Terningkast 4: Godkjent, musikalsk gladvold

Skambankt

Skambankt Foto:

Skambankt profitterer på å spille live.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Skambankt er et band som profitterer på å spille live. På plate kan det virke noget langdrygt og monotont, men de er alltid gøy å se på ei scene. Og de kan sine saker. Til tider er det så stramt at man mistenker dem for å bruke playback, men de kødder jo ikke med oss, tross alt. De er bare veldig gode til det de driver med.

«Anonyme hatere» er et opplagt og bra valg som førstelåt, men andremann ut, «Skambankt», åpningssporet på den ti år gamle debutskiva, har alltid vært en favoritt for undertegnede, der låten kverner avgårde, med lag på lag av Gibson SG-vegger. Da skal man være ganske surpomp og allergisk mot rock for ikke å få noe ut av det.

Og de har dreis på publikum, selv om det er relativt tidlig på kvelden (de gikk på 19.15). Likevel merker man at publikum ikke er helt øl-mørne, blant annet i et halvveis vellykket forsøk på å dra i gang en klassisk mosh pit (slå det opp på nettet, om du ikke henger med), et triks som som oftest fungerer optimalt på klubb, nærmere midnatt.

Det var et trivelig rumpespark man fikk tidlig på kvelden, selv om det aldri lyktes å få massene til å eksplodere. Dessuten hadde de nok vært tjent med å spille et kortere sett. 65 minutter er i overkant, og deler av publikum slet etter hvert åpenbart med å holde fokus. Likevel: Mer enn godkjent, og sånn bare for å være han masete hakk-i-plata-fyren: Børge Henriksen er så bra trommis at jeg lett hadde kjøpt ei soloplate av ham – uhørt –, om det så bare var trommegjengiving av telefonkatalogen (for dere som er så gamle at dere husker hva dét var for noe. Igjen: Slå opp på nettet!). Sterk firer.

Egon Holstad

Det var et trivelig rumpespark man fikk tidlig på kvelden, selv om det aldri lyktes å få massene til å eksplodere.

Artikkeltags