Terningkast 5: Et retrosukkertøy fra Moss er servert

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

DEATH BY UNGA BUNGA «The Kids Are Up To No Good»

DEL

En litt for sen etterhenger av en anmeldelse her. Vet ikke helt hvorfor, for jeg har hørt mye på denne skiva, og de har lenge vært et band som har gledet meg og mange andre. Først: De som kritiserer dette for å være for retro og ikke være nyskapende har ikke skjønt et kvidder av hva de driver med.

Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være en relevant innvending. Hører man noen gang at noen bruker dette mot f.eks. Arve Tellefsen, Jan Garbarek eller Leif Ove Andsnes? Svar: Nei. Death By Unga Bungas prosjekt er jo nettopp å spille og lage den musikken de selv ville ha kjøpt, og da holder det for meg, så lenge de leverer varene. Og det gjør de.

På forgjengeren og debuten var det litt for langt mellom høydepunktene, mens de denne gangen har favnet litt bredere, og der energisk neongarasje er finfint supplert med popelementer som bringer en direkte til Liverpool og snuskete havnepuber på midten av sekstitallet.

Når de attpåtil klarer å flette inn Texas-psychedelia og surfrock fra samme periode er bare å juble. For nå begynner de sannelig min hatt å få skikkelig dreis på låtene sine også. At de i tillegg ser ultra-autentiske 60-tall ut gjør heller ikke noe. Nyskapende eller ei? Hvem faen bryr seg?

Artikkeltags