Harry Potter snakker både asturian, oksitansk, tagalog og færøysk. Men ikke samisk.

Harry Hole, helten i Jo Nesbøs bøker, spiller ut sitt drama på alle verdens språk. Ikke samisk.

Mesteren Henrik Ibsen er oversatt til burjatisk, malayalam og tigrinja. Men her hjemme lyger Peer Gynt bare på et av Norges to offisielle språk, norsk. Mens norsktalende kan boltre seg i all verdens bestselgere på sitt eget språk, får ikke samisktalende de samme bøkene på sitt morsmål.

De siste fem årene har Sametinget og de samiske forlagene brukt 30, 4 millioner kroner offentlige kroner på å utgi skjønnlitteratur og bøker på samisk. Bare i år er det avsatt over seks millioner kroner til formålet.

Et mål med samfunnsmidlene er å stimulere flere til å lese samisk, som står på Unescos liste over truede språk.

Men oppsiktsvekkende nok; populære bøker som får leselystne til å løpe til bokhandlere og biblioteker ellers i Norge og verden, er droppet i Sapmi.

–Veldig underlig, nærmest absurd. Jeg synes det er et fattigdomstegn ved den samiske kulturen, sier forskningsbibliotekar Jens-Morten Hanssen ved Nasjonalbiblioteket.

For det mangler jo ikke på samiske bøker generelt. Ifølge ham teller samisk bibliografi ved Nasjonalbiblioteket over 20.000 titler. Men databasen er så å si fri for oversatte titler på samisk.

–Jeg tror det skorter på viljen i det samiske miljøet. Kanskje er man litt navlebeskuende, sier Hanssen.

Millioner regner hvert år over de samiske forlagene. På det skjønnlitterære området bruker forlagene det meste av pengene på å utgi samiske forfattere og samiske originalmanus. 200-300 solgte eksemplarer av en samisk skjønnlitterær bok er bra. 500-600 er på bestselgernivå.

–Jeg skulle gjerne hatt Harry Potter-bøkene eller Fifty Shades of Grey på samisk. Vi må åpne dørene for bruk av samisk språk. Her kan vi snikinnføre samisk, ved å følge de store trendene i litteraturen. Samisk må ikke være noe sært, mener sametingsrepresentant Vibeke Larsen (Ap).

Inne på biblioteket i Tana står rader av bøker i sirlig orden på hyllene. Biblioteksjef Ragnhild Måsø har plassert de samiske bøkene i de fremste hylleradene. Det var noe av det første hun gjorde da hun fikk jobben. Å ta vare på det samiske skriftspråket er viktig for henne.

Det hun opplevde under skolegangen i Karasjok, har gjort henne bevisst på at hun ikke bare skal snakke samisk, men også skrive det. Selv om hun snubler i grammatikken innimellom.

– På barneskolen var vi 20 elever. 19 av oss var samer, og læreren vår var same, men hun fikk ikke lov til å bruke samisk i undervisningen. Først på slutten av ungdomsskolen fikk vi tilbud om samisk. Ti timer samisk som valgfag i løpet av ett skoleår.

– Jeg er jo frarøvet skriftspråket mitt. Men samtidig vet jeg at jeg kan snakke samisk. Jeg reist rundt og møtt andre urfolk - som ikke kan snakke sitt eget språk. Da føler jeg meg rik likevel.

Hun var på besøk i en indianerstamme, der originalspråket var dødd ut. Da gråt hun.

Språk er en nøkkel for en kultur.

– Det viktigste er at vi samer bruker språket i hverdagen. Også på Facebook og sosiale medier.

Alle de nålevende samiske språkene står på Unescos liste over truede eller svært truede språk. Ifølge databasen Ethnologue er det i dag totalt 25 000 samisktalende, rundt 21 000 av disse snakker nordsamisk. Ingen annen språkgruppe i Europa har så få morsmålstalende som samisk. De fleste norske dialekter har større utbredelse enn alle de samiske språkene til sammen.

Derfor er bøker på samisk viktig. Biblioteksjef Ragnhild Måsø er stolt av at de har et rikt utvalg av samiske bøker, både for barn, ungdom og voksne. Den mest populære samiske forfatteren på Ragnhilds bibliotek er Elle Marja Vars.

Men, paradoksalt nok, det er ikke de samiske bøkene som dominerer på utlånstoppen.

Her på Tana bru, i et veldrevet og velordnet bibliotek i en samisk kjernekommune, er det bare en fullt og helt samisk bok på ti på topplisten.

Utlånstoppen domineres av bøker på norsk, med boken om Mari Boine, Jo Nesbøs siste «Politi». Henning Mankell. Herbjørg Wassmo. Laila Lanes. Først på tiendeplassen kommer en bok som er skrevet på samisk fra første til siste side; barneboken «Logut». Helt på topp troner faktisk et kursbok i språk; en opplæringsbok i norsk!

– Har dere noen av de store populære forfatterne, oversatt til samisk?

– Nei, det har vi absolutt ikke. Det er akkurat det vi mangler. Da hadde vi hatt noe som virkelig fenger, for eksempel Harry Potter på samisk.

For biblioteksjef Måsø ville det vært en drøm.

– Jeg tror det ville fått flere unge til å lese bøker på samisk. Jeg tror det ville være et marked for det.

Også på folkebiblioteket midt i Sapmi, i Kautokeino, er det bøker på norsk som ligger på topp. Ganske utrolig i den mest utpregede samiske bygda i landet. Eller er det kanskje ikke det?

Inne i det fantastiske sametingsbygget i Karasjok, med sin særpregede samiskinspirerte arkitektur, har en verdensberømt figur funnet sin siste hvile. Det vil si hans samiske alias. Vulle Vuojas. Donald Duck på samisk.

Liv Inger Lindi, sjefen på sametingets flotte bibliotek, viser oss et innbundet eksemplar. Et samleeksemplar, med alle de 33 utgavene av Donald på samisk. Fra lageret i kjelleren henter hun opp noen av enkeltugavene.

I dag har de nærmest antikvarisk verdi. Som samlerobjekt. I fjor lå førsteutgaven av «Vulle Vuojas» ute til salgs på eBay for 11 000 kroner.

Donald Duck ble utgitt på samisk i 1987 av forlaget Jårgalæddi, med støtte på 400 000 kroner fra Norsk kulturråd. Pengene varte bare ett år. Så var Donalds liv som samisk slutt.

Bakgrunnen for prosjektet var ønsket om å styrke samiske barns språkutvikling. Selv om Donald ikke lenger kvekker på samisk, finnes det noen oversatte tilbud for barn. Tegneserien «Bamse» er oversatt til samisk i år, og gis ut med Sametingets støtte.

To Astrid Lindgren bøker utgis av forlaget Idut i år. I sametingsbibliotekets samling på rundt 40.000 titler finner vi også «Ronja Røverdatter», «Karius og Baktus» og «Dyrene i Hakkebakkeskogen» på samisk. Noen av barnebøkene fra Alf Prøysens hånd er også oversatt. Mange av dem utgitt på 1970-80-tallet. «Tassen» er også der, på samisk.

Men vi kan ikke finne «Doktor Proktors prompepulver» eller Kaptein Sabeltann.

Aili Keskitalo, sametingspresidenten, mener det er et poeng i barns språkutvikling å ha kjente figurer knyttet til eget språk.

– Dersom populære figurer, som Kaptein Sabeltann, fantes på samisk ville man stimulert samiske barn til også å leke med figurene på samisk. Språket ungene får formidlet disse figurene gjennom, smitter også over i lek. Vi vet at lekespråket er viktig i språkutviklingen, mener hun.

– Derfor er jeg glad for at man nå kan lese om tegneseriefiguren «Bamse» på samisk. Sametinget har finansiert produksjon av serien på samisk en periode.

Språkforsker Øystein A.Vangsnes på Universitetet i Tromsø peker på viktige grep for å få flere barn til å lese samisk:

– For at barn skal velge bøker på samisk, er det viktig at det finnes litteratur som fenger dem gjennom oppveksten. Her mener jeg at man har mye å gå på.

– Ikke minst er det behov for bøker på samisk som ikke har samisk tematikk. Dagens samer lever ofte som andre nordmenn. Bare et fåtall driver med reindrift. Da er det viktig at barn og ungdom og voksne møter litteratur som de kan snakke med andre om.

Hele Norge leser Jo Nesbø. Forfatterens siste, «Politi» finnes overalt. I bokhandelen, på biblioteket.I matbutikken.

– Bøkene dine er oversatt til en rekke språk over hele kloden, men ikke samisk. Hva synes du om det?

– Jeg vet ikke hva jeg skal svare, for jeg er litt usikker på om hva jeg som forfatter synes om hvilke språk romanene mine oversettes til er så relevant? Det er fint å bli oversatt, synes jeg, men er jo ikke naturlig for meg å aktivt gå ut og mene hvilke språk de burde være oversatt til. Meg, minst av alle, vil jeg tro, sier forfatter Jo Nesbø til Nordlys.

Karina Grape Hansen går i den samiske klassen på Prestvannet skole i Tromsø. Hun er glad i å lese. Det er klassekameratene også. Om hun får velge mellom den samme boka på norsk eller samisk, velger hun det siste.

– Hvorfor det?

– For jeg er veldig glad i språket mitt, svarer hun med et forsiktig smil.

Karina er en av over 30 barn som går i den samiske klassen på tromsøskolen. Samtlige har samisk som førstespråk.

– Hva leser dere helst?

Elevene trenger ikke lang betenkningstid.

– Harry Potter.

– Bøker som handler om samer.

– Fantasy-bøker. Men det finnes ikke så mange av dem på samisk, sier Natalie Fredriksen (12).

Áinel Mellem Somby (7) rekker opp en ivrig hånd. Han har en klar favoritt, selv om det er 25 år siden snakkeboblene hadde samisk tekst.

– Vulle Vuojas!

De største forlagene i Norge blir ikke kontaktet av samiske forlag som ønsker å oversette noen av de norske forlagenes utgivelser.

– Vi selger så å si aldri noen bøker til samiske forlag. Jeg har prøvd å kontakte noen samiske forlag med tanke på Per Pettersons «Ut og stjele hester» som er oversatt til 49 språk, men ikke på samisk. Jeg fikk så vidt jeg husker aldri noen tilbakemeldinger, sier Frøydis Jørve Strømme, rettighetsansvarlig i Forlaget Oktober.

– Så vidt jeg kan finne ut, har vi bare solgt Busserull-tider av Arvid Hanssen til et samisk forlag. Den kom ut på norsk i 1983, sier Tone Hansen, informasjonsansvarlig i Cappelen Damm.

Direktør i Norla (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet), Margit Walsø, sier det ikke har blitt gitt støtte til oversettelser fra norsk til samisk siden 2004.

– Vi ville gitt støtte dersom de hadde søkt, innenfor ordningen med støtte innenfor ordningen med oversettelser mellom de nordiske språkene, som Nordisk Ministerråd finansierer.

Hun sier det ble søkt om støtte til å oversette Jo Nesbøs «Rødstrupe», men søknaden ble trukket av søkerforlaget før behandling.

Sametingspolitiker Vibeke Larsen vil ha flere lesere av bøker på samisk. Da må man kanskje justere kursen litt, ifølge henne.

Hun ønsker mer oversatt populær skjønnlitteratur på samisk.

– Vårt hovedmål er at samisk språk skal brukes, det er en grunn til at Sametinget har disse støtteordningene for litteratur.

– Jeg tenker at vi samer ikke er mer spesielle på dette området enn andre her i landet, når det gjelder preferanser på hva som er kjekt å lese. Det må vi være flinkere å ta inn over oss.

Sametingspresident Keskitalo synes det er trist at ikke mer populærlitteratur oversettes til samisk.

– Jeg tror vi kunne nå andre målgrupper enn de som leser samisk i dag, og stimulert til mer bruk og lesing av samisk.

Poenget med Sametingets millioner til produksjon av litteratur på samisk er todelt, som hun ser det. Språkpolitisk og kulturpolitisk. For å stimulere til bruk av samisk som språk. Samtidig for å stimulere samisk forfattere og produksjon av originale samiske manus.

– Det er viktig at vi som folk skal kunne formidle våre historier på vårt eget språk.

Valget mellom de to formålene, det som originalt er skrevet på samisk og oversatte bøker, er utfordrende, mener hun. Sametinget har ikke nok penger til kulturstøtte, og har ikke fått tatt del i det norske kulturløftet, mener Keskitalo.

– Men har ikke Sametinget en oppgave i å medvirke til å få oversatt populærlitteratur til samisk?

– Ja, på sett og vis. Men i et kulturbudsjett som er trangt fra før, har Sametinget prioritert å utgi litteratur produsert av samiske forfattere på samisk. Dette er nemlig en oppgave ingen andre tar. Mens Jo Nesbøs bøker finnes på alle verdens språk, ville ikke samiske forfattere engang blitt utgitt uten Sametingets støtteordninger.

Keskitalo mener de med dagens budsjett for samisk kultur ikke kan sette i gang med stor satsing på oversettelse av litteratur skrevet på andre språk. Hun mener det er urettferdig å kreve dette av Sametinget. For det ville måtte gå på bekostning av utgivelse av original samisk litteratur.

– Jeg skulle ønske norske forlag så det som sin samfunnsoppgave å utgi for eksempel Jo Nesbø på samisk, selv om det ikke er kommersielt interessant. Det ville vært en gest overfor det samiske samfunnet.

– Vi er nok i en fase hvor vi ser det som viktig å bygge opp en egen samisk litteraturproduksjon og backe opp våre egne samiske forfattere, sier sametingsråd Henrik Olsen, som har det politiske ansvaret for kulturområdet.

Samene er et lite folk, og utgjør i seg selv et begrenset marked for kommersiell bokproduksjon. Likevel har Sapmi faktisk tre forlag av en viss størrelse, noen mindre forlag og en rekke enmannsforlag.

Produksjon av læremidler, pluss utgivelse av skjønnlitterære bøker og fagbøker er kjernevirksomheten i de største samiske forlagene. Finansieringen av samisk bokproduksjon kommer i hovedsak fra samfunnskassen. Fra Sametinget.

– Siden 2008 har vi hatt budsjettmål i Sametinget om å støtte oversettelse av skjønnlitteratur til samisk. Men vi har nesten ikke fått inn søknader fra forlagene om dette, sier sametingspolitiker Vibeke Larsen.

Sannheten er at de samiske forlagene nesten ikke satser på å oversette populærlitteratur fra norsk eller fra andre språk.

– Vi kunne ikke tenke oss å oversette for eksempel Jo Nesbøs bøker til samisk. Vår erfaring når det gjelder populærlitteratur, er at man velger å lese disse på norsk. Folk velger jo den letteste og raskeste veien, og det vil være norskspråklige bøker for de fleste, sier Per Ludvig Boine, daglig leder i forlaget DAT i Kautokeino.

Markedet i Sapmi er marginalt. Det preger også de prioriteringer som de samiske forlagene gjør. Forlagssjef Jan Helge Soleng på det største samiske forlaget, Davvi Girji i Karasjok, gir et bilde på dette: Når store norske forlag snakker om bestselgere, dreier det seg om et salg av tusenvis av bøker.

– Hvis vi greier et opplag på 1000 i løpet av to-tre år, så er det meget bra .

– Hvorfor oversetter dere ikke populærlitteratur til samisk?

– Når det gjelder litteratur for voksne, har vi ikke tenkt tanken. Hvorfor skulle samiske lesere velge å lese en bestselger på samisk, når den er utgitt på norsk? I et slikt valg ville samisk bli valgt bort.

– Vi er redde for at vi ikke få solgt særlig mye av slik litteratur. Opplaget ville heller ikke blitt stort i utgangspunktet.

Soleng sier at de, når det gjelder oversettelser, heller velger klassikere for barn. Som for eksempel «Teskjekjerringa» av Alf Prøysen.

– Et spørsmål er også; hvorfor gjør ikke de store norske forlagene dette - oversetter bestselgerne til samisk? På læremiddelfronten ser vi jo at norske forlag er på vei inn i det samiske markedet, sier Soleng i Davvi Girji, et forlag som i fjor omsatte for vel 12, 5 millioner kroner.

– Harry Potter på samisk er bortkastet, mener sjefen på det samiske forlaget Calliidlagadus (Forfatternes forlag) i Karasjok, John Trygve Solbakk. Han er en veteran i den samiske bokverdenen, med lang fartstid i forlagsbransjen.

Bortkastet? Jo, fordi den samiske ungdommen vil lese Harry Potter på norsk eller engelsk, før den eventuelt hadde kommet ut på samisk, ifølge ham.

Dessuten er oversettelse i seg selv en kostbar affære.

– Jo da, man bør ha en åpen kanal ut til verden, men det finnes ikke midler til det. Skulle en tykk bok oversettes til samisk, ville produksjonen ha kommet på rundt 500. 000 kroner, og dermed ta nær ti prosent av Sametingets pott til litteratur.

Men det ville jo ikke skade arbeidet for å bevare det samiske språk om man gir ut populærlitteratur på samisk?

– Nei, men her er det snakk om økonomi og knallhard prioritering. Vi gir helst ut original samisk litteratur.

– Egentlig finnes det ikke egne sametingsmidler, avsatt til å gi ut oversatt litteratur. Sametinget burde avsatt en egen pott til dette formålet, slik at det ikke gikk ut over utgivelsen av samisk originallitteratur, mener Solbakk.

Calliidlagadus, som i fjor hadde en omsetning på 10, 3 millioner kroner, holder til midt i Karasjok sentrum i et anonymt bygg med Narvesen og Coopen som naboer.

Inne på møterommet står hyllerader med samiske bøker på utstilling. De fleste er læremidler på samisk, men også noen skjønnlitterære titler. Stort sett basert på samiske originalmanus, skrevet av samiske forfattere.

Forlagssjefene i Sapmi viser bøkene fram med stolthet. Samisk bokproduksjonen har vokst i løpet av de siste tiårene, drevet fram av offentlige støtteordninger. Som følge av en bevisst politikk, for å styrke samisk kultur og språk.

Men mange blir slått av det homogene uttrykket fra bøkene som står i hyllene hos forlagene, i bokhandelen, på bibliotekene. Bokomslagene preges av kjente samiske motiver, fra naturen, fra reindrift. Den urbane, moderne samen er vanskelig å finne i bokform.

Sametingspresident Aili Keskitalo savner et bredere spenn i samisk bokproduksjon. Hun vil gjerne se flere originale samiske krimbøker. Og bøker innenfor den lettere populærsjangeren.

– I dag dekker ikke samisk litteratur alle sjangre, mener hun.