Gunnar ble pappa som 16-åring

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

PORTRETTET: Gunnar Wilhelmsen var pur ung da han ble pappa. Så ung at han ikke slapp inn på fødehjemmet.

DEL

Egentlig var hele situasjonen absurd. Gunnar Wilhelmsen var bare 16, og guttespiller på TIL. De var på tur hjem fra Norway Cup. Bussen punkterte på Kilpis. Gunnar ringte hjem til mamma. Da fikk han beskjeden:

- Du er blitt pappa.

Midt i livet

Idag smiler han godt når han forteller historien. Wilhelmsen er 56 og midt i livet. Investor, kremmer og eiendomsutvikler med 26 registrerte roller i næringslivet. Profilert TIL-leder gjennom mange år, og smart fotball-forhandler. Var selv aktiv fotballspiller i yngre år, med en karriere som ingen egentlig vil misunne ham. Middelmådig spiller, er hans egen dom.

- Jeg tror jeg har bidratt mer for TIL utenfor banen, enn på banen. Best uten ball.

Sjarmerende tilstede

Filmfestival-leder og dyktig nettverksbygger. Omstridt og populær. Utskjelt og bejublet. Alltid sjarmerende til stede for dem som trenger ham. Et svært godt kjent ansikt i nord, som egentlig trives helt utmerket i kulissene.

Jo da, Gunnar Wilhelmsen synes å ha grei kontroll på livet sitt der han sitter på kontoret i Storgata i Tromsø.

Bare 16

Det hadde han ikke i 1973. Som nybakt pappa. Selv var han så vidt kjønnsmoden.

- Da vi ankom Tromsø i spillerbussen, kjørte vi rett bort til St. Elisabeth der kjæresten min hadde født vår vesle datter. Jeg ville jo besøke dem.

- Du kan se for deg bildet? Alle guttespillerne som trykker ansiktene mot bussvinduet og ser på, når unge Wilhelmsen går bort til fødeklinikken og ringer på.

- Ka vil du, gutt?

Døren åpnes. Ut kommer en storvokst nonne.

- Ka vil du, gutt?

- Nei, jeg skal bare besøke kjæresten min som har født.

- Kom deg av gårde, sa nonnen, og lukket døren. 16 år gamle Gunnar får klar beskjed om at unger ikke slipper inn på fødehjemmet.

Men han slapp inn dagen etter. Ved hjelp av smart strategi. Da hadde han med seg vennen Johnny Albertsen, som var høyere enn ham sjøl.

- Jeg kjøpte blomster og sendte ham inn først. Deretter slapp jeg inn.

For ung

Tøff og brå start på voksenlivet, får en si. Men det gikk jo bra, det også.

- Ja, takket være god hjelp fra familie og gode venner. Vår lille datter ble raskt maskoten i vennegjengen. Ett år senere flyttet jeg og kjæresten min sammen.

Noen år senere giftet de seg. De fikk ytterligere to barn gjennom sitt 20 år lange samliv. I dag er Gunnar skilt. De tre voksne døtrene er viktige i hans liv.

- Likevel, moralen fra den gang er likevel at unger ikke skal få unger. Du er for ung når du er 16.

Byguten

Travle tromsøværinger haster forbi på gaten utenfor. Det er her Gunnar Wilhelmsen er hjemme. Han er bygut. Vi kan ane den røffe kanten i væremåte. Noen vil være fristet til å hente fram stormåse-begrepet. Men vi gjør ikke det.

Noen steinkast unna i sentrum, ligger to forretningsgårder som er i Wilhelmsens eie. Han kjøper og utvikler. Det er filosofien.

Investoren

Han er dessuten engasjert i leilighetsprosjekter i Longyearbyen, Lyngsalpan Eiendom, Arctic Center, samt Olavsvern Group som er det siste og største engasjementet. Den gamle marinebasen skal omgjøres til en base for kompetansebasert industri.

Wilhelmsen har bygget opp et forretningsimperium i miniatyr. Litt sånn på selfmade-måten. Premieren som kremmer kom tidlig. Her gikk han i faren Berners fotspor.

Dritnervøs

Han husker godt da han alene måtte åpne farens første Spar Ess-butikk inne i sentrum. Bare 16-17 år gammel. Sortimentet var klær i lavprisklassen.

Dørene skulle åpnes en lørdag, men faren måtte reise bort for å hente flere varer. Gunnar Wilhelmsen fikk ansvaret for den første dagen i butikken. Han var dritnervøs.

- Jeg kjørte mopeden fra Gimle, og så den lange køen av folk utenfor butikken i Grønnegata. Jeg turte først ikke stoppe. Kjørte forbi. Så tenkte jeg; faen heller.

God premiere

Gunnar hoppet i det. Sladdet med moppen foran folkemengden. Åpnet døren og sa velkommen.

- Butikklokalene lå i sjette etasje og var veldig provisoriske. Ikke hadde vi ordentlig kassaapparat og et salongbord fungerte som disk.

Premieren gikk susende bra. Gunnar, med litt hjelp av bekjente, solgte for 10. 000 kroner den første dagen. En stor sum i 1973. Senere ble det flere lavprisbutikker innen klesbransjen. På det meste hadde de hele elleve butikker i Nord-Norge.

Ikke dekket bord

Han ble kastet på dypt vann, tidlig. Gammelkapitalen i Tromsø, det gode borgerskapet, rynket nok litt på nesen. Faren var ikke medlem av handelsstanden. Ikke helt i det gode selskap, altså.

- Vonde tunger sa at det ikke er farlig med deg, som kom til dekket bord. Men slik var det jo ikke.

Han var tidlig ute også innen fotballen. Som 26-åring ble han leder av fotballavdelingen i Tromsø IL.

- Vi begynte en reise, der vi gikk fra 3. eller 4. divisjon opp til Tippeligaen, ble cupmester, spilte europacup. Alt i løpet av ti års tid. Den reisen var jeg med på, sammen med karer som Hans Tore Bjerkaas, bror min Knut, Magne Johansen, Arnulf Hartviksen, Hugo Anthonsen og flere.

Røde Gunnar

På fotballbanen ble han muligens mest kjent for de to siste kampene i karrieren, som endte med rødt kort og utvisning. Feil idømt, selvsagt, ifølge ham selv. Men det var nok til at han fikk tilnavnet Røde Gunnar.

Han trivdes bedre inne på styrerommet, med godt feste i formannsklubba. Wilhelmsen var styreleder i TIL fra 1996 til 2004. Utmerket seg som en dyktig forhandler, når det gjelder kjøp og salg av spillere. I rollen som «The bad guy».

The bad guy

- Ja, jeg og Tore Rismo var veldig ofte sammen fra TIL i forhandlinger om kjøp og salg av spillere. Det var The bad guy, jeg, og The good guy, Tore.

- Dette var altså en bevisst rollefordeling, og avtalt spill?

- Ja, vi gjorde det mange ganger. Det ga resultater.

Som da de skulle selge Rune Lange til tyrkiske Trabzonspor. I de innledende rundene, forlot Gunnar Wilhelmsen forhandlingsbordet på Bristol i Oslo. Tilsynelatende opprørt og sint fordi dette angivelig ikke førte noen vei.

- Så het det seg at Tore Rismo måtte gå etter meg og overtale meg til å komme tilbake. Så kom ting litt på sporet igjen.

The crazy president

De avsluttende forhandlingene i Tyrkia er et kapittel for seg. TV-kameraer og presse stod klar og ventet på Gunnar og co. på flyplassen i Istanbul. Klubbformannen fra det høye nord gjorde seg bemerket med en gang. Lenge før forhandlingene var i gang.

- Bagasjen min kom ikke. Jeg fyrte meg litt opp i en skranke på flyplassen. Pressen hadde tydeligvis fått det med seg.

Dagen etter hadde nemlig en tyrkisk avis følgende overskrift: «The crazy president from Norway».

Taktikk

Selve forhandlingene med den tyrkiske klubben skulle finne sted på en avskjermet, glamorøs ferieresort. De skulle møte tyrkerne kl. 11. Men under frokosten ser Gunnar Wilhelmsen at resepsjonen er stappfull av pressefolk. Tyrkerne har åpenbart innkalt til pressekonferanse, lenge før forhandlingene er i nærheten av et resultat.

For Wilhelmsen og Rismo var dette som manna fra himmelen. Eller et ekstra forhandlingskort rett i hånden. Først ville de gjøre tyrkerne litt utilpass. Mørne dem litt.

- Vi venter litt. Går ikke ned før kl. 1130.

Mørnet tyrkerne

De ventet. Så gikk de ned til forhandlerne fra den tyrkiske klubben.

- Min åpningsreplikk var: Vi har diskutert hvordan vi skal angripe denne situasjonen. For før vi er ferdige med forhandlingene, har dere innkalt til pressekonferanse. Det er jo stor sannsynlighet for at dette ikke ender i noen enighet.

Sa Wilhelmsen. En bevisst strategi. Det funket.

Kjempedeal

- Hadde det vært svarte penger i tyrkisk fotball, noe vi ikke vet noe om, kunne vi bare ha forsynt oss. For det eneste som presidenten i den tyrkiske klubben var opptatt av, var å bli enig med oss om overgang for Rune Lange.

Det endte med at Rune Lange ble solgt til Trabzonspor for 35- 40 millioner kroner. En god deal.

Han er ikke styreleder i TIL lenger, men har fortsatt en hånd på rattet på Alfheim. Som leder av sportslig utvalg. Dagens situasjon er merkverdig: I Tippeligaen sliter klubben i nedrykkskampen og klarte bare uavgjort hjemme mot bunnlaget Hønefoss. Samtidig er klubben klar for gruppespill i europaligaen, og skal måle krefter mot storlaget Tottenham.

- Min påstand er følgende: Med litt flyt kan vi gå videre fra gruppespillet. Vi slo jo Besiktas på Alfheim, ikke sant?

Eneste medisin

- Agnar har full tillit.

Som leder av sportslig utvalg i TIL svarer Gunnar Wilhelmsen knapt og konsist på spørsmålet. Noen har nemlig antydet at hovedtrener Agnar Christensen bør gå. Men at TIL er i trøbbel på tabellen, er det ingen tvil om.

- Når du kommer inn i en sånn negativ spiral, er det veldig vanskelig å snu det. Da er det stang ut. Du får mindre uttelling på sjansene, du får straffe imot og får ikke de straffene for som du skulle hatt. Det er noen rare mekanismer som trer i kraft. Så har det nok litt med høye skuldre å gjøre også, tenker jeg.

Han ser bare en medisin for TIL. Å jobbe videre. Jobbe seg ut av det. Å sparke treneren er ikke resepten nå, skal vi tro Gunnar Wilhelmsen.

TILs tur nå

Et faktum, som bidrar til å forklare trøbbelet, er at klubben har mistet sentrale spillere den siste perioden. Kara. Ruben Yttergård Jenssen. Ciss. Klart det merkes.

Men Wilhelmsen vil ikke grave seg ned i pessimisme. Det er ikke hans stil. Han peker mot Europa. Det er TILs tur nå, mener han. Og viser til at TIL er et av de norske lagene som har prestert best i Europa gjennom tidende. Bare Rosenborg har hatt bedre resultater.

Nettverket

Wilhelmsen er en nettverksbygger av rang, hevder de som kjenner ham. Innen idretten, innen politikk, næringsliv, og kulturliv. Nettverk inn mot ulike maktsfærer på flere arenaer.

Selv mener han at det å skape relasjoner er en del av hans kompetanse. Både i vervet innen fotballen, som styreleder i Tromsø Internasjonale Filmfestival eller i styret i Tromsø Kunstforening, for den saks skyld.

- Ja, en av mine evner dreier seg om relasjonsdimensjonen. Det å ha en forståelse for at når Troms Kraft skal være sponsor, så må selskapet bli fornøyd, ellers blir de ikke med. For filmfestivalen, for eksempel, er det viktig å ha gode relasjoner mot publikum, sponsorene, kommunen, fylkeskommunen, departementet.

Det lille ekstra

- Hva er dine styrker som relasjonsbygger?

- Å innfri ønsker og krav. Det dreier seg om å levere, gjerne litt ekstra. Har du en sponsor for filmfestivalen, så er det en selvfølge å oppfylle det som står i kontrakten. Men skal du ha en virkelig fornøyd kunde, må du også se på hva du kan gjøre ekstra. Utover kontrakten.

Ikke samlet mot makta

Men i OL-saken gikk det skeis. Han satt som nestleder i styret for Tromsø 2018, inntil prosjektet ble senket av toppene i idrettsforbundet.

- Problemet mot slutten var at Trondheim kom på banen og ville være med i bykampen. Det ødela. Gjorde at vi ikke stod samlet mot makta på Østlandet.

En makt sørpå, som blant annet består av storkapitalen. Det ser man nå, der Oslo henter inn Ringnes, Stordalen og andre kapitaleiere i kampen om å få OL til hovedstaden. Der er Nord-Norge sjanseløs.

Ingen millardærer

- Problemet i Nord-Norge er at vi ikke har maktkraft i form av kapital. Vi har ingen milliardærer her oppe. Det er en realitet.

- Det er altfor få i Nord-Norge som har telefonnummeret til Telenorsjef Baksaas, Jens Stoltenberg, Petter Stordalen, til makta sørpå. De som er med på å legge premissene for vår landsdel. Det er utfordringen for Nord-Norge.

Samling i nord

Makt er viktig. En nøkkel. Ikke bare i OL-saken, men også for utviklingen i Nord-Norge. Gunnar Wilhelmsen mener landsdelen må samle krefter.

- Nord-Norge burde være en region. Som en stor nordnorsk fylkeskommune med makt. Vi er bare 500. 000 mennesker, men har formidable ressurser i form av uberørt natur, fisk, olje og mineraler. Vi burde være en storregion med egen regional makt.

Mer makt

Han viser til at Norge faktisk er et av landene i Europa som har mest sentralisert makt.

- Går du til Spania eller Italia, har du sterke regioner med stor grad av autonom styring. Spanske Andalucia, for eksempel, har hele 40 egne ansatte i EU-hovedkvarteret i Brussel, i tillegg til representantene fra den spanske nasjonalstaten.

Stiller opp

Wilhelmsen er en mann med meninger. Om politisk maktstruktur, om næringsutvikling, kultur. Han snakker gjerne om dette. Om hans kontakt med det politiske miljø, som har lært ham mye. Om hvor viktig hans familie og venner er for ham. At det er viktig for ham å stille opp for dem når de trenger det.

At det også er viktig å hjelpe folk som er i trøbbel. De som kjenner ham, snakker varmt om hans omsorg og vilje til å stille opp når det trenges.

Olavsvern

Olavsvern-prosjektet var han derimot taus om. Lenge. Inntil kjøpet var i boks. I dag snakker han om planene. Entusiastisk.

- Her er skissen for Olavsvern. Jeg kan gi dere kortversjonen.

Gunnar Wilhelmsen peker på pc’n, forklarer og gestikulerer. Han eier i dag rundt 45 prosent av Olavsvern Group, som nylig kjøpte den nedlagte marinebasen for rundt 38 millioner kroner.

Planen er å omgjøre den til en base for petroleum. For arktisk subsea, tjenester innen petrovirksomheten i nord, kompetansebasert industri. Visjonen er å få Tromsøregionen med i oljeeventyret.

200 arbeidsplasser

- I 2011 hadde industrien leveranser for 30 milliarder kroner til oljevirksomheten i nord. Nordnorsk industri fikk tre milliarder av dette. Tromsøregionen bare 300 millioner. Altså bare en prosent av totalen.

Wilhelmsen har hårete mål. Selvsagt har han det:

- Ved utgangen av 2015 bør det være mer enn 200 arbeidsplasser på Olavsvern. Da blir jeg fornøyd.

Akkurat nå:

Hvordan har du det akkurat nå?

- Jeg har det bra. Jobb, terningkast 6. Livet, terningkast 4.

Hva opptar deg mest?

- Olavsvern og utvikling av prosjektet sammen med de andre eierne.

Verdens beste sted?

- Det må være Dåfjord, Frankrike og Maristua (hjemmet mitt i Tromsø).

Hva gjør deg sint?

- Hvis noen kødder med mine.

Og glad?

- At mine, det vil si mine barn, venner og bekjente, har det bra.

Hva vet de færreste om deg?

- At jeg bruker mye tid på å forsøke og hjelpe folk som har det kjipt.

Livets største opptur?

- Da jeg som 16-åring ble pappa til min første datter.

Og nedtur?

- Da jeg var i 40-årsdagen hennes nå i august, som var en kraftig påminnelse om at årene har innhentet deg.

Beskriv deg selv med tre ord:

- Energi, rettferdig, humør.

Hva klarer du deg ikke uten?

- En meningsfylt hverdag.

Artikkeltags