Terningkast 5: Fortsatt like suveren

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

ROGER ALAN WADE - «Stoned Traveler»

DEL

I vakuumet etter Johnny Cash er det ikke mange nye talenter som har dukket opp på plate, og som samtidig har føltes ordentlig viktig. Roger Alan Wade er et av unntakene. Hans helt idiotisk forbigåtte All Likkered Up fra 2005 var ei av årets beste skiver det året, og så avgjort den beste countryskiva. Den ble ikke en gang gitt ut i Europa. Skammelig. Heldigvis finnes det noe som heter import og internett.

Mens forgjengeren var sterkt preget av en artist med den ene foten langt ned i avgrunnen, virker det som om Wade denne gangen er mer sjelelig friskmeldt.

Tekstene er likevel kronisk nådeløse og rett på spikerhodet, og viser at han på ingen måte har tenkt å gå i kloster med det første. Loneliness Is My Only True Friend kunne vært signert Kris Kristofferson på ei av hans beste skiver, The First Time I Saw Waylon er en av de tøffeste hyllester jeg har hørt på år, og Cohare Cohares hadde uten problem stått rygg mot rygg til samtlige låter på Springsteens Nebraska.

Og i disse tider da kritikk av USA nesten er søvndyssende kjedelig og forutsigbart, er det befriende å høre Roger Alan Wade overgå dem alle i den suverene Brainerd Road/King Fish Blues. Og hvorfor har ingen tenkt tanken på å omskrive Johnny Cash' genistrek A Boy Named Sue til – hehe! - A Sioux Named Boy?

Og slik kunne jeg fortsatt. Skiva er rett og slett spekket med briljante låter, fremført nedstrippet, rufsete, akustisk og svært umiskjennelig «wadesk». At skiva kun finnes for salg digitalt er derimot ikke lett å skjønne seg på, men den er nå iallfall dét, da, og da har man ikke noe valg.

Finnes foreløpig både i butikken til iTunes og Amazon. Ergo: Hvis du eier eller har tilgang til både åtti kroner og en datamaskin, er det dermed ikke noe å tenke på. Kjøp med én gang, for her vi å gjøre med en av de mest rotekte og overcoole outsidere i bransjen på leeeeeeenge.

Artikkeltags