- Når kommunestyrerepresentanter fra byrådspartiene mener de blir overkjørt, sier det sitt

LA FRAM RAPPORT: Marcus Buck (t.v.) ved UiT Norges arktiske universitet la torsdag fram rapporten om parlamentarismen i Tromsø. Her sammen med Tor Arne Morskogen, tidligere rådgiver for byrådet og leder av styringsgruppa for rapporten. Foto: Ragnhild Gustad

LA FRAM RAPPORT: Marcus Buck (t.v.) ved UiT Norges arktiske universitet la torsdag fram rapporten om parlamentarismen i Tromsø. Her sammen med Tor Arne Morskogen, tidligere rådgiver for byrådet og leder av styringsgruppa for rapporten. Foto: Ragnhild Gustad

Artikkelen er over 5 år gammel

Forskere kritiserer Tromsøs byrådsmodell.

DEL

Da de blå-blå kostene overtok makten i Tromsø for snart fire år siden, sopte de samtidig til seg all makt med en helt ny styringsmodell.

Målet var mer ansvar til politikerne og mulighet for sterkere styring.

- Målene med byrådsmodellen er langt på vei gjennomført, men det har samtidig blitt en veldig sterk maktkonsentrasjon.

Det sier statsviter Marcus Buck på Universitetet i Tromsø.

Han har vært med å kartlegge hvordan byrådsmodellene har fungerte, og sier mange har reagert at at byrådet har for mye makt.

- Når til og med kommunestyrerepresentanter fra byrådspartiene mener de blir overkjørt, sier det sitt.

I en kronikk råder han sammen med kollega hans Petter Saxi, Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Nordland, at man i Tromsø ser til Oslo og justerer ledermodellen.

Mye makt

Det pekes også på at byrådet har veldig mye makt.

- Med tanke på byens størrelse er byrådet i Tromsø stort. Og med mange rådgivere. Vår undersøkelse viste også at ikke alle helt visste hvilken rolle rådgiverne her. Det har skjedd at de har stilt opp som stedfortreder for byrådene fra tid til annen, for eksempel, forteller Buck til Nordlys.

Han legger til at det er helt naturlig at ting må gå seg litt til før byrådsmodellen fungerer optimalt, og viser til at det i Bergen tok noen år, men at modellen i dag fungerer veldig bra.

- Tar litt tid

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) mener rapporten tar opp en rekke viktige problemstillinger.

- Først og fremst viser jo rapporten at vi har oppnådd mange av de målene vi hadde med å innføre parlamentarisme. Men så er det jo slik at det i alle systemer vil være rom for å endre og forbedre styringssystemene, sier Hilmarsen.

Kommunestyret bestemte i dag at forretningsutvalget skal bruke to måneder på å finne forslag som kan forbedre måten parlamentarismen fungerer i Tromsø på i dag.

Deretter skal saken behandles i kommunestyret på nytt.

Om kritikken om at flere kommunstyrerepresentanter føler at de har lite å si i politikkutformingen, svarer Hilmarsen:

- Også under formannskapsmodellen var det slik at noen følte at andre hadde mer makt enn dem. Slik vil det alltid være i ethvert politisk system. Jeg er glad for at vi har et bredt politisk flertall i kommunestyret for at det er denne styringsmodellen som er riktig for Tromsø.

Ubetinget suksess i Oslo

I rapporten heter det at byrådsmodellen i Oslo har fremstått som nærmest en ubetinget suksess fra den ble etablert for snart 30 år siden.

- Oppslutningen om osloparlamentarismen vært svært stor, også blant politikerne i opposisjon. Dette har sammenheng med det vi vil kalle for en «raus parlamentarisme», som innebærer at opposisjonen har fått rikelig med ressurser og gode arbeidsbetingelser, skriver de blant annet.

Blant annet har varaordføreren i Oslo alltid vært fra et av opposisjonspartiene, forteller Buck.

- Der har de institusjonalisert maktfordelingen bedre, sier Buck.

Han sier man i Tromsø viste til hvordan organiseringen var på Stortinget da man innførte byrådsmodellen.

Forskjellen ligger i at opposisjonspolitikerne i kommunestyret i Tromsø, i motsetning til de i opposisjon på Stortinget, ikke er heldagspolitikere.

- Det er folk som stort sett driver med politikk på fritida, og må gis gode ressurser og informasjonskanaler så de får utført sin jobb som opposisjon, sier Buck.

Vil modellen til livs

Magnar Nilssen (Ap) fremhevet på talerstolen i dagens kommunestyremøte at parlamentarismen er det beste systemet, tross sine feil.

- Det var jo ikke bedre før parlamentarismen ble innført, sa Nilssen fra talerstolen.

SV har hele tiden vært i mot innføringen av parlamentarismen, og vil aller helst tilbake til formannskapsmodellen.

- Vi har tre kommuner i landet med parlamentarisme og veldig mange kommuner som har formannskapsmodellen. De synes at det fungerer bedre enn et lukket system som gir veldig mye makt til en håndfull personer, sier SV-politiker Gunnhild Johansen.

Hun er spent på om byrådsleder Hilmarsen og resten av dagens byrådspartier vil være like entusiastiske forsvarere om parlamentarismen etter valget.

- Mye tyder på at dagens posisjon blir opposisjon etter valget. De har hatt tre og et halvt år med gode tider, og jeg er spent på om de synes at systemet er like flott hvis de havner i opposisjon, sier Johansen.

- Men bør ikke et demokratisk system være slik at de som vinner valget får bestemme?

- Nei, vi har kommunestyrer som består av politikere fra alle partier. Vi bør ha et system som gir rom for at vi kan bli enige om hva som er best for innbyggerne på tvers av partilinjene, om mulig. Nå har vi et system som lager to poler. Det er fornuft i alle leire, selv om det selvsagt er flertallet som bestemmer til slutt, svarer Johansen.

Økt synlighet

I kronikken kommer det også frem at parlamentarismen ikke er så entydig negativt som det fremkommer i media og motstanderne til dagen byråd.

- Flertallet av politikerne oppgir at målsettingene med å innføre parlamentarisme langt på vei er realisert. Også blant Tromsøs innbyggere er det et flertall som mener at målsettingene er oppnådd. Parlamentarisme har bidratt til å synliggjøre det politiske ansvaret, og politikerne har fått sterkere styring over administrasjonen, slår kronikk-forfatterne fast.

Artikkeltags