Tungeskjærer Kristoffer (11) vasser i penger

Torsketungeøkonomi: Kristoffer Rognan (11) skjærer tunger med innøvde bevegelser og tjener godt med penger. Som i all hovedsak går til sparing. - Jeg liker meg her, sier han fra torskehaugdungen.

Torsketungeøkonomi: Kristoffer Rognan (11) skjærer tunger med innøvde bevegelser og tjener godt med penger. Som i all hovedsak går til sparing. - Jeg liker meg her, sier han fra torskehaugdungen. Foto:

Av og
Artikkelen er over 5 år gammel

Mamma: - Dette er vår måte å oppdra dem på.

DEL

Truckene suser forbi og overdøver lyden av heisekraner, rullebånd, kappemaskiner og mange vannslanger. Fiskemottaket syder av liv og det er mennesker og utstyr fra tak til golv. I utåkanten av den store hallen, midt i et digert fiskekar, sitter 11 år gamle Kristoffer Rognan. Med caps på hodet og knalloransje oljehyre bader han i fiskehoder. Han er på jobb.

Torsketungeøkonomi. Torsketunga er selve starten på den økonomiske syklusen – og kystfolkets barneoppdragelse mot økonomisk selvstendighet. Mot større fisker og oppgaver på sjø og land. Dersom du trodde at barnearbeid i Norge var saga blott, så lever tungeskjærer tradisjonen i beste velgående i mange kystsamfunn. Små barn helt ned i tiårsalderen, og noen faktisk yngre enn det, deltar side om side med de voksne med å bearbeide fisk for markedet.

– Barnearbeid? Det er ikke lov i Norge, men vi ser ikke slik på det, sier mamma Silje Kristoffersen fra Øksnes i Vesterålen. Hun har selv livnært seg under studietiden i Tromsø med å reise heim å skjære tunger.

– Dette er livet vårt. Å la barna skjære tunger er vår måte å oppdra dem på.

Les også: Betaler barna for gode karakterer

Les også: Mest ukepenger i nord

Erfarent, med presisjon og hurtighet, trer Kristoffer tungene over piken, et spyd av stål, før han skjærer dem løs. De små delikatessene som fiskeelskere betaler for i dyre dommer i fiskebutikkene sørpå, havner i bøtta. Han selger dem til fiskebruket og tjener egne, store summer barn på hans alder bare kan drømme om.

– Jeg har skåret 1300 kilo hittil i år, forteller han.

For 30-35 kroner kiloen blir det et sted mellom 40.000 til 45.000 kroner i løpet av de tre hektiske månedene skreifisket utenfor Vesterålen har pågått.

– Jeg liker jobben, og vi kan ta ti timer fri fra skolen for å jobbe her. Alle som jobber på bruket, får lov til det, forteller han. Pengene han tjener går hovedsakelig til sparing.

Kristoffer er en mester med kniven, og vant tidligere i år skolens eget tungeskjærermesterskap. Pengene han tjener sparer han for det meste. Han får ikke lov av foreldrene å sløse dem bort, selv om de er hans egne. Han har ikke fått eget bankkort ennå.

– Men det skal jeg ha!

Kristoffer og de andre barna og ungdommene i Øksnes lærer tidlig og tjene penger og spare. På alle fiskebrukene er pågår dette livlig barnearbeid. Som kaster rikelig av seg. Tradisjonelt var mange familier avhengige av bidragene barn og unge kunne gi til familieøkonomien.

– Det er ikke sånn nå lenger. Jeg tjener mine egne penger, men jeg får bare beholde 10 prosent på brukskontoen, forteller Josefine Sundberg (14). Lange kvelder på fiskebruket etter skoletid, er lønnsomt. Hittil i år har hun tjent et sted mellom 40.- 50.000 kroner. Det meste har hun plassert på konto, til boligsparing.

– Det har de bestemt, sier hun og nikker mot foreldrene Silje Kristoffersen og Tommy Sundberg.

– Jeg sparer til leilighet som jeg skal kjøpe meg når jeg flytter for å studere.

Josefine går i mammas fotspor, for også mamma skar torsketunger for å finansiere studiene sine. Mange år på Universitetet i Tromsø kostet, og de ekstra kronene tungene ga, representerte større økonomisk frihet og selvstendighet.

- Jeg pleide å se an værmeldinga for helga. Det var viktig å følge med om det var vær for fiskebåtene å gå på havet. Det var om å gjøre å ikke reise hjem på bomtur, ler Kristoffersen.

Hun var 23 år da hun sluttet. Inntil da sto hun på kaia sammen barna.

– Det var kanskje litt flaut. For dette er jo barnas jobb og inntektsmulighet, ler hun.

Hun mener barna som får slike arbeidsmuligheter, tidlig lærer om arbeidslivet og penger.

– De får et forhold til pengene når de må arbeide for dem selv, legger Tommy Sundberg til.

Josefine er enig og synes det er artigere å bruke penger når hun har tjent dem selv. I sofakroken sammen foreldrene forteller hun om lange kvelder og hardt arbeide som innebærer vannblemmer på tomlene og stive fingre.

Skoleverket i kystkommunen tilpasser seg tungeskjæringen og gir elevene inntil 10 timer fri for å skjøtte jobben.

– Dersom vi holder karakterene i skolefagene, kan vi søke om å få flere timer fri. Siden vi er en fiskerikommune, sier hun.

Hun stiller allerede spørsmål med hvem som stikker av med avansen på tungene som selges i fiskebutikkene sørpå.

– Jeg får 35 kroner når jeg selger til bruket. Bruket tar 50 kroner kiloet for videresalg til kunden. På fisketorget i Bergen har jeg hørt at de tar 219 kroner kiloet! Vi burde dratt ned selv og solgt dem, sier hun. Kjapp hoderegning gir svimlende summer.

– I går skar jeg 95 kilo og tjente 3325 kroner. Med prisene i Bergen ville det blitt over 20.000!

Økonomiopplæring handler om foreldrenes holdninger, mener konsernsjef Jan-Frode Johnson i Sparebanken Nord-Norge.

– Foreldrenes holdninger og opplæring om pengeforbruk og økonomi, er viktig i forhold til barn og unge. Økonomiopplæring er en samfunnsoppgave, uttalte Johnsen i et portrettintervju i Nordlys i forrige uke. Han viser til undersøkelser banken har gjort som viser at kun ett av fem barn i Nord-Norge forholder seg til faste pengebeløp til forbruk i måneden (se også sak neste side).

– Det er interessant. Mens mange foreldre er vokst opp med ukepenger og et eksakt beløp til rådighet som vi måtte gjøre valg innenfor, sier vi til barna i dag; bruk så lenge du har, når det er tomt spør du bare om mer.

Professor Willy-Tore Mørch mener barna skal leke, ikke jobbe for å tjene store penger, for igjen å lære økonomiforvaltning.

– Å skjære tunger på kaia er en kulturell aktivitet og det er ikke barnearbeid. Det er flott at barn tar del i slike aktiviteter sammen med voksne. Men at de skal gjøre dette for å lære om økonomi og hvordan bruke penger på en forsvarlig måte, er en feilslutning. Denne lærdommen trenger de ikke når de er små. Da skal de leke og gå på skole, sier Mørch, en av landets fremste eksperter på barn og unge.

– Bankøkonomi kan de lære seinere.

Han er også skeptisk til de store beløpene som relativt små barn kan tjene.

– Det bør lages en kontrakt mellom barna og foreldrene om at pengene spares. Så store summer skal ikke barn forvalte eller bruke barndommen sin på. En mindre sum til lommepenger, er greit.

På fiskebruket pakker Kristoffer sammen utstyret sitt. Den skarpe kniven legges i etuiet, slipestålet likedan. Bøttene er fulle og de ettertraktede tungene er snart klare for mange middagsbord.

– Jeg liker å være her. Jeg liker å se på båtene og alt det andre som skjer. Jeg tror jeg skal bli fisker når jeg blir stor.

Se også andre videoer fra fiskeparadiset Myre:

Møt hurragutten som fikk Lindmo til å bryte sammen

Her omsetter næringslivet for en million kroner pr. innbygger!

Artikkeltags