– Flere tusen norske barn mangler medisiner

Tilgangen på effektiv antibiotikamedisin til barn er ikke tilfredsstillende, sier Henrik Irgens i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, og Ketil Størdal, leder for Norsk barnelegeforening.

Tilgangen på effektiv antibiotikamedisin til barn er ikke tilfredsstillende, sier Henrik Irgens i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, og Ketil Størdal, leder for Norsk barnelegeforening. Foto:

Av

Eksperter på barnemedisin advarer om betydelig mangel på nødvendig antibiotika og andre medisiner til barn.

DEL

(Dagsavisen) Flere tusen barn har hvert år behov for medisin som ikke er tilgjengelig for dem, ifølge eksperter på barnemedisin. I stedet får de voksenmedisin som må knuses og deles opp i passende doser.

Det er ofte tabletter med vond smak som barna har store problemer med å svelge.

I tillegg kan bruk av såkalt bredspektret antibiotika i stedet for medikamentet barna burde ha fått, øke faren for antibiotikaresistens, mener ekspertene.

– Helsemyndighetene i Norge har vært lite villige til å styre legemiddelindustrien og tror at marked og etterspørsel skal sikre tilbudet, skriver legene Henrik Irgens og Ketil Størdal i en kronikk som er publisert på Dagsavisens meningsportal på nett, Nye meninger.

Irgens sitter i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Størdal er leder for Norsk barnelegeforening.

Etterlyser miksturer

Irgens sier det er betydelig mangel på nødvendige og effektive legemidler til barn i Norge.

– Fordi de minste barna sliter med å svelge tabletter og trenger en lavere dose enn voksne, har man laget miksturer. De kan da drikke medisinen og få den i seg på en effektiv måte. Men markedsmekanismen fungerer ikke, siden inntjeningspotensialet på miksturer for barn er lavt, sier Irgens.

Dermed finnes ikke mange av de vanligste medisinene i miksturform som passer for barn. Det betyr at norske leger tvinges til å skrive ut antibiotika de vet ikke er den beste – verken for barnet eller for resistensutviklingen, ifølge de to legene.

Saken fortsetter under bildet.

Arendal  20180816.
Helseminister Bent Høie (H)  og Kjersti Toppe, stortingsrepresentant (Sp) under helsedebatten torsdag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Arendal 20180816. Helseminister Bent Høie (H) og Kjersti Toppe, stortingsrepresentant (Sp) under helsedebatten torsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Irgens forteller også at relativt enkle diagnoser som normalt kan behandles hjemme, fører til sykehusinnleggelse på grunn av medisinmangelen.

For lite marked

Inge Johansen er seniorrådgiver i LMI, legemiddelindustriens bransjeorganisasjon i Norge. Han sier medisinmangelen kommer av at det norske markedet er lite.

– Det er en politisk målsetting å ha lavest mulig pris. Sammen med relativt lav etterspørsel gjør det at man får et presset marked, sier han.

Ifølge Johansen er et av problemene at minimumsproduksjonen kan være langt større enn forbruket i Norge. Med lav etterspørsel vil man rett og slett ikke få satt i gang produksjonen av en del medikamenter.

Alle medikamenter som får markedsgodkjennelse av Statens legemiddelverk, må leveres med norsk forpakning. Medikamenter som er godkjent i utlandet, kan dermed ikke automatisk selges i Norge. Johansen sier at selskaper har søkt om å få distribuere utenlandske pakninger av medisiner med lav norsk etterspørsel i en overgangsperiode, men fått nei fra legemiddelverket. Dette har forsinket lanseringen av en antibiotikamikstur til barn.

Mangelfull fritaksordning

Medisiner som er godkjent i utlandet, men ikke markedsføres i Norge, kan bestilles gjennom den såkalte registreringsfritaksordningen.

– Denne ordningen gjør at fastleger kan skrive ut utenlandske forpakninger. Det vil i hovedsak bare føre til litt mer papirarbeid for legene, sier Johansen.

Henrik Irgens er uenig med Johansen i at papirarbeid er det største problemet med ordningen.

– Å måtte gå denne veien, i motsetning å bruke medisiner med markedsføringstillatelse, er både dyrt og tidkrevende. Det å vente kanskje to dager på behandling mot en akutt diagnose som alvorlig urinveisinfeksjon, går ikke, sier han.

Irgens er også opptatt av utfordringen dette setter lokale fastleger i.

– I byer kan man lage avtaler med enkelte apotek, slik at medisinen finnes på lager. På mindre steder hvor man har få leger og kanskje bare et apotek, vil ikke dette fungere. Det vil ta altfor lang tid før medisinen vil være tilgjengelig, sier han.

Irgens sier de forstår at industrien må tjene penger, men etterlyser tiltak fra departementet for å få til en løsning.

– Defensiv Høie

Kjersti Toppe sitter i helse- og omsorgskomiteen for Senterpartiet. Hun spurte i august helseminister Bent Høie (H) i Stortinget om hva departementet akter å gjøre med saken.

– Det er et paradoks at man må bruke mer bredspektret antibiotika som fører til mer resistens, samtidig som man har en uttalt strategi om å bekjempe dette, sier Toppe.

Hun peker i likhet med Irgens og Størdal på at det at bedriftene er nødt til å tjene penger, gjør at enkelte medikamenter ikke blir markedsført i Norge.

– Hvordan vi kan endre dette, er jeg usikker på, men vi kan ikke bare se på at markedet styrer. En liten pasientgruppe har ikke muligheten til å skape en etterspørsel som er stor nok til at dette skal gå av seg selv.

Toppe sier dette problemet burde kunne løses.

– Men med denne mangelen på initiativ fra departementet, blir det vanskelig, sier hun.

Industriens ansvar

– Det er helt og fullt leverandørene som beslutter om de vil søke markedsføringstillatelse i Norge og om de vil levere et produkt på det norske markedet, skriver Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, i en e-post til Dagsavisen.

Hun sier de ser med bekymring på utviklingen, men at de ikke har mottatt noen konkrete forslag fra industrien for å løse problemet.

Bent Høie sa i sitt svar til Kjersti Toppe i august at departementet skal gå i dialog med legemiddelindustrien for å løse problemet. Foreløpig har dette kun resultert i et nytt møte i januar 2019. (ANB)

Artikkeltags