Gå til sidens hovedinnhold

Mens vi venter på vaksinen - tid for å roe seg litt ned

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

De mest kjente influensapandemier de siste 100 år er spanskesyken 1918-20 med 15 000 dødsfall i Norge hvor befolkningen var halvparten av dagens, asiasyken 1957-58 med 900 direkte relaterte dødsfall og hongkongsyken 1968-70 med nesten like mange dødsfall. Enkelte år tar en vanlig høst- og vinterinfluensa 8-900 liv. Hittil iår, fra 12.mars, har vi hatt 291 Covid-19 relaterte dødsfall, de fleste (239) før man fikk på plass gode nok smitteverntiltak; fra 7.mai til 13.november iår, altså på over et halvt år, har vi bare hatt 51 Covid-19 relaterte dødsfall i Norge. Samtidig har vi så langt iår registrert en betydelig underdødelighet, dvs. det dør færre enn forventet, og også en generell mindre sykelighet i befolkningen. Hvert enkelt Covid-19 relaterte dødsfall slåes stort opp som en viktig nyhet, mens de som omkommer ved drukning, trafikkulykker, andre ulykker eller begår selvdrap (5-600 årlig) vies liten interesse.

Covid-19 smittes ved såkalt dråpesmitte, dvs smitten spres ved hoste, nysing, snørring; det er derfor viktig å bruke munnbind og holde avstand. usikkert om det smittes indirekte via gjenstander og like usikkert hvor lenge virus evntl overlever i luft og på gjenstander.

Det er testet 1.952.285 personer hittil i Norge, altså over en tredjedel av befolkningen, med positive prøver hos 26.503, 1407 har vært innlagt i sykehus og 278 på intensiv behandling.; de fleste av disse erklært friske ved utskrivelsen, noen med senplager.

Helseministeren oppfordret 9. november iår til ytterligere restriksjoner, for som han sa, å unngå sykdom, dødsfall og overfylte sykehus og advarte mot belgiske tilstander hvis man ikke fulgte påleggene. Folk er skremt og det med rette.Har vi ingen, eller våger vi ikke å ha motforestillinger mot det sentrale myndigheter banker igjennom?

Nå tror jeg det er tid for å roe seg litt ned både sentralt og lokalt. Siste nyhet fra Tromsø: 998 satt i karantene pga 2 nye smittetilfeller. Covid-19 er hverken pest eller kolera eller ebola. Dessuten, å sammenligne oss med Belgia hvor befolkningstettheten er 22 ganger større (340 pr kvadratkilometer) enn i Norge (16 pr kvadratkilometer), blir helt galt. Befolkningstettheten er helt avgjørende for smittespredningen. Viruset spres ved nærkontakt og har sitt kjernepunkt i de store byene hvor de fleste bor. Man har også fra Sverige, nå også i Norge, hele tiden visst, at spredningen er størst blant personer med innvandrerbakgrunn relatert til kulturelle forskjeller. Vi er heldigvis forskånet fra å ha den samme forekomst av multiresistente bakterier som vi finner både i flere europeiske land og ellers i verden. Det er en kjensgjerning at de fleste Covid-19 relaterte dødsfall skyldes komplikasjoner med multiresistente bakterier. Derfor har jeg ingen tro på at vi får belgiske tilstander i Norge.

Helsevesenet har gjort en god jobb med sine smittevernråd, men det er helt uforståelig at man først nå i ettertid har kommet på ideen med grensekontroll for å stoppe ny importsmitte. Man har kunnet fly rett inn fra områder med høyt smittetrykk uten å ha blitt testet. Halvparten av den smitteøkningen vi ser nå er importsmitte. Vi må derfor sannsynligvis i lang tid, kanskje både ett og to år frem i tid, regne med at det oppstår smitteklynger her og der.

Det som fortsatt forblir viktig, er å skjerme de eldre og de med underliggende sykdommer, og det har vi kapasitet til. Det er lite som tyder på at vi kommer i mangel på sykehussenger, intensivsenger/respiratorer.

Covid-19 kampen koster dyrt. Hva har nedstengningen av Norge kostet, og hvem må betale prisen. Regjeringen kom tidlig på slagordet « nasjonal dugnad eller spleiselag «. Det høres flott ut, men hva betyr det.? Jeg kan ikke se at alle som er offentlig ansatte eller har sikre jobber, har gode pensjoner eller penger på bok, deltar i dette spleiselaget. Det er den fattige delen av befolkningen som må lide mest.

Alle ressurser er satt inn i kampen mot Covid-19, men folkehelse er mer enn kampen mot Covid-19. Vi har fått et betydelig etterslep ved at planlagte operasjoner og behandlinger i sykehus og andre behandlingsinstitusjoner er blitt utsatt eller strøket. Antagelig får to årskull med grunnskoleelever, elever i videregående skoler, studenter og yrkessøkende ungdom innenfor arbeidslivet, sine planer endret, satt på vent eller lagt i grus. Arbeidsledighet med tap av inntekter, konkurser, både for private og bedrifter; deler av næringslivet, særlig transport, reiseliv- og utelivsbransjen ligger nede med brukket rygg, kunst- og kulturlivet, idrettsarrangemanger avlyst. Kompensasjonsordninger/krisepakker som regjeringen har lagt frem er alt for lave eller kommer for sent. I kjølvannet av dette må vi regne med en økning i psykiatriske lidelser, rus, alkohol, selvmord, skilsmisser/samlivsbrudd og kriminalitet.

Halmstrået til de mest skremte av oss er vaksinen som ser ut til å kunne komme før neste sommer. Men nå viser det seg at bare 60% vil la seg vaksinere, og flere er blitt skeptiske, angst for alvorlige og senbivirkninger av vaksinen, og hvor virksom er den egentlig, og gir den varig immunitet eller må man vaksinere seg flere ganger. Og for de sentrale myndigheter blir spørsmålet om man oppnår høy nok flokkimmunitet.

I mellomtiden får vi antagelig bare roe oss ned og følge norsk smittevernlov; vaske/sprite hender og bruke munnbind eller holde avstand og vente på vaksinen.

Kommentarer til denne saken