Terningkast 4: Darkness forever

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Dobbelanmeldelse av tributeskiver.

DEL

Tribute-skiver er som kjent et konsept som er vellykket omtrent en halv gang hvert skuddår. Dårlig artistutvalg og tilfeldig sammenraskede låter er nesten synonymt med utgivelsene, og er man enormt heldig ender man opp med å få en økt lyst til å høre originalene.

Etter sin død har populariteten til Townes Van Zandt blitt mangedoblet og det har allerede kommet flere hyllestplater til han. Den røde tråden på «There's A Hole...» er at bidragene for det meste er sentrert rundt artister tilknyttet den tyske kvalitetsetiketten Glitterhouse.

Noe har vært gitt ut før, som tolkningene til The Walkabouts (her i remixa versjon), Paal Flaata og David Munyon. Det aller viktigste sporet på skiva er likevel Tindersticks' resirkulering av «Kathleen», som i utgangspunktet var å finne på ep'en med samme navn fra 1994. Den har siden vært vanskeligere å oppdrive enn hønsetenner, og selv da bandet ga ut en samler med rariteter, singler og b-spor var denne utelatt.

Låten er den foreløpig eneste Townes-tolkninga som jeg er kapabel til å mene at går utenpå originalen, og her snakker vi faktisk om en av mannens aller beste låter. Stemmen til vokalist Stuart Staples er cirka en oktav lavere enn Townes', men arrangementet er tilnærmet likt, med strykere og det hele, før den mot slutten eksploderer i en kakofoni av massiv vellyd. Denne innspillingen alene er noe av det mest fortreffelige perfekte som er laget av musikk, og således er den nok til å eie skiva, om du da ikke ønsker å laste bare denne låten ned.

Uansett: Du MÅ ha den, så velger du selv hvordan du vil anskaffe deg den. Ellers gjør Christian Kjellvander en strålende versjon av «Heavenly Houseboat Blues» og Chris & Carla tolker «Nothin'» med æren i behold, selv om Robert Plant og Alison Krauss versjon på ferske «Raising Sand» overgår denne med klar margin. Og så – for ørtende gang – er det bare å be alle om å skaffe seg samtlige skiver mannen ga ut mellom 1968 og 1978. Ti år uten én eneste låt som ikke er dritbra. Sukk!

Dette er heller ikke første gang Turboneger er hyllet med ei tributeskive. «Alpha Motherfuckers» (2001) var en småfin sak der alt fra Queens Of The Stone Age til Blümchen tolket denimdemonene. Denne gang er det ikke akkurat hardtslående rock'n'roll-band som står bak tolkningene, men derimot forskjellige artister fra Sverige som gjør helt nedpå og mer eller mindre akustiske versjoner av Turbonegers egendefinerte deathpunk.

Ideen er på ingen måte dårlig, men det er heller så som så med utførelsen. Akkurat det er synd, for dette kunne blitt ei veldig bra plate med tanke på hvor sterke mange av låtene til Turboneger er. I stedet har det blitt ei skive som ved første runde er småmorsom, men som ikke gjør deg nevneverdig hypp på å høre den flere ganger.

Unntaket er den helt fantastiske resirkuleringen av bandets kanskje aller største singel, «Denim Demon», fremført av Sub Luna. Kombinasjonen mørk, tander og melankolsk folkrock kombinert med en av de villeste tekstene som er meislet ned i riller på det skandinaviske berget, gjør Sub Lunas versjon om mulig enda mørkere enn originalen.

Anbefalingen er dermed å laste ned denne og droppe resten av skiva. På den annen side er skiva en glimrende gaveidé, om man ønsker å snike svigermors lyriske mareritt inn bakveien til stua i de striglede hjem. Eller hva med å rusle rundt juletreet til de vakre tonene av Sub Luna mens man synger:

And I am - And I am -

I am a denim demon -

You've got my penis steaming -

And your asshole screaming: HELP!

Artikkeltags