Ulykka kunne kostet ham livet, men saltdalingen slapp unna med et par benbrudd og skrubbsår.
– Det er noen sekunder fra selve hendelsesforløpet som jeg ikke klarer å huske, men du kan på en måte si at det gikk i sakte film, forteller 29 år gamle Martin Pettersen til Avisa Nordland.
– Flaks
Det var like før klokken 07.00 15. mai at politiet fikk melding om en kollisjon på E6, like nord for Setsåtunnelen i Saltdal.
En personbil og en trailer hadde kollidert. Martin, som satt alene i personbilen, ble skadet i sammenstøtet og sendt til Nordlandssykehuset med skader i overkroppen.
– Jeg gjorde alt jeg kunne for å rette opp bilen og få den på rett kjøl igjen. Underbevisstheten jobbet nok på spreng, og det eneste jeg tenkte var at jeg måtte komme best mulig ut av det, forteller han.
Ifølge politiets rapporter fikk bilen, som Martin kjørte, først sleng til venstre, før den endret retning og traff traileren med passasjersiden.
Bilen ble flyttet 25 meter bakover i krasjet.
– Det var bare flaks at det gikk så godt, uttalte operasjonsleder Mads Bernhoft, til Avisa Nordland.
– Kakk i hodet
Det hele startet som en helt vanlig dag. Martin var på vei til jobb på Fauske, noe senere enn vanlig på grunn av forskjøvet arbeidstid.
– Jeg sov litt lenger og ekstra godt den morgenen, sier han påpeker at han har pendlet mellom Rognan og Fauske i elleve år nå.
På Setsåhøgda, der ulykka skjedde, ble Martin overrasket over hvordan føret var. Kalenderen viste 15. mai og de splitter nye sommerdekkene var kommet på Mercedesen.
– Dette er det høyeste punktet langs ruta, og her kan det være lokalt dårlig vær på den eneste siden av tunnelen, og fint på den andre. Jeg fikk rett og slett sleng på bilen, og klarte ikke rette den opp, sier han.
– Hva gikk gjennom hodet ditt da?
– Jeg må nok ha sett traileren komme, og skjønt at jeg kom til å treffe den. Jeg kan imidlertid ikke svare på om jeg handlet bevisst for å snu bilen slik at sammenstøtet ble på passasjersiden, svarer han.
29-åringen forteller at nok har vært ved bevissthet hele tiden, selv om det er noen momenter han ikke kan huske.
– Jeg fikk meg nok en god kakk i hodet.
Spesielt i ambulansen på vei til Nordlandssykehuset er det flere ting han ikke kan minnes.
– Jeg er usikker på om jeg pådro meg en liten hjernerystelse. Imidlertid var jeg på føttene igjen etter et par tre timer, jeg hadde riktignok ganske vondt i ryggen, forklarer han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Måtte se nøye etter
Ulykka resulterte i to ribbensbrudd, et brudd i kinnbenet, samt noen sår som måtte sys.
– Det er ikke noe å snakke om, egentlig. Jeg kan ikke legge meg ned, skrike og tenke at jeg skulle vært død, sier han.
– Har du vært i kontakt med trailersjåføren?
– Nei, faktisk ikke. Men det er noe jeg kan tenke meg. Jeg vil gjerne fortelle at jeg har det bra, og høre hvordan vedkommende har det etter ulykka, svarer han.
Martin og faren har i ettertid vært og sett på hvordan bilen ser ut. Den skal kondemneres.
– Jeg måtte virkelig se nøye etter. Jeg kjente den ikke igjen. Bilen var helt «knørva» sammen. Det så ikke bra ut.
– Har ulykka satt en støkk i deg?
– Nei, det har den ikke gjort. Jeg påvirkes ikke lett av verken det ene eller det andre. Jeg har det veldig bra i dag, men en fantastisk familie, venner og en utrolig snill kjæreste som stiller opp for meg på alle mulige måter, svarer han.
Martin forteller at 29-årsdagen tirsdag 19. mai ble feiret sammen med nærmeste familie.
– Det var veldig fint, sier han.