Gå til sidens hovedinnhold

Mener Tromsø henger etter andre nordnorske byer: – Se på E8. Se på Arctic Center, og andre prosjekter. Det er helt på trynet

Artikkelen er over 1 år gammel

To ganger har Arctic Center hatt finansiering på plass til 700 millioner kroner-prosjektet – bare for å se mulighetene forsvinne med nye utsettelser.

For abonnenter
(Nord24)

Det begynte med at han ønsket at barna skulle ha aktivitetstilbud i nærområdet for 40 år siden.

Nå håper Knut Wilhelmsen (73) at de voksne barnebarna skal kunne benytte seg av skimulighetene i Arctic Center – en gang i fremtiden.

Onsdag skal kommunestyret i Tromsø ta stilling om de godkjenner reguleringsplanen for utvikling av området i Håkøybotn til skianlegg og hyttelandsby.

– Andre hadde sluppet dette for lenge siden. Jeg er litt sånn, sier Knut Wilhelmsen.

Han bruker en annen sak som engasjerer han som eksempel hvorfor han har jobbet i 40 år med Arctic Center-planene.

– Jeg har sittet som styreleder i 20 år i Langsundforbindelsen, som har vært førsteprioritet, men blitt forbigått fire ganger. Det er liten befolkning, men jeg har forbannet meg på at det skal ikke bli tatt fra dem, sier Knut Wilhelmsen.

– Jeg vil bare at folk skal ha det bedre. Kvaløya har like stort folketall som Kirkenes, Hammerfest og Honningsvåg til sammen. En liten restaurant, noen få virksomheter, det er alt som er der nå.

Ap-topp sier hun snur om medlemsmøtet ber om det: – Naturlig å følge partiet

– Liker ikke at vi blir fremstilt som profitthungrig

Knut Wilhelmsen er hovedaksjonær i Arctic Center, og sammen med Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø og hans ti år yngre bror, eier de totalt 68 prosent av aksjene.

Knut Wilhelmsen har lang erfaring fra næringslivet og har hatt opp mot hundre frivillige tillitsverv innenfor organisasjoner innenfor sosial omsorg, idrett, næringsliv og egne virksomheter.

Blant annet i Stiftelsen kommunale boliger, som har fått på plass natthjem og boliger for bostedsløse og brukere med dårlig boevne og nytt Krisesenter i Tromsø.

– Det kommer fra oppdragelsen, vi har alltid brydd oss om dem som har det vanskelig. Fadern (Berner Wilhelmsen) hadde ikke så mye, men han ga bort sin siste hundrekroning om det var noen som trengte den, sier Knut Wilhelmsen.

Han provoseres av beskyldninger om at Arctic Center kun handler økonomisk gevinst.

– Jeg liker ikke at vi blir fremstilt som profitthungrig, sier Knut Wilhelmsen.

Han mener det gjelder både han selv og broren.

– Da Gunnar bygde første huset sitt var han 19 år. Jeg jobbet i Bjørn på den tiden. Gunnar hadde 70.000 kroner i året. Det var mye på den tiden for en ungdom. Grunnen var at han bare spilte fotball for TIL, og hadde ei dongeribukse og ei skinnjakke til han ble 25 år, sier Knut Wilhelmsen.

– På hytta har jeg enda en allværsjakke jeg kjøpte hos fadern, og han døde 1. mai i 1985. Vi er ikke kjip, men vi liker ikke å sløse.

To fra Sp bryter ut og stemmer mot Arctic Center

– Problemet er å få til noe i Tromsø

I 1988 ble åtte tusen mål regulert til Arctic Center-prosjektet, med alle funksjoner – unntatt hyttefeltet. I 2018 fikk de rettigheter til å bygge skiheis i området, da Tromsø kommune godkjente ekspropriasjon av rettigheten.

Det førte til utbetaling på 4,5 millioner kroner i erstatning til Sylvi Viken Johansen og én million kroner til Oddbjørn Mortensen.

Knut Wilhelmsen er frustrert over hvor lang tid det har tatt med Arctic Center-planene.

Han har jobbet i 22 år hos Bjørngruppen og en periode for NHO Troms, med blant annet Econor, Veidekke og Peab.

– Jeg har jobbet i alle kommuner i Nord-Norge og kjenner til hvor vi bygger. Et slikt prosjekt ville du blitt vinket inn i alle kommuner, sier Knut Wilhelmsen.

Han mener Tromsø henger etter andre nordnorske byer.

– I Bodø får du praktisk talt rammetillatelse over disk. I Narvik flytter man heisene for å få plass til hytter og leiligheter, 250 meter fra hotellet.

– Et alpinanlegg i Målselv, med 1.250 hyttetomter, brukte de åtte måneder fra ideen kom til alt var regulert. Der er et mye større jordbruksområde, med Bardu og Målselv kommune. Og det er ti ganger mer rein der enn det er på Kvaløya til sammen.

Han er ikke fornøyd med samarbeidsevnen i hjembyen sin.

– Problemet er å få til noe i Tromsø. Se på E8. Se på Arctic Center, og andre prosjekter. Det er helt på trynet. Man skjønner ikke. Tromsø kommune har ikke en næringstomt, som den eneste kommunen i verden, sier Knut Wilhelmsen.

Frilufts-Henrik er svært engasjert i Arctic Center-saken. Det synes sjefen hans i kommunen er utfordrende

– Mangler kunnskap

Det vakte oppsikt da Aps kommunestyregruppe snudde og gikk mot planene for Arctic Center i Håkøybotn fredag.

Siden har det pågått et politisk spill både overfor Ap og Senterpartiet, som har en jokerrolle foran onsdagens kommunestyremøte og kan avgjøre utfallet.

Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø og Knut Wilhelmsens ti år yngre bror, er inhabil i saken.

Knut Wilhelmsen mener for mange folkevalgte ikke er godt nok oppdaterte på sakene de skal avgjøre.

– Politikerne mangler kunnskap på mange områder. Folk sitter i fagutvalg uten å ha peiling. Jeg ser på argumentene at de ikke har lest papirer og dokumentasjon de skal beslutte om, sier Knut Wilhelmsen.

– Jeg satt i styret i Innovasjon Norge, da jeg var i NHO. Folk fra politisk hold åpnet først konvolutten med møtepapirene da de kom til møtet. Da kan du ikke delta i debatten, engang.

Han mener det blir for kortsiktig fokus.

– Politikerne har bare perspektiv på to år. Når du blir valgt, og når du planlegger å bli gjenvalgt. Det er for kort tid til å sette deg inn i de store tingene, ikke minst i en kommune som dette, der det har vært ekspansjon. Politikerne er ikke der.

Og han mener samarbeidsklimaet i Tromsø hemmer utvikling av byen.

– Det er en kultur på Rådhuset som jeg ikke synes er god. Avdelingene samarbeider ikke godt, og det er avstand mellom politikerne og administrasjon.

En rekke store kommunale prosjekter har blitt mye dyrere enn planlagt, som Badeland og Tromstun skole

Wilhelmsen-brødrene har bygd en rekke prosjekter, som Ørretholmen, boliger på Åsgård, Grønnegata 103 – med kafé, natthjem og boliger for folk med dårlig boevne, og Krisesenter for kommunen.

– Alle uten overskridelser. Det er ikke fordi vi er flink, det er helt alminnelig og helt enkelt. Men vi mener at vi kan bygge.

Pris: 700 millioner kroner

Nå er planen å bygge stort. Om kommunestyret i Tromsø ønsker det.

Bare driften av Arctic Center skal etter planen gi hundre nye arbeidsplasser.

Prosjektet er beregnet til å koste 700 millioner kroner.

Selskapet selv anslår 400 boenheter i området på 409 dekar som er regulert, avhengig av fordelingen av hytter og leiligheter – som skal bestå av nordnorske materialer.

– Vi har planlagt i snitt over et dekar per hytte. Reguleringsplanen tillater mye tettere bebyggelse enn det vi har tenkt. Vi tenker først og fremst kvalitet. Det må være sånn at folk har lyst til å reise til Tromsø på grunn av dette prosjektet. Det er målet.

KPMG har satt, ifølge Wilhelmsen, nøkterne verdivurderinger. Summen av inntekter fra hyttetomter er beregnet til 200 millioner kroner.

Leiligheter: 120 millioner kroner.

– Da har vi trukket fra for det vi betaler for råtomt og opparbeidelse av det hele. Det vil si et snitt på 800.000 kroner per hyttetomt. Av det går andeler til grunneier og til drift og investering i heis. Det samme med hotell, sier Knut Wilhelmsen.

Investeringsbehov vil være som følger:

  • Infrastruktur generelt: 250 millioner kroner.
  • Heis og tilhørende bygninger: 300 millioner kroner
  • Samlet investeringsbehov, uten gondol: 550 millioner kroner.
  • Med gondol: 700 millioner kroner.

– Vi får se om vi får det til. Det har gått så lang tid. To ganger tidligere har vi hatt finansiering, men vi har ikke fått godkjennelse, sier Knut Wilhelmsen.

Og forteller om mulighetene som glapp.

– Vi hadde Ramada, en av de største amerikanske hotellkjedene med 811 hoteller verden rundt, som ville gå inn. Vi hadde avtale med utviklerne av Ylläs i Nord-Finland. De skulle bygge og drive hele anlegget.

– Da de hadde vært her i to år og hatt møter sammen med oss, kommunen og arkitekter, så fikk de nok. «Vi gjør det ikke sånn i Finland», sa de og dro. Det tok altfor lang tid, sier Knut Wilhelmsen.

Maja er datter til ordføreren og medlem i Arbeiderpartiet – jobber nå i styret for å få Arctic Center realisert

Skal finansierer infrastruktur med tomtesalg og utleie-inntekter

Planen er å starte med en heis til toppen. Den bygges i to deler, slik at deler av området kan brukes når det er mye vind. Planene om gondol-heis er satt på vent inntil videre.

KPMG har gjort utregninger for å skaffe inntekter til utbyggingen av heis.

– Den hotellverten vi skal ha med oss betaler hundre kroner av hver overnatting til egenkapital til finansiering av heiser. 100.000 kroner av hvert tomtesalg skal gå til egenkapital for å bygge heiser. Og utleie av hytter og leiligheter skal bidra med 50 kroner for hver natt til drift av heisene, sier Wilhelmsen.

Han er klar at de må ta stegene i riktig rekkefølge.

– Vi må bygge hovedvei og infrastruktur med vann og kloakk først. De hundre første tomtene vi selger tjener vi ikke ei krone på. Det er kanskje på de 70 siste vi tjener noe. Alt skal gå til heisene og til infrastruktur i området, som vann, kloakk og fiber, sier Wilhelmsen.

– Nå er folk redd vi skal bygge hytter og tjene penger på det, og kutte ut skiheisene. Vi skal bruke egenkapitalen for det vi selger til å bygge vei og parkeringsplass til 840 biler, både til Arctic Center-brukere og allmennheten.

Planene for eierskapet er slik:

– Vi skal eie eiendomsselskapet hundre prosent. Det skal utvikle tomter for hytter, leiligheter og hotell. Forventet overskudd fra eiendomsutvikling skal generere kapital for investering i utbygging av alpinanlegget, gjennom egen avtale med Arctic Center Adventure, sier han.

Arctic Center skal være minoritetseier i det planlagte hotellet, som skal drives av en kjede.

– Men vi skal ha hundre prosent hånd om driften. Og det skal være et eget selskap for heiser, der vi skal eie 49 prosent. Det skal vi sette bort. Så planla vi et samisk senter, men det vil man ikke ha, sier Knut Wilhelmsen.

Tromsø Sp: Vil satse på reiselivsnæringen og være mer forutsigbar overfor næringslivet

– God avstand til kulturminner

Sametinget har kommet med innsigelser mot planene på grunn av samiske kulturminner i området på Finnheia.

– Det kulturminner der, det er avdekket. Vi har planlagt et samisk senter, og har avtale med en samisk kunstner, Toril Johansen, slik at vi kan få løftet det frem og vist frem kulturminnene. Det vil de ikke ha nå, sier Knut Wilhelmsen.

– Loven er at du ikke får bygge nærmere enn fem meter av slike kulturminner. Det nærmeste vi har planlagt hyttetomt er 187 meter fra grensen, sier Wilhelmsen.

Advokat Hallvard Østgård har vært i kontakt med Riksantikvaren på vegne av Arctic Center.

– Det vanlige er, på skjønn, ikke i henhold til loven, 50–60 meter. Vi er ikke i nærheten av det, vi har mye mer avstand.

Reineier Risten Turi Aleksandersen har uttrykt bekymring for om det er liv laga for driften hans om Arctic Center realiseres.

– Sametinget sa først at de ikke ville blande seg inn i reindriftsspørsmålet. Fylkesmannen vil ikke komme med innsigelser rundt reindriften. Det overlot de til kommunen å vurdere. Da kom sametinget med innsigelser på det også.

Sauebonde Anders frykter beiteområdet går tapt: – De sier vi må tenke langsiktig. Men det er jo landbruket som er langsiktig

Kommunal vanntilgang vil koste flere titalls millioner kroner

Mattilsynet har også kommet med innsigelser. På grunn av drikkevannet.

Prosjektet skal hente vann fra kraftverket til Roald Skogvik, en av grunneierne i området og tredje største aksjonær etter Wilhelmsen-brødrene i Arctic Center.

– Når det er minst vann i elva i løpet av et år kan ikke Roald Skogvik produsere så mye strøm. Men det er ti ganger mer vannføring normalt i dette vannverket enn vårt forbruk.

Mattilsynet har kommet med innsigelser på at vannet ikke er godt nok og at det er for lite.

– Vi har tatt prøver i hele 2018 og sendt inn til Mattilsynet. Alt har vært perfekt. Vi har dokumentasjon på at det er nok og at kvaliteten er god, sier Knut Wilhelmsen.

Det vil trolig koste rundt 30 millioner å føre vann fra Eidkjosen til Håkøybotn.

– Så mye penger har ikke Tromsø kommune. Vi har hele tiden basert oss på at vi skal ha eget vannverk, og det skal bygges etter kommunale standarder, slik at kommunen skal overta det private vannverket og kreve inn vann og kloakkavgift av hytteeiere og Arctic Center, sier Knut Wilhelmsen.

Myrseth med klar beskjed til lokalpolitikere i eget parti: – Ingen skam å justere kursen

– Må ha noe å leve av her oppe

Totalt sier Wilhelmsen at investorene har lagt i 28 millioner kroner så langt, blant annet til ny vei til fire millioner kroner inn til den planlagte parkeringsplassen.

Selv har han brukt elleve millioner kroner av egne penger på prosjektet.

– Vi har betalt 1,8 millioner kroner i gebyrer for denne planen, pluss at reguleringsplanen koster like å utarbeide av arkitekt og konsulenter, blant annet Sweco på vann, sier Knut Wilhelmsen.

– Jeg kommer aldri i mitt liv til å få igjen pengene og arbeidstimene jeg har brukt på dette i 40 år.

– Hva tenker du om at det sånn motstand mot Arctic Center?

– At det er motstand vet vi. Noen vil ha fjellet for seg selv. Men vi hadde aldri jobbet med dette hvis det ikke var noe folk ønsket. Vi ser at topptur-entusiaster uttaler at de lever godt med at det er heis på et fjell, mens de har 62 andre for seg selv.

– Vi må ha noe å leve av her oppe, sier Knut Wilhelmsen.

Fortviler over ønsket om mer Arctic Center-knaing: – Jeg har jobbet med prosjekter siden 1968. Jeg har aldri vært i nærheten av et prosjekt som er knadd og opplyst bedre enn dette

Kommentarer til denne saken