Kjøpesentersjef Solveig står fram som healer

Fant balansen: Solveig Worum (48) mener hun har funnet balansen mellom børs og katedral. Mellom hennes jobb som sjef for businessen på et kjøpesenter, og hennes private interesse for healing.

Fant balansen: Solveig Worum (48) mener hun har funnet balansen mellom børs og katedral. Mellom hennes jobb som sjef for businessen på et kjøpesenter, og hennes private interesse for healing. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Hun er mest kjent som kjøpesentersjef, men privat har Solveig Worum en stor lidenskap. Hun healer.

DEL

Hun satt storøyd på første benkerad. Så hvordan healerguruen foran henne tok en lang saks - og stakk den langt opp i nesen på «pasienten». Uten bedøvelse.

Så også hvordan han lagde et snitt i magen på en kvinne og stakk hendene inn. Uten bedøvelse. Solveig Worum (48) fra Tromsø var i en liten avsides by i Brasil. På en healer-reise til det såkalte spirituelle hospitalet til verdens mest kjente, men omstridte healer. 70 år gamle Joao Teixeira, eller John of God som han kalles.

Vitne til operasjon

Hun var vitne til den mest ekstreme delen av hans virksomhet. De fysiske operasjonene på mennesker som ønsker helbredelse.

Der satt hun i den store hallen. Omgitt av håpefulle tilreisende fra rike vesten, og lutfattige brasilianere. Alle med et ønske om å få hjelp. For å bli kvitt sykdom, eller strevsomme følelser.

- Jo, jeg var veldig skeptisk før jeg dro. Det var nysgjerrigheten som drev meg til denne reisen til Brasil. Hva var dette for noe? Hvilke krefter er det som gjør dette?

Solveig Worum er tilbake i Tromsø. Til tilværelsen som balanserer mellom børs og katedral. Mellom jobben som senterleder for kommersen på Nerstranda kjøpesenter midt i byen, og hennes private liv som healer med abstrakte energier og varme hender.

Hun kom tilbake overbevist om at denne brasilianske healer-legenden John of God virkelig kan helbrede. Slikt sett trosser hun anklagene om kvakksalveri og sjarlatanisme - som har omgitt denne mannens virksomhet i alle år.

Vet at folk vil le

- Jeg vet at folk kommer til å le av meg. Vet at noen kommer til å gjøre narr. At andre kanskje vil reagere med sinne. Fordi dette er mer enn mange kan svelge.

- Men jeg vet hva jeg har sett. Dette er min sannhet. Jeg har sett det med egne øyne. Så får andre finne sin sannhet. Jeg er takknemlig for at det finnes slike folk som vier sitt liv for å hjelpe andre. Så kan de som vil og har et fritt valg, dra dit.

Solveig har aldri fortalt offentlig om denne siden av sitt liv før. Hennes interesse for healing. Det faktum at hun selv praktiserer som healer privat.

- Nei, jeg har ikke gått ut med dette og ei heller tilbudt healing offentlig. Jeg healer familie, venner og bekjente. Jeg er nabohealeren, sier hun og smiler blidt.

Rokker ved oppfatninger

Hun har ikke våget å snakke åpent om dette. Kontrasten til yrkesrollen hennes, som ligger plantet midt i det kommersielle universet i handelsbyen Tromsø, kan bli for stor. Hun frykter reaksjonene når dette kommer ut.

- Nei, jeg har liksom ikke turt. For jeg vet at idet du gjør det, så risikerer du å bli ledd av. Mange mennesker reagerer også med sinne på healing. Jeg tror det begrunner seg i frykt. Det kan rokke ved så mange andre oppfatninger folk har om livet. Må man endre sin mening om healing, så snus folks verden liksom opp ned. Tror jeg.

Men Solveig Worum tenker at intet i livet er statisk. Menneskene er i evig utvikling.

- For bare noen måneder siden ble det oppdaget en ny planet i solsystemet vårt. Tenk det. Vi som har levd her i tusener av år. Dette viser jo at vi ikke vet alt. Vi må være åpen overfor forandringer.

Fra Skarsvåg

Endring ligger i genene hennes. Solveig Worum er jo finnmarking. Oppvokst i Skarsvåg, et tradisjonsrikt og sterkt fiskevær på Magerøya. Noen kilometer fra Nordkapplatået. Her er værgudene notorisk upålitelige.

Stilla avløses av havkulingen i løpet av minutter. Skarpe bergnabber presser seg opp mellom tustene av lyng, mose og villgress i et trefattig landskap.

Det er naturens drama. Folk som bor her må være endringsvillig. Det blir naturlig.

- Når man vokser opp i sånne forblåste fiskevær, blir folk tøffe. Sånn tenker jeg.

Solveig ble ikke lenge i Skarsvåg. Hun ville ut. Oppleve nye ting. Dro til Kirkenes på skole. Så Tromsø. Trondheim. Oslo, der hun tok utdanning innen markedsføring, og fikk jobb i reklamebransjen.

Sendte kake til TV2

Hun gjør ting på sin egen måte. Direkte, uten knussel. Skaffet seg hybel ved å spørre, ringe og gå fra dør til dør. Skaffet seg jobb ved å troppe opp på bedriftene.

- Da TV2 ble etablert, sendte jeg en bløtkake med jobbsøknad på til TV2-sjefen. Det var litt min stil, ler hun.

Hun fikk jobb, men måtte vente et halvt år før den ble tilgjengelig. Dermed ble det filmbransjen i Oslo istedenfor.

Til Tromsø kom hun på 1990-tallet. Først som leder av sentrumsforeningen. Så som sjef for kjøpesenteret på Nerstranda fra 1998.

Utbrent

I 2007 gikk Solveig Worum på en kraftig smell. Hun var utbrent. Det endte med langvarig sykmelding.

- Jeg hadde kjørt meg selv for hardt. Det handlet nok om flink-pike-syndromet. Jeg skulle prestere så mye på så mange områder. Være en god sjef. En fantastisk mor. Ha et vakkert hjem. Trene, og se godt ut.

Hun stilte store krav til seg selv. Sammenlignet seg med andre karrierekvinner. Plutselig innså hun at hun ikke klarte mer.

- Det gikk i svart. Jeg klarte ikke å glede meg over noe. Følte meg som en robot som bare eksisterte. Levde ikke. Hadde ikke følelser. Var helt flat.

Solveig mistet troen på at hun skulle klare å komme tilbake til jobben. I sykmeldingsperioden skled hun, falt og brakk foten. Endte på UNN.

Flink pike

- Da jeg lå der begynte jeg å innse at jeg faktisk hadde ønsket å brekke foten. For da kunne jeg ha en gyldig, aktverdig grunn til å være borte fra arbeidslivet. For selv flinke piker kan falle og brekke foten. Skjønner du?

Solveig lener seg fram, og blir mer intens. Dette var et vendepunkt for henne.

- Når du ligger der med brukket fot, så må du bare ligge der. Det er ingenting du kan få gjort. For meg ble det starten på en indre reise. Jeg var nødt til å gå inn i meg selv, finne ut hva som var viktig for meg. Finne ut hvordan jeg skulle finne balansen i livet. Hun prøvde healing, først som en slags egenhelbredelse. Dro på kurs. Blant annet til Nederland. Der hun stod i skogen, og skulle føle seg som et tre.

- Jeg følte meg så teit, der jeg stod en hel dag i skogen. Men poenget var å få meg til å være i nuet. Det tjente en hensikt.

Fikk overskudd

Ni måneders sykmelding ble det til slutt. Mot slutten følte hun at overskuddet vendte tilbake.

- Jeg ble glad da jeg kjente at jeg hadde lyst til å gå tilbake til jobben min. Drivkraften min er å skape noe, bidra til å gjøre noe positivt. Jeg følte at jeg hadde mer å gi.

Hun er tilbake, ingen tvil om det. Står midt oppe i en tøff kamp om kundene. En tøff kamp for sentrum. Det nye handels-Mekka utenfor byen, på Langnes, har gitt henne og hennes folk på Nerstranda helt nye utfordringer. Ingen kan hvile på laurbær av gammel suksess. Men hun har lært. Har funnet en balanse. Senker skuldrene.

- Det har fungert fint, selv om jeg ser at man må være bevisst for å ikke gå i samme fellen igjen, og bli tatt av hverdagstresset.

Healer-kurs

For nær tre år siden kom healing enda nærmere. Hun var på et kurs med den amerikanske healeren Eric Pearl. Da skjedde det noe med henne, ifølge henne selv.

- Etterpå kjente jeg energien så sterkt i hendene. Det var som de vibrerte.

Hun følte at hun var i stand til å heale andre. Ved hjelp av denne energien. Hun slapp seg løs. Frie tøyler, nærmest.

- Jeg overfalt nesten folk rundt meg, familie, venner og bekjente. Skal jeg heale deg? Folk himla med øynene og mannen min skjemtes.

Solveig ler av dette i dag. Men slik var det, og til dels er det fortsatt.

- Jeg kunne heale noen i 2-3 minutter, så var smerter i skulder og nakke forsvunnet. Det var jo fantastisk. Jeg var så fascinert av dette, og tenkte at hvis jeg kunne hjelpe en av ti som jeg prøvde på, så er det jo verdt det.

Healet drosjesjåføren

Hun kan tilby healing hvor som helst. Snakker hun med folk, og de i en bisetning nevner at de har vondt et sted, så kan hun ikke la være.

- Da må jeg tilby meg. Selv om vi står i en butikk eller på en kafé.

Som den gangen hun tok taxi til flyplassen.

- Drosjesjåføren kjente mannen min litt, og fortalte at han ikke var helt frisk. Han hadde vært syk i flere måneder.

- Jeg spurte ham om jeg kunne få lov til å legge hendene på skuldrene hans mens han kjørte. Ja, var svaret, men han trodde ingenting på det.

Solveig la hendene sine på drosjesjåføren mens han suste av gårde mot flyplassen.

- Et halvt år senere møtte han mannen min på en skitur. Da sa drosjesjåføren: Hils no kjerringa di, og si at healinga hjalp.

Mange er skeptiske

Hun legger ikke skjul på at hun føler seg litt dum av og til.

- Men jeg har valgt å dumme meg ut. Heller det enn å holde inne med det når folk forteller at de sliter med ting.

Samtidig er det klart at hun får nei til svar også. Mange er svært skeptiske til healing, engler, energier og åndemakt.

- Men det respekterer jeg. Veldig. Hun føler jo på skepsisen, selv om hun ikke har gått offentlig ut og tilbudt healing så langt.

- Ja, hva skal folk si. På det ene kjøpesenteret i Tromsø driver man ut spøkelser, på det andre driver man med healing.

Hun ser litt humoristisk på det. Er selvironisk. Det er avvæpnende.

- Hva er det du healer, og hvordan gjør du det?

- Med healing gjenoppretter du på en måte forbindelsen mellom kropp, sjel og sinn. Ofte føler folk at ting slipper taket. Det kan være smerter, sykdom eller følelser. Men jeg kan jo aldri garantere at det hjelper.

Energien danser

- Når jeg healer kjenner jeg varme og vibrasjoner gjennom hendene. Mottakeren føler også det. Jeg kjenner energien danser rundt kroppen.

- Men hvor energien kommer fra, og hva som gjør dette, vet jeg fortsatt ikke. Det er jo ikke jeg som gjør dette, jeg er bare et verktøy. Solveig tror på dette. Hun hevder at det virker. Hun utfordrer mange av oss andre, vi som avviser dette som tull og tøys. Skeptikerne. Men dette er hennes sannhet, som hun uttrykker det.

- Poenget er at alle mennesker kan heale. Alle har evnen i seg. Tenk bare på hva vi alle gjør når barna er små, og når de faller og slår seg. Vi tar barnet opp, stryker på det, blåser lett på såret. Det er også healing. Det man må gjøre er å lære og bruke energien som er der.

Hun mener healing har noe med å se helheten i mennesket å gjøre. Se alt i en sammenheng. Ikke minst er det viktig i forhold til sykdommer, både fysiske og psykiske.

Ikke kutt medisinen

- Jeg vil aldri anbefale noen til å kutte ut medisin eller medisinsk behandling. Samtidig tror jeg at mange mennesker som er syke i dag, føler seg veldig overlatte til seg selv. Her tror jeg healing og det alternative kan komme inn som supplement. Ikke minst når det gjelder kommunikasjon. Man får satt ord på ting. Stoppe opp og gå i seg selv.

- Kan min sykdom skyldes min livsstil og livet man lever? Hvordan komme ut av en offerrolle og selv ta kontroll? Kan jeg endre på noe i mitt liv?

Solveig Worum tror at man i framtiden vil se hele mennesket når man kurerer fysisk sykdom. Som hun sier; om 100 år vil healing være akseptert. Tror hun.

Kontroversielt? Ja, så det holder. Og det vet hun meget godt selv.

- Ved å stå fram med mine erfaringer og min søken etter å få bekreftet helbredelser, forventer jeg å bli møtt med vantro. latter og kanskje sinne.

- Antakeligvis kan jeg bare glemme å søke andre jobber i næringslivet, sier hun. Men vi aner nok et lite skøyerglimt i øyet her. For så ille er det vel ikke.

Har en drøm

Nå er hun i ferd med å ta enda mer utdanning innen healing. Hun følger et kursløp om friskliv, healing og helsefremmende arbeid, som går over halvannet år med ti samlinger i året. Da blir du faglært healer, lærer ulike teknikker,kommunikasjon og coaching.

Hun har en drøm. På veldig lang sikt. Når verden er klar for det.

- Det er å kunne jobbe mot både næringslivet og privatmarkedet med å forebygge sykefravær og få folk tilbake i arbeid. Nettopp ved å se helheten kropp og sjel, og gi folk hjelp til selvhjelp.

Solveig Worum vet hva hun så i Brasil. Men hun kan ikke forklare det.

I Brasil

Hun var der for noen uker siden. En 14 dagers reise til den lille byen Abadania, for å besøke, se, møte healerguruen John of God.

Mannen som skal ha helbredende evner. Ifølge historiene skal over ni millioner mennesker ha besøkt ham i løpet av de 40-50 årene han har drevet sin healervirksomhet på sin klinikk.

Mennesker fra hele verden. Noen svært syke. Han møter folk tre dager i uken. Healingen er gratis.

Det sies at det ikke er han selv som healer. Han er bare et medium, for et 30-talls såkalte eksistenser (ånder) av avdøde leger og kirurger som tar bolig i hans kropp med jevne mellomrom. Det er de som utfører miraklene, hevder de som tror på dette. Skeptikerne er det mange av. Svært mange.

Våge å gå egne veier

- Jeg reiste over av nysgjerrighet og undring. Ville få noen flere svar på hva dette er, forteller Solveig Worum. Hun reiste i et norsk følge på 15 personer. Flere av de andre kom fra Nord-Norge.

- Vi må alle våge å gå vår egen vei, og dette er min vei. Jeg gikk mange runder med meg selv, redd for hva venner og familie ville si. De ville kanskje tro det hadde rablet helt for meg. Jeg hadde egentlig slått hele turen fra meg, før jeg en natt innså at jeg stadig skjøv bort ting som var viktige for meg. Hun ble selv vitne til de fysiske operasjonen denne John of God angivelig skal utføre på folk.

- Jeg var veldig nysgjerrig på dette. Det er jo det som er spesielt og som vekker avsky blant mange. Det er disse operasjonene skeptikerne sliter mest med. Hvordan kan det være mulig? Jeg stilte alle de store spørsmålene som er mulig å stille seg.

Kledt i hvitt

Solveig satt i den store hallen og ventet på healerlegenden. Alle var kledt i hvit. Fordi hvite klær gjør auraen mest synlig.

- Jeg var snar til å rekke opp hånden da John of God spurte om noen ville ha fysisk operasjon. Hun meldte seg frivillig. Av nysgjerrighet og utforskertrang. Ikke fordi hun var syk.

- Jeg ble ført fram foran John of God. Han så på meg, og sa; du trenger ikke fysisk operasjon.

Solveig ble istedenfor plassert på første benk. Hun fikk se hvordan healeren angivelig foretok fysisk operasjon på en mann. Stakk en lang saks med bomullsdott i enden opp i nesen på mannen som stod oppreist. Vred rundt. Tok saksen ut, blodig. Mannen var bevisst og våken.

- Han så litt fortumlet ut. Etterpå ble han satt i rullestol og kjørt bort for å hvile. Jeg så samme mann dagen etter, og da var han i fin form. Jeg vet ikke hva som feilte ham.

- Det som er rart er at ingen av pasientene synes å ha smerter under inngrepet, og at ingen får infeksjoner etterpå.

Min sannhet

- Det jeg opplevde i Brasil er min sannhet. Dette tror jeg på. Jeg respekterer at andres oppfatning av virkeligheten er annerledes, men ber om at andre aksepterer min. Jeg ønsker ikke å forandre noen, eller prakke på noen av mine sannheter. Men jeg ønsker at alle finner sin sannhet, hva de enn tror på.

Solveig Worum:

Alder: 48

Sivilstatus: Gift

Stilling: Senterleder ved Nerstranda kjøpesenter i Tromsø.

Aktuell: Forteller for første gang om sin private interesse for healing. Har nylig besøkt verdens mest kjente healer, John of God, i Brasil.

Akkurat nå:

Hvordan har du det akkurat nå?

- Etter åndelig påfyll i Brasil; veldig bra!

Hva opptar deg mest?

- Å forstå livets store mysterium.

Hvor vil du reise?

- Cruise i Middelhavet hadde ikke vært så dumt.

Hva gjør deg sint?

- Urettferdighet og bruk av hersketeknikker.

Og glad?

- Å se på solnedgangen eller nordlyset på hytta sammen med gode venner.

Hva vet folk om deg?

- At jeg er senterleder på Nerstranda.

Livets største opptur?

- Å få barn.

Og nedtur?

- Ingen, slik jeg definerer ordet nedtur, fordi det kommer gjerne positive erfaringer ut fra motgang i livet.

Beskriv deg med tre ord:

- Initiativrik, omsorgsfull, kreativ.

Hva må du ha en daglig dose av?

- Bøker, massevis av bøker.

Artikkeltags