fra et band som ellers er så solid og stødig at de ikke trenger å eksprimentere med mer enn det de faktisk består av fra før.

I løpet av to år har rogalendingene produsert tre album. Og da kan det brått bli prioritert kvantitet fremfor kvalitet...

Artikkeltags