Terningkast 4: Fortsatt bra og veldig gøy

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

BARE EGIL BAND: Barnslig? Ja visst! Plumpt? Ja visst! Smalt? Ja visst!

DEL

Hvorvidt man liker ideen Bare Egil Band eller ikke, beror stort sett bare på om man synes det er morsomt eller ikke. Deler du ikke humoren til bandets grunnlegger og fanebærer Egil Hegerberg, har du heller ikke noen verdens ting å hente av hans innspillinger eller konserter. Har du derimot latt deg more tidligere av hans underfundige, bisarre, infantile og hverdagsironiske skråbetraktninger på livet, er det ingenting som tilsier at du ikke også denne gang skal applaudere Egil og hans surrealistiske fantasiverden i Bare Egil By, som er et slags Kardemomme by på LSD; der borgermesterstolen okkuperes av Syd Barrett, Bill Hicks er sjef i barnehagen, Kristian Valen er leder av verdikommisjonen og politimesteren er Andungen Kvakk Kvakk.

Forskjellen på denne skiva og storselgeren «Absolutt Ikke Bare Egil Band» (1996) er at han har valgt å bruke et fast band under hele skiva, det superstødige og ultratighte El Cuero, og dette gjør at skiva henger mer sammen enn forgjengeren, som var en sammensausing av akustiske live-opptak og låter backet av så vidt forskjellige aktører som f.eks. O-Men, Piledriver og Kringkastingsorkesteret. Ironisk nok er det kanskje dette som gjør skiva litt mindre kommersielt tilgjengelig, fordi plata i større grad fremstår som et «ordinært» rockalbum, og da snakker vi ordinært i verdens største anførselstegn, for spesielt A4 eller ortodoks skal man på ingen måte beskylde dette for å være.

Her raljeres det med norsk politiarbeid, og Terje Rød-Larsen, Lillebjørn Nilsen og tekstene til DumDum Boys og Einar Skjæraasen, i tillegg til klassiske Bare Egil-meldinger, som at han snart må skaffe seg briller fordi han ikke ser forskjell på en klitoris og en elektriker. Barnslig? Ja visst! Plumpt? Ja visst! Smalt? Ja visst! Det er da også mannen selv veldig klar over, for Bare Egil Band vil selvsagt – og heldigvis – aldri ha en kjempebred, allmenn appell, akkurat som Harald Eias humor eller rocken til Turboneger, men for de av oss som finner det morsomt, holder det fortsatt mål i massevis, og likte du debuten (som solgte hele 40.000. eksemplarer), er det ingen grunn til å unnlate et innkjøp av denne heller.

For de av oss som finner det morsomt, holder det fortsatt mål i massevis

Artikkeltags