(Nordnorsk debatt)

Regjeringen og landbruksorganisasjonene ble mandag enige om et oppgjør på ufattelige 10,9 milliarder kroner.

Pengene skal brukes til å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper, kompensere for høye priser på blant annet kunstgjødsel, og til å sikre norsk matproduksjon. Det er satt av en egen pott til det arktiske landbruket i nord.

Dette er fornuftig, matsikkerhet og statssikkerhet er to sider av samme sak. Det blir forstått i opinionen. Men det er delte meninger om samme karakteristikk kan brukes på det svimlende beløpet - 10,9 milliarder kroner.

For regjeringen er det en ekstraordinær internasjonal situasjon, med krig i Europas kornkammer, som er den høyere himmelen over det som normalt ville blitt avfeid som uansvarlig pengebruk. Når det blir strammere tider for de fleste andre, må man stå støtt og argumentere godt for å prioritere bøndene foran andre yrker.

Det er ingen tvil om at nøkkelgrupper som lærere og sykepleiere bør løftes i lønn. Men de kan se langt etter utbetalinger som er i nærheten av dette nivået.

For landbruksminister Sandra Borch er utfallet en personlig triumf. Hun har vunnet kampen om de store pengene der andre statsråder blir tvunget til å prioritere vekk ulike satsinger.

Tenk bare på hvordan forskningsminister Borten Moe og samferdselsminister Nygård barberer sine budsjetter. Særlig Nygård har fått en uriaspost. Han arvet en Nasjonal Transportplan som er et fantasiprodukt. Og verre vil det bli de neste årene når de virkelig store kuttene kommer.

Det er i et sånt lys årets ekstremt kostbare landbruksoppgjør må sees. Da kommer man ikke utenom en vurdering av det politiske håndverket til Sandra Borch. Det virker tvers gjennom solid.

Hun har bygd opp et godt forhold til statsministeren. Og hun har overbevist Jonas Gahr Støre om at det er riktig å bruke penger på matproduksjon i skarp konkurranse med andre formål.

Et brudd i forhandlingene etterfulgt av et diktat til bøndene, ville satt Senterpartiets deltakelse i regjeringen i spill. Senterpartiet kunne neppe gått videre i regjering med en konflikt med egne kjernevelgere i landbruket.

Utfallet har både forhindret en krise i regjeringen og samtidig styrket Borchs posisjon i eget parti. Når en landbruksminister til de grader leverer til grunnfjellet på bygdene, påvirker det også statsrådens stilling partiet.

Borch er populær og nyter høy tillit i brede lag i Senterpartiet, også geografisk, hun seiler nå opp som en av de sterkeste kandidatene når Senterpartiets toppledelse skal fornyes de neste årene. Et første og naturlig steg vil være vervet som nestleder på landsmøtet i 2023.

Hun er sammen med Ola Borten Moe den klart mest profilerte Sp-statsråden i det offentlige ordskiftet, begge kan vise til handlekraft og gjennomslag ingen andre kandidater kan matche.

Foreløpig har Trygve Slagsvold Vedum ingen planer om å gi seg som partileder. Han er bare 43 år gammel, og på landsmøtet neste vår tar han helt sikkert en ny periode etter å ha ledet partiet siden 2014.

Vedum var landbruks- og matminister i Stoltenberg-regjeringen fra 2012 til 2013. Det er verdt å minne om at hans karriere som partileder ble bygd på ryggen av det som den gang ble regnet som et sensasjonelt vellykket landbruksoppgjør.

Det var 1,3 milliarder kroner. Nesten nøyaktig ti ganger mindre enn det mirakelet Sandra Borch fra Lavangen nå har levert.