Gå til sidens hovedinnhold

Merkelig og uheldig praksis ved UNN

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

Fram mot 2035 vil Norge mangle over 70.000 fagarbeidere. Viktige fag og håndverk står i fare for å bli borte, og dermed forsvinner også helt nødvendig kunnskap og kompetanse. Pandemien har for alvor lært oss hva som kan bli konsekvensene, dersom vi skal lene oss på utenlandsk arbeidskraft innen yrkesfagene.

Det er bred politisk enighet om at det må iverksettes kraftige tiltak for å ruste opp praktiske fag i skolen. Det er også enighet om at vi må bli flinkere til å framsnakke yrkesfagene, fordi vi er helt avhengig av at ungdom fatter interesse for dem.

En flaskehals her har vært mangel på lærlingeplasser. De siste årene har det blitt investert mange millioner for å få opprettet tilbud til lærlinger i bedrifter rundt om i landet.

Derfor er det temmelig overraskende, og nedslående, at en tung, offentlig institusjon som UNN, ikke legger vekt på krav om at bedrifter skal ha lærlinger når alle nye kontrakter inngås. En aktuell sak som nå er oversendt Klagenemda for offentlige anskaffelser, viser at begrunnelsen fra UNN og Sykehusinnkjøp HF er at kontrakten er for liten. Klageren hevder imidlertid at den totalt kan dreie seg om 22 millioner kroner.

Fylkesråd for utdanning, Bjarne Rohde, reagerer sterkt på saken, og det er forståelig. Fylkeskommunene har de siste årene arbeidet hardt for å øke antall lærlingeplasser. I Troms og Finnmark har de lyktes godt, og også fått store, private aktører med på laget. At en stor, offentlig institusjon som UNN opptrer som den gjør, kommer derfor som en solid skuffelse.

Rohde påpeker at Lærlingeforskriften, som stiller krav til at bedrifter skal ha lærlinger når et offentlig innkjøp kommer over en viss verdi, er ment som et minimumskrav. Det er nemlig ikke slik at en oppdragsgiver ikke kan stille krav om lærlinger, selv om man mener kontrakten er for liten.

Det er skuffende at en så stor aktør som UNN velger å bruke unntaksmuligheter på dette området. Det sender uheldige signaler når offentlige innkjøpere ikke har en offensiv holdning til lærlingeordningen.

Myndighetene har brukt store ressurser for å styrke fagutdanningen. Lærlingetilskuddet er økt, satsingen på yrkesfag-lærere likeså, i tillegg til krav om lærlinger når det gjelder offentlige innkjøp. Men for sistnevnte fins det altså unntak, noe UNN benytter seg av i dette tilfellet.

UNN, som stor innkjøper av varer og tjenester i Nord-Norge, burde gå foran på dette området, framfor å vise til at man mener innkjøpet er under terskelverdien for lærlingkrav.

Det er meningsløst når staten på den ene siden bruker millioner for å styrke utdanningsordninger som er viktige for nasjonen på sikt, mens statlige foretak på den annen side ikke ser verdien i å støtte opp om dem.

Kommentarer til denne saken