Gå til sidens hovedinnhold

Medietilsynet: Én av ti unge er blitt lurt til å kjøpe noe

Nesten én av ti 16–24-åringer mener de har blitt lurt til å kjøpe noe på internett det siste året, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. Andelen er dermed dobbelt så høy som i befolkningen generelt. – Tallene viser at det er viktig å utvikle kritisk medieforståelse fra tidlig alder, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

(Avisa Nordland)

Fire prosent av alle nordmenn oppgir å ha blitt lurt til å kjøpe noe på internett sist år, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse. Aldersgruppen 16-24 år skiller seg ut, der ni prosent oppgir å ha blitt lurt til å kjøpe noe på nett.

– Fra våre undersøkelser ser vi også at yngre sliter mer enn andre grupper med å skille reklame fra redaksjonelt stoff. Det bygger opp om behovet for å styrke denne gruppens digitale dømmekraft og kritiske medieforståelse, sier Velsand.

Forbrukerrådet: Urovekkende at så mange unge blir lurt

Medietilsynets undersøkelse viser også at de mellom 16 og 24 år føler seg mindre kompetente enn gjennomsnittet i befolkningen til å håndtere en situasjon der de kan bli lurt til å kjøpe noe. Også Forbrukerrådet mener kommersielt press, særlig rettet mot barn og unge, er en stor utfordring.

– Når vi legger til at denne aldersgruppen har større vanskeligheter med å gjennomskue reklame forkledd som redaksjonelt stoff, er det oppskriften på å bli lurt. Det er urovekkende at dobbelt så mange i alderen 16-24 år som i befolkningen generelt mener de er blitt lurt til å kjøpe noe. Næringsdrivende som markedsfører seg mot barn og unge, må sørge for at det kommer tydelig frem at det faktisk er snakk om reklame, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Reklame i digitale spill rettet mot barn oppleves spesielt utfordrende for mange. Forbrukerrådet snakker jevnlig med foreldre som opplever kjøpepress som følge av reklame i mobilspill rettet mot små barn.

To av ti unge betaler for en tjeneste de trodde var sagt opp

Andelen som betaler for en tjeneste de trodde de hadde sagt opp, er også større blant de yngste enn i befolkningen generelt. To av ti i gruppen 16 - 24 år svarte at de har gjort dette, mot litt over én av ti i hele befolkningen.

Forbrukerrådet har tidligere avdekket at det er vanskelig å si opp avtaler om digitale tjenester. – Vi mener at det må være like lett å si opp en digital tjeneste, som det er å begynne å abonnere på samme tjeneste, sier Iversen.

Les hele rapporten «Håndtering av kommersielt press på internett og evne til å skille kommersielle og redaksjonelle kilder» her

Medietilsynets undersøkelse om kommersielt press på nett

4 prosent av oppgir at de er blitt lurt til å kjøpe noe på internett. I gruppen 16-24 år er andelen 9 prosent.

35 prosent vurderer at de er kompetente til å håndtere en situasjon der de kan bli lurt til å kjøpe noe på nett. Andelen er litt lavere i gruppen 16-24 år (31 prosent).

12 prosent oppgir å ha betalt for en tjeneste de trodde at de hadde sagt opp. I gruppen 16-24 år er andelen langt høyere (20 prosent).

Kilde: Medietilsynets undersøkelse om befolkningens kritiske medieforståelse fra 2021. Undersøkelsen er gjennomført av Kantar i samarbeid med professor Tore Slaatta i medievitenskap i TSL Analytics og professor Ola Erstad i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Medietilsynet.

Kommentarer til denne saken