Her er fallhøyden stor, men resultatet er blitt strålende

Av

Kjell Moes jazzanbefaling.

DEL

Nordlys + ut påsken for 100 kr!

Hilde Hefte fra Kristiansand gjør det ikke lettvint for seg selv. Verken på sitt forrige album, kritikerroste An Evening in Prague (2007), men som fortsatt står seg blant norske jazzvokalplater. Eller som her - der hun går til den motsatte ytterligheten.

Nedstrippet

Den gang stilte hun opp med et helt tsjekkisk symfoniorkester i ryggen. Denne gangen opptrer hun enten helt a cappella, eller med bare en enkelt medspiller på harpe, piano eller bass. Sjelden opplever en musikk som er så strippet for uvesentligheter og staffasje som tilfellet er her.

Her står en ovenfor musikk der Hefte i all sin nakenhet står frem med sin utrolige musikalitet, sin originalitet og sin dristighet. Her er fallhøyden stor, men resultatet er blitt strålende.

Valget av medspillere er som alt det andre - dristig og spennende. Mest imponeres en kanskje av Sidsel Walstad, ikke bare fordi hun spiller et uvanlig jazzinstrument, nemlig harpe, men fordi hennes spill i My Romance er utrolig vakkert og velkonstruert.

Gode medhjelpere

Dristigheten preger også velutdannede Hildes valg av melodier. Bortsett fra et par klassikere som But Beautiful og My Romance går hun langt utenfor allfarvei i sitt valg av sanger.

Ofte lekne og spretne på en måte som gir henne anledning til å vise sin spesielle vokalteknikk, men like gjerne sanger som er strippet til benet for all slags kommersialisme og lettvintheter.

Til den klassen hører både de to svenske folkevisene Visan från Utanmyra og Jag vet en dejlig rosa, sambaen O Pato og White Night som hun selv har skrevet sammen med Jon Larsen (Hot Club de Norvége). In Germany Before the War (av Randy Newman til ettertanke), Mercy Street (av Peter Gabriel) og Danny’s All-Star Joint (av Rickie Lee Jones) er ikke nyheter, men fremført med Heftes idérike personlighet, blir det som nyskapninger, alt sammen.

Hilde har hatt gode hjelpere i nærmiljøet, både fra sin sønn, produsenten Simen Hefte Endresen, og piano- og arrangørvennen Egil Kapstad.

Artikkeltags