(Nordnorsk debatt)

For snart ett år siden kom 15 mørkemenn fra Afghanistan til Norge i privat jetfly, betalt av den norske stat. Den norske regjeringen hadde gitt dem, og seg selv, et par dagers oppmerksomhet i verdens nyhetsbilde, men først og fremst kom Taliban-gubbene for å få penger. Det fikk de, men det har åpenbart ikke vært nok, så nå, når en sultkatastrofe nærmer seg i Afghanistan, hevner de seg på folket og jager bistandsorganisasjoner ut av landet. Begrunnelsen er den vanlige: kvinner i utakt med religiøse regler!

Taliban i privat jetfly til Norge, innkvartert på hotell Soria Moria i Oslo, ble langt fra noe eventyr med en lykkelig slutt. Det hele var en flau historie for oss da, og den har blitt skikkelig pinlig for oss nå.

I Afghanistan har vondt blitt mye verre, etter at Taliban kuppet makten i 2021. FN anslår at halvparten av befolkningen sulter, og at behovet for humanitær hjelp er enormt. Antall hjelpetrengende er mer enn fordoblet siden 2020, og seksdoblet siden 2017.

Da Taliban kuppet makten stanset det meste av hjelp utenfra. Det fikk store konsekvenser for Afghanistan. Men den humanitære bistanden er nå gjenåpnet, i regi av FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner. På en giverkonferanse i mars ble det bevilget 21,4 milliarder til humanitære hjelp. 700 millioner av dette beløpet kommer fra Norge. Betingelsen er at pengene går via hjelpeorganisasjoner, og at det som ikke går til akutt nødhjelp, skal bidra til grunnleggende tjenester som helse og utdanning, vel og merke for hele befolkningen.

Det ønsker ikke det kvinnefiendtlige regimet i Kabul. I deres religiøse idealsamfunn gir jenteskoler ingen mening. Kvinner og jenter skal holde seg hjemme, og dersom det er absolutt nødvendig å gå ut, skal de være skikkelig tildekket. Moderniteten har ingen plass i et mannsdominert, forhistorisk, religiøst hierarki. Unntaket er moderne teknologi. Avanserte våpen, for eksempel, er av stor interesse. Innkjøpene er mange, pågår hele tiden, og finansieringen synes upåklagelig.

I Oslo lovet mørkemennene å gjenåpne Afghanistans jenteskoler. Det har ikke skjedd. Tvert imot, de kvitterte i høst med å jage kvinnene ut av landets universiteter. Begrunnelsen er den vanlige: kvinner omgås menn på universitetene, de dekker seg ikke godt nok til, osv. Kvinner som nå prøver å komme inn på studiene sine, møtes med skarpladde våpen.

Talibans frykt for kvinnene er frykten for svekkelse av egen makt. Kunnskap og utdanning gir ideer om utvikling, om muligheter, frihet og rettigheter. Det er farlig for regimet og for det religiøse kvelertaket som hindrer enhver fremgang og bedring av folks levekår.

Mørkemennenes siste overgrep mot egen befolkning er å hindre kvinnelige bistandsarbeidere i å gjøre jobben sin. Begrunnelsen er den samme: utilstrekkelig tildekking og omgang med menn, ergo er det kvinnenes egen skyld at de ikke får jobbe.

Det har ført til at flere hjelpeorganisasjoner nå har forlatt Afghanistan. For noen av dem er det umulig å jobbe uten kvinnelige ansatte til å gi helsehjelp og livreddende nødhjelp. Svært mange afghanske kvinner holdes innenfor hjemmets fire vegger, hvor det ifølge de religiøse lovene til makthaverne, er umulig å slippe en fremmed mann inn. Resultatet er at mange kvinner og barn aldri vil få livreddende hjelp. Sjefen for CARE Norge sier til NTB at Afghanistan går fra krise til katastrofe.

22. januar er det ett år siden Taliban landet på Gardermoen. Nok en gang skulle Norge redde verden. Vi er bare 5,5 millioner mennesker her i landet , men vi er store på globale redningsoperasjoner, i alle fall i egne øyne. Nå ventet det mørkemennene fire dager med oppvartning og gode hotellsenger, samt "multilaterale og bilaterale møter for å styrke dialogen".

Dialog er nøkkelordet til vårt selvoppnevnte, internasjonale diplomati, så hele den første møtedagen gikk med til å "kartlegge Talibans syn på menneskerettigheter". Det skjedde mens afghanere i eksil demonstrerte i Oslos gater og ville ha Talibans utenriksminister Amir Khan Muttaqi sendt dit han hører hjemme, til Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Det fire dager lange besøket kostet norske skattebetalere 7 millioner kroner. Det var mange kritikere til møtet. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mente at kortsiktige humanitære instinkter bidro til å befeste et mørkemanns-velde.

Mørkemennene kom til Oslo for å få penger. Det fikk de, men milliardene er, til stor ergrelse, båndlagte. Nå hevner de seg på egen befolkning ved å strupe nødhjelp, men vil aldri nøle med å gi andre skylden for forbrytelsen.

Ett år etter dialogmøtet har Taliban gitt verden et omfattende innblikk i deres syn på menneskerettigheter. Men det meste visste vi fra før av.