Familien flyttet tre ganger for å slippe unna mobberne

VIL HJELPE: Ved å fortelle sin historie, vil Ørjan hjelpe andre som blir mobbet. Foto: Privat

VIL HJELPE: Ved å fortelle sin historie, vil Ørjan hjelpe andre som blir mobbet. Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Jeg ble sparket ned og slått. Jeg kunne ikke forsvare meg.

DEL

Forrige uke sto Michael Ringbu (21) fram med sin historie om at han har grått seg selv i søvn i fem år. Da Ørjan Nilsen (18) leste den historien, ble han selv inspirert til å stå fram med sin egen historie.

– Jeg tror det kan hjelpe meg og andre som sliter med mobbing. Flere burde fortelle sine mobbehistorier slik at man kan stå sammen mot mobbing, for det ødelegger liv, sier Nilsen til iFinnmark.

– Jeg har fått mye respons. Mange meldinger på Facebook fra folk jeg aldri har møtt. De skrev at de satt med tårer i øynene, og flere fortalte om at de har blitt mobbet.

På sin Facebook-profil tar han et oppgjør med mobbinga, og med angsten og depresjonen han i ettertid sliter med – etter nesten 10 år med mobbing på barne- og ungdomsskolen.

«Det e 8 år med smerte og helvette som æ enda kjenne på. Ja, æ huske enda alt dåkker sa å gjorde mot mæ. Æ huske det så altfor godt. Mobbinga har gidd mæ selvtillit lik null, dårlig selvbilde, spiseforstyrrelse og sist men ikke minst depresjon og angst i over 10 år. Mobbinga har ødelagt nåt i mæ, nåt som kanskje aldri kan bli bra igjen.»

Se mer: Da Erna Solberg ble mobbet for vekta, ble Miriam (18) forbannet. Nå kan hun endelig få si sin mening

– Måtte flytte

Til iFinnmark forteller Ørjan at det startet i 2. klasse. Og da familien hans flyttet fra Alta til Hammerfest i 4. klasse, eskalerte det fram til 6. klasse.

– Jeg ble sparket ned og slått. Jeg kunne ikke forsvare meg. Det var hardt å bo i Hammerfest. Til slutt prøvde jeg å ta selvmord, sier han.

Så flyttet de tilbake Alta, men mobbingen fortsatte der i 8. og 9. klasse. I 10. begynte dog mobbinga å ta sin ende, forteller 18-åringen.

– Men jeg hører ennå kommentarer her og der siden jeg er homofil. Det er vel slikt som følger med, sier han.

Se mer: Da Jeanette sto fram som mobbeoffer, ble hun møtt med latter fra sin tidligere mobber

«Hvems rett?»

«Skal det virkelig være sånn at man blir mobba så kraftig at man ende opp med å prøve å ta sitt eget liv for å slippe mer smerte, kun fordi man e litt annerledes enn de andre ungan på skolen? Kem ga dåkker retten til å rope skjellsord basert på seksuell legning etter mæ hver dag før æ i det hele tatt visste at æ va homofil? Og når æ fant ut at æ va det, så kom æ på kor dårlig man blir behandla om man e det og alle de stygge tingan dåkker hadde sagt til mæ, så da følte æ mæ bare enda verre enn før. Kem ga dåkker retten til å ødelegge nesten hele barndommen min? Ingen.»

Nekter å la seg kue

Tross vonde minner og tøffe år, er Ørjan Nilsen i dag bestemt på at mobbinga ikke skal ødelegge for resten framtiden hans. Han «nekter å være usynlig, og nekter å la være å kjempe mot mobbing». Likevel har han en vei å gå.

– En dag når jeg har kjempet meg ut av depresjonene og angsten, og endelig klarer å bli lykkelig, skal jeg tenke at «jeg vant og at mobberne tapte».

– Og en ting til: «Mobbing e for tapera!»

Se mer: Adrian ble gjort narr av gjennom hele ungdomsskolen: – Jeg ville ikke la det ødelegget livet

Artikkeltags