Årets utgave av monkeyrevyen starter som navnet tilsier, med et eventyr. Forteller Solar Noer Lie får etter hvert selskap av selveste Askeladden, men de er visst litt lei av det klassiske folkeventyret, begge to. At revyen har mer å by på enn tusser og troll, blir ganske fort åpenbart.

I åpningsnummeret kommer seks jenter syngende inn på scenen, og drar med seg publikum i et skikkelig shownummer. Overgangen blir litt brå, og vi mister den røde tråden litt, men monkeyrevyen bruker ikke lang tid på å hente seg inn.

I første sketsj dukker den ubeskjedne middagsgjesten Jonas opp. Han går i niende klasse, og stiller krav deretter. Etterhvert som karakterene dukker opp, kommer referansene til SKAM haglende. Vi møter kjente karakterer fra tv-serien, og ungdommene på scenen dyrker skamløst den ene klisjeen etter den andre. Ut fra responsen i salen, der flertallet av publikum er førtiser, er det tydelig at serien har appellert til flere enn de den var ment for.

I neste nummer møter vi en frisk kar, med en syk idè. Han vil skape revolusjon i skolen, og han starter med å dokumentere fravær. Sketsjen er et tydelig stikk til en kunnskapsminister som garantert vil bli husket for én ting - uansett hvordan det faktisk går med fraværet. Unge Brynjar Heiberg imponerer både med sang og innlevelse. De tonene han ikke treffer, tar han på sjarmen. Han har forøvrig et imponerende gummifjes, og hoftebevegelser som selv Ricky Martin kan misunne ham. Det kommer vi tilbake til.

Det går fort unna i Monekyrevyen, og Heiberg er tilbake nesten før han forsvant. Tilbake er også den røde tråden, for nå møter vi reveenka på mannejakt. Hun har skjerpet innsatsen på sjekkemarkedet, og har tatt i bruk Tinder for å få napp. Det går sånn passe, og for de fleste frierne går det rett til venstre. I hvertfall helt til det dukker en kar som sitter i kommunen. Der kan de som kjent sine ting, og uten å røpe for mye, blir det søt musikk med George Michael (!) på høytaleren.

 

Monkeyrevyen drar oss videre gjennom både pokemonjakt, og en ny romanse. Den halvt italienske kaldfjordingen Kim lykkes i mindre grad på date, av høyst naturlige årsaker. Noen ganger kan det kanskje være greit med et Tinderfilter, for å si det på den måten.

Bompengedebatten har ikke gått noen hus forbi på Monkey Island. I hvert fall ikke de som går på ungdomsskolen. De har fått med seg at bymiljøavtalen er viktig, og den kommer ikke av seg selv. Og den kommer i hvertfall ikke uten bompenger. Det har ikke alle like full forståelse for, noe karakteren Gunnar gir utrykk for, både i ord og handling. Solan Noer Lie fyller mange roller i revyen, og han gjør det mesterlig. At bompenger kan fremkalle alvorlige spasmer, er et signal noen bør ta på alvor.

Underveis møter vi både lettkledde menn, og påkledde kvinner. Vi møter byens mest sjarmerende skapninger - bymåsen - hvis største utfordring er å finne ut hvem de skal skite ned neste dag. Snart er vi tilbake på politikken, og denne gangen går Monkeyrevyen utenriks. I hvertfall delvis. Ønsket om å gi bort en norsk fjelltopp til Finland, har skapt reaksjoner. Bedre blir det ikke når flere nasjoner melder seg på, og vil ha en bit en bit av Norge. Heiberg med hoftene er tilbake, og denne gangen er han en kravstor tysker. Vi sier ikke mer.

 

Det er en innholdsrik revy, og mot slutten møter vi både Karius og Baktus i Luksusfellen, Donald Trump, Askeladden og trollet. Kvaløyungdommen byr på seg selv, og de byr på god underholdning. Årets utgave er en god miks av populærkultur, storpolitikk, og enkel humor. De holder den røde tråden, snubler av og til, men de gjør det lett å tilgi.

Referansene til SKAM er mange, men årets revygjeng har lite å skamme seg over. De har gjort en god jobb, og det fortjener de ros for.