Saken er mer enn biff

Saken er biff. God service og gode tilbud til deg som ikke bare vil ha biff.

Saken er biff. God service og gode tilbud til deg som ikke bare vil ha biff. Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Trivelige Biffhuset har skjønt at gjestene ikke bare vil ha biff. En atskillig bedre meny siden sist jeg besøkte stedet vitner om det.

DEL

Biffhuset i Vertshuset Skarven er Tromsøs eldste biffhus. Big Horn Steakhouse som prøvde å ta opp konkurransen i nabohuset måtte gi opp. Det skal da også mange ressurser til for å konkurrere med så erfarne drivere som Gunnar Andersen og Jan Klev. De lar seg heller ikke «plukke på nesen» av konkurrenten Steakers noen kvartaler lenger nord, for nå har de også skjerpet servicen siden sist jeg var der med min gjest.

Også denne gangen skjedde besøket en tidlig ettermiddag. Det var flust med tilsynelatende ledige bord, så det var en aldri så liten skuffelse å bli plassert på en trang plass, særlig når nabobordet like etterpå ble fylt opp.

Men dette ble tilgitt da vår servitør kom til bordet. Det er sjelden jeg opplever en så behagelig servitør. Desto mer overrasket ble jeg da jeg fikk vite at det ikke var en som var utdannet i faget.

– Det eneste som er litt irriterende er at vi må krysse av på et skjema hva vi vil spise, og hvilket tilbehør vi skal ha, sa min gjest etter å ha studert menyen.

– Dette får et litt fabrikkpreget preg over seg. Men slik er det jo blitt på flere steder både her i landet og i utlandet, føyde min gjest til.

Menyen er det intet å utsette på, verken når det gjelder mat eller drikke. Det er få – om noen av byens restauranter som kan vise til så stort utvalg som her. Så har man da også «reservelager» på Arctandria dersom noen ønsker fisk. Særlig på søndagene når Arctandria er stengt, bugner det av fisketilbud i Biffhuset.

Det er imidlertid, og selvfølgelig, kjøttrettene som dominerer hovedmenyen. Når det gjelder forretter kan sjømatelskere boltre seg mer i en luksuriøs tilværelse når det gjelder smak – selv om det også her blir begått en del småfeil.

Som for eksempel den forretten jeg ønsket – hvitløkskombi; kongekrabbe, haneskjell og reker gratinert i hvitløksmør. Kongekrabben lå i et skall tynn og kort som en lillefinger. Rekene hadde oppholdt seg altfor lenge i varm ovn og var seige. Men haneskjellene var nydelige, selv om de var små. Og brødet til, var også deilig.

Min gjest ville ha Kamsjatkakrabbe, og verken størrelsen eller smaken var det noe å utsette på. Vi betalte henholdsvis 95 og 115 kroner for de to rettene. La meg innrømme at det ikke var enkelt å velge forrett. Tilbudet varierte fra potetskinn (kr. 75) til kombinasjonen med fritert scampi, bolinos (små klippfiskboller) og løkringer (kr. 150).

Hva drikker man til hvitløkmarinert sjømat? Vår servitør lot meg velvillig smake på to typer. Min gjest ønsket kun øl til maten og måtte betale nesten like mye (kr. 64) for et glass som jeg gjorde for min hvitvin (kr. 65).

Det var heller ikke så enkelt å velge hovedrett med et så godt utvalg. Her er det alt fra grillet kjebog (i sesongen) via reinsdyrbiff og laks, til den møreste indrefilet. Eller dersom man er ekstra sulte, kan man ta en fireretters til 450 kroner.

Vi landet på henholdsvis indrefilet og «Satt på spissen», et grillspyd. Begge rettene på 200 gram.

Så var det dette med å krysse av på kupongen. Jeg ville ha biffen rå, min gjest ville ha grillspydet (med blant annet både indre- og ytrefilet biter) medium. Min gjest var i et lite dilemma når det gjaldt valg av saus til grillspydet. Det ble kryddersaus, men burde ha vært grillsaus. Jeg ville ha soppsaus og ble litt skuffet da den viste seg inneholde sopp i bitte små biter som nesten var smakløse. Til begge rettene fulgte det med poteter (stekte til min gjest og nydelige bakte til meg) samt en halv maiskolbe. Skal man ha mer, koster det ekstra.

Biffen kom medium stekt på mitt bord. Da servitøren ble gjort oppmerksom på det, tilbød hun straks å komme med en ny, men biffen var så mør at jeg valgte å beholde den.

Men rå er rå, herr kjøkkensjef. Det betyr at biffen ikke skal tungekysse grillpannen, men bare gi den et lett kyss.

Det ble et glass Montecillo Vina til biffen etter samråd med servitøren. Det er hyggelig å møte en servitør hvor enigheten varer hele måltidet.

Jo da, selvsagt orket vi en dessert etter dette – i alle fall når det var så mange fristelser på menyen.

Biffhuset har virkelig komponert en dessertmeny som man simpelthen bare lar seg forføre av. Når den også presenteres med et vidd av poesi som kan få en til å storle, er en smak ikke til å unngå.

Prisene varierer fra kr. 49 (is) til kr 85. I sesongen får man også kjeost, en dessert som kan få tårene til å trille hos de eldre som minnes gamle dager på gården når kyrne hadde kalvet og det ble kjeost av råmelka.

Vi lot oss imidlertid friste av «Gåttekake», et vidunderlig kakestykke til 85 kroner, der mørk sjokolade var lagt på en mandelbunn. Sjokoladen var dekket av marsipan, og til var det biter av jordbær og appelsin. Så søtt og godt at et lite glass søt dessertvin så absolutt hørte til. Da ble det Tokaji Aszü til 79 kroner.

Min gjest ville ha Sjokolade Fondant – du vet den sjokoladekaken som er fylt med varm flytende sjokolade og som serveres med deilig vaniljeis til. Det var en avslutning av et godt måltid som vil bli husket.

For to forretter, to glass vin, et glass øl, to hovedretter, to desserter og to kaffe betalte vi 1163 kroner. Og utsøkt service fikk vi på kjøpet.

Artikkeltags