Gå til sidens hovedinnhold

– Ikke gi Inger Johanne champagne eller blomster

Artikkelen er over 7 år gammel

Inger Johanne Sæterbakk synes det er få feminister der ute. Derfor lagde hun en sjøl.

Tips til folket: Ikke gi Inger Johanne champagne eller blomster i dag! Hun kommer ikke til å bli glad.

– 8. mars har jo blitt en champagnedag med blomster, gratulasjoner og hjerter. Det skyldes kanskje at vi har det for godt, men praksisen er jo helt misforstått. Det er ikke Valentines vi markerer, sier Inger Johanne.

Det er ikke det at Inger Johanne ikke liker kvinnedagen. Det gjør hun. Hun synes bare det er langt viktigere å være feminist alle de andre dagene i året.

– Om man bare engasjerer seg på 8. mars, blir det litt som med TV-aksjonen: Man gir en slant, klapper seg selv på hodet – og lar resten av verden seile sin egen sjø de andre dagene i året, sier Inger Johanne.

Hun og forfatterkollega Guri Idsø Viken ble landskjent i fjor høst da de ga ut romanen «Magnhild». Romanen ga et saftig spark til det konforme A4-livet. Magnhild, som forfatterne har skapt, drømmer ikke om barn og Volvo. Hun vil heller pule for pulinga si skyld.

Siden har det gått slag i slag. Med foredrag, intervjuer og konferanser. Norge har savnet Magnhild oppi alt det rosa og etablerte. De hyller Magnhild. Blant dem: Davy Wathne, som snakket om Magnhild i TV2- sportens beste sendetid.

I dag skal Inger Johanne holde appell. På kvinnedagen. Men først skal hun gå i tog.

Det har hun ikke brukt å gjøre på kvinnedagen.

– Hvorfor ikke?

– Jeg vet ikke. Kanskje for at jeg har følt at man bør ha vært med på en studiesirkel i lag med Gerd-Liv Valla hos og Kvinnefronten først. At man ikke er flink nok. Det er noen saker som framstår litt tekniske.

I år skal hun gå!

Det er den blå-blå-regjeringen som får henne ut i Oslo-gatene i dag: Inger Johanne skal vise sin motstand mot reservasjonsretten.

– Vi fikk en abortlov i 1978. Det er hundre år siden abort ble satt på dagsordenen. Jubileet prøver politikerne å markere på en anonym måte: Med å endre på abortloven gjennom reservasjonsretten. De tenker mer på fastlegenes ve og vel enn kvinnenes. Jeg tror saken har vekket mange. Og på en merkelig måte får vi håpe det kommer noe bra ut av elendigheten: Engasjement.

Inger Johanne er født i Bodø, men oppvokst i ei lita bygd i Trøndelag. Hun ble kjent i nord lenge før hun lagde Magnhild. Da hun flyttet tilbake til Nord-Norge for noen år siden for å jobbe i NRK Finnmark, fikk hun lytterne mot seg. For hun snakket nynorsk på eteren. Fysj.

Inger Johanne har bein i nesen. Hun fortsatte. Finnmarksopprøret endte med at Sæterbakk fikk egen fanklubb.

I dag bor hun i Oslo, etter flere år i Tromsø, hvor hun jobbet i NRK Troms, på Hålogaland Teater – og i kommunikasjonsavdelingen i Tromsø kommune. Romanfiguren Magnhild er 30 år og jobber som mellomleder i Direktoratet for IKT og offentlig forvaltning.

– Mye av researchen ble kanskje gjort på Rådhuset i Tromsø?

– He, he. Jeg hadde ikke en kollega i kommunen som jobbet som prostituert på fritida, for å si det sånn. Men jeg har nok hentet litt inspirasjon fra tida på Rådhuset. Det er jo faste rammer der også. Endring skjer ikke så raskt.

– Som for eksempel?

– Mange irriterte seg over rutinene for søppeltømming, men ingen klarte å gjøre noe med det. Ting var litt tungrodd og innfløkt. Selv det legendariske vinlotteriet hadde så innfløkte regler at det tok meg måneder å skjønne det.

– Vant du noen gang?

– Ja, men seieren var et tvilstilfelle. Jeg hadde glemt å betale på forhånd.

– Tok du det med i boka?

– Nei, men det kommer jo en oppfølger.

Hun har vært feminist så lenge hun kan huske.

– Jeg har alltid hatt sterk rettferdighetssans. På skolen sa jeg fra på vegne av dem som ikke klarte å gjøre det selv. Jeg har våget å ta tak i ting som opptar meg.

– Hva er feminisme for deg?

– For meg handler det om likestilling og likeverd. Vi møter fortsatt hinder på grunn av kjønn, etnisitet og legning. Det handler om en grunnleggende tanke om likeverd for alle mennesker. Feminisme handler ikke om å heie på alle jenter uansett hva de gjør – bare for at de er kvinner. Alt damer gjør er ikke bra.

– Som hva?

– Vi trenger ikke heie på damer for at de blogger om interiør og cupcakes. De må for guds skyld bake, men det er viktigere at kvinner jobber fulltid, enn at de er hjemme og baker kaker. Jeg liker også å bake kaker, det er ikke det, men det er ikke så viktig at man gjør det.

– Hvorfor kvier noen kvinner seg for å være feminister?

– Noen synes kanskje det er litt usexy. Det er jo blitt så viktig å være sexy og fin at småjenter pynter seg i stedet for å leke. Jeg er glad jeg vokste opp på 80-tallet. Vi fikk være unger veldig lenge.

– Dessuten er samfunnet blitt veldig individualisert. Folk bryr seg mest om seg selv.Og om å være perfekte. Folk pusser opp stua og badet – og til sist seg selv. Men kvinnedagen er jo internasjonal. Den handler ikke bare om oss selv.

– Hvordan ble Magnhild til?

– Det startet med at jeg møtte Guri på et sommerkurs i færøysk på Færøyene. Vi diskuterte mye i mange år og lagde Magnhild. Hun er en karakter som oppsto da vi startet en antiblogg for ei tid tilbake, sier hun.

Bloggen skulle være et motstykke til all facebooklykke og interiørblogger.

Magnhilds antiblogg vakte oppsikt, og plutselig var Aschehoug ute og spurte om ikke Magnhild skulle skrive noe skjønnlitterært.

I fjor høst kom boka.

– Skal Magnhild gå i tog lørdag?

– Ja, i år skal hun også gå i tog.

Magnhild vil også si sin mening om reservasjonsretten.

Inger Johanne håper togene blir rekordlange. Om Magnhild er med, blir det flere feminister der ute.

Om hun er heldig, lar også bakebloggerne cupcakes være cupcakes i dag.

I dag har de sjansen til å be politikerne ta seg en bolle.

Kommentarer til denne saken