Gå til sidens hovedinnhold

- Glem OL i Oslo!

Artikkelen er over 8 år gammel

- Helt uaktuelt, det blir aldri noe av, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen i dette portrettintervjuet.

Fallvindene fra høyresiden akter hun å stå i mot. Hun har vært ute i stormvær før.

Uinteressant privatliv

- Begeistringssaken! Vi har saker nok å framheve, men vi trenger en skikkelig begeistringssak i valkampen.

Det gnistrer i øynene til Tove Karoline Knutsen (62) når hun får snakke politikk. Ingen spørsmål er for store, dumme, vanskelige, selvfølgelige eller banale – alt kan besvares, alt kan diskuteres og snakkes om. Bare det handler om politikk.

- Privatlivet mitt er uinteressant for andre. Samhandlingsreformen angår folk. Alle!

Mot sin tredje stortingsperiode

Det hodet er fullt av renner kjeften over med. Nominasjonsstriden i Troms er over og mye skal gå fryktelig galt om hun som nummer to på lista, ikke kan ta fatt på sin tredje periode på Stortinget etter valget til høsten. Den tidligere så folkekjære artisten, sangfuglen opprinnelig fra Senja, er inne i sin andre stortingsperiode og sitter i dag i helse- og sosialkomiteen.

Elektroniske pasientjournaler

Akkurat nå finnes det ikke andre ting å være opptatt av. Nevn «elektroniske pasientjournaler», og Knutsen mollkoser seg med lange foredrag. Hun nyter hvert et ord om «autorisasjon av tilgang til pasientjournalene», om sporing av innlogging, personvern, brannmurer og porter. Like lett skifter hun partitur og takt og gir seg i kast med det krevende stykket «Samhandlingsreformen». Hun opplevde den i praksis i forrige uke da mora sørgelig nok ramlet og ble liggende alene på gulvet hjemme i flere timer før hun fikk hjelp. Det gikk heldigvis bra, helsekomiteens formann på Stortinget, tilfeldigvis også datter i huset, fikk erfare det hun omtaler som en effektiv, god og nyttig samhandling mellom sykehus og lokale fagfolk.

Morgenmat og prat

Hun nevner det, som et lite apropos i innlegget sitt her på LO-kontoret i Tromsø. Kaffekrusene og frokosttallerkenene er velfylte. Klokka er 8.30 mandag morgen og møtet er satt. Det spraker i minusgradene på utsida av vinduene. Inne har møtedeltakere frostens avtrykk i kinnene, og de ser riktig så morgenfriske ut. Det er heller ikke noe å si på temperaturen i det politiske engasjementet. 18 stykker fra ulike forbund og med ulike politiske verv er samlet rundt bordet til morgenmat og prat. Her orienterer de hverandre om viktige saker, de holder innlegg mellom munnfullene, lytter og drikker kaffe. Sånn cirka en gang i måneden samles de, og Knutsen synes det er en viktig møteplass. For politikk er lagspill.

Demp kravene for veger

Stortingskollega Anne Marit Bjørnflaten ankommer og tar en kopp med seg før hun inntar plassen sin. Bordet nikker og smiler. Bjørnflaten trenger hjelp til å dempe forventningene til alle kravene folket måtte ha rundt vei og transport. Hun jobber med den nasjonale transportplanen som snart skal legges fram. Og man skal være bortimot døv for ikke å ha fått med seg at tog- og veiutbygging er politikkens Justin Bieber, saken som samler hordene og skaper lange køer og hysteri. Planen blir god for Nord-Norge, bevares, forsikrer hun. Men ønskene der ute er så ufattelig mange og store, forklarer Bjørnflaten.

Dropper ut av skolen

Britt Ås fra Fellesforbundet snakker for de mange elevene som faller fra i den videregående skolen.

- Dette må vi ta inn i valgkampen. Det er dramatisk, noe må gjøres.

Hemmelighold

Litt forsinka ankommer kommunestyrerepresentant Kristin Røymo for å rapportere om fraværet av innsyn i de indre gemakker på rådhuset. Bystyret i byen planlegger store endringer i kommunens tjenestetilbud uten at noen på forhånd får vite hva det innebærer. Det demokratiske fraværet i viktige saker har aldri vært større i manns minne i Tromsø kommune, er konklusjonen.

Politikk i praksis

Tonen er alvorlig, minene likeså. Sosial dumping i oppdrettsnæringa i landsdelen, får vi høre om, etter litt pensjonsinformasjon. Den politiske menyen er like forutsigbar som påleggsutvalget på benken. Ost og syltetøy, og rødgrønn pynt med tomat og agurk.

En drøy time har snart gått og det er på tide å omsette politikk i praksis, så alle går hver til sitt.

Krevende forsvarsposisjon

- Er dere litt på defensiven? I den krevende forsvarsposisjonen? Her er det ikke mye å begeistres av?

- Jeg vil ikke kalle det slitasje, men nå har vi styrt landet i snart åtte år, og noen vil skifte mannskap bare for at de har lyst til å prøve noe annet. Men vi har styrt Norge godt, og det går bra med landet. Høyresidas løsninger har vi prøvd før, og det gikk dårlig.

Som å stanse en fallvind

Men å stanse den formidable medvinden for Høyre nå, kan synes like vanskelig som å temme en fallvind i Gryllefjorden. Den løfter hus fra bakken og fillerister løsøre, ølningen, som den kalles. Her vokste hun opp med storhavet rett utafor, som faren og resten av bygda høstet av. Sammen storesøster Eivor og lillebror Torbjørn, mor og far, og en drøss med naboer og kjente som titt og ofte stakk innom.

Tett i tett i Gryllefjord

Hun kommer fra en tradisjonell fiskerfamilie og er stolt av det. De levde tett på hverandre i værret, hvor husene klamrer seg sammen tett i tett, som en felles trøst mot uvær og faenskap. Landsbyen huset alltid fremmedfolk, og skikken var å invitere på besøk. Fremmedfiskerne var faste innslag i den gjestfrie heimen. Mange inntrykk og mange impulser seinere forlot hun Senja til fordel for studier i Trondheim. Skoleflink som hun var, var det realfag som sto på planen, før musikken kom og tok henne. Hun innkasserte i alle fall et hovedfag i musikk.

Omstridt petroleumsvedtak

I teorien kunne hun kanskje vært petroleumsingeniør på norsk sokkel? I stedet skal hun jobbe for å komme seg inn på Stortinget nye fire år med målsetting å åpne for olje og gassutvinning i de kjente, omstridte og sårbare farvannene utafor Senja, Lofoten og Vesterålen.

- Er ikke det en smule umusikalsk? Har du glemt hvor du kommer fra?

- Petroleumsvirksomhet kan være en positiv sak som bringer optimisme med seg hvis den blir håndtert med respekt og trinn for trinn. Da er det en god sak for Nord-Norge. Først ønsker vi en konsekvensutredning, deretter bestemme hva som skal skje. Noen er engstelige for fisken, andre optimistiske fordi teknologien går framover og sjansene for uhell som truer miljøet er små.

Stemningen er delt

Hun får ikke direkte juling når hun er hjemme i Gryllefjorden, men hun merker at saken opptar folk. Men hun er ikke så sikker på at bildet er ensidig negativt i fiskerikommunene.

-Jeg fornemmer at stemningen er delt. Det er ulike syn. Nå skal vi vurdere, veie og vekte argumentene for og imot.

- Men det er ikke mange eksempler på konsekvensutredninger som ikke har ført til utbygging?

- Jo, det finnes faktisk noen.

Fødestua til torsken

Utestemmene har vært mange etter at Arbeiderpartiets forslag om å konsekvensutrede de omstridte havområdene. Selveste fødestua til torsken, og matfatet og økonomien for framtidige generasjoner. Nå mobiliserer sterke krefter. Mange vil verne de sårbare og viktige områder for fiskerinæringa. Slitne parter i den rødgrønne ektepakten har kranglet seg ferdig på bakrommene og erkjenner åpent at i denne saken skilles veiene. SV sier nei, Ap ja.

- En skikkelig begeistringssak i valgkampen?

- Ja, det kan det være. Ulike syn gjør ingenting.

Priviligert ombudskvinne

Hjemmekontordagens første møte er ferdig. Hun avvikler den symmetriske ordenen hun har på sine fire ting på møtebordet. Hun har rykte på seg for å være petimeter i den sjeldne kombinasjonen rivjern. Eller er det kanskje bare en omskriving av flink pike?

Ombudskvinnen, som hun liker å se seg selv som, vandrer videre.

– Jeg er privilegert og minner meg selv på det hver eneste dag når jeg går på jobb på?Stortinget, at jeg er her fordi folk har sendt meg hit og gitt meg denne ombudsrollen.

Udødelige spor i musikken

Men det er visesangeren og musikeren Tove Karoline Knutsen som har satt udødelige spor etter seg. Hjemme på pianoet står Spellemannsprisen hun fikk for Veintetid, og hun ble nominert til samme pris for plata Blå kveill med de folkekjære sangene Veinte på en båt og Kom Sommarvijnn. Senjadikter Arvid Hanssen sine tekster, som hun satte melodiene til. Og framførte. I forrige uke ble det tuklet med skaperverket, med selveste sommervinden til stede.

Roser Dreckers musikk

- Nei, nei, nei! Come Summer`sWind er en fantastisk oversettelse. Og Anneli Dreckers musikk er nydelig. Annerledes. Det er enestående hvordan nye kunstnere tar nye grep i sin samtid.

Hun nynner refrenget hun fikk være med å framføre under Dreckers konsert Rocks and Straw på Nordlysfestivalen. Konserten bød på en helt ny Arvid Hanssen, så langt ifra det vi kanskje kan omtale som en opprinnelse.

Publikum hadde akkurat gispet ifra seg over Dreckers magiske lydbilde, når originalen entrer scenen.

Arvid ville likt det

- Jeg er utrolig glad for at Anneli ville ha meg med. Musikken og oversettelsene var helt fantastiske.?Dette ville Arvid ha likt.

Publikum likte også å ha henne til stede. Tove Karoline ble et trygt ankerfestet der hun leste noen av originaltekstene, før Drecker og co. utvidet universet og lot musikken fly høyere, bredere og videre. Til en fullsatt sal. Som trampeklappet etterpå.

Savner å stå på scenen

Det er lenge siden Tove Karoline sist sto på en scene, og hun kjenner at hun savner det. Noen konserter hist og her blir det, for noen setter mer pris på henne som kulturformidler og sanger.

I noen år fikk hun kombinert de to interesseområdene. Rikspolitisk debuterte hun på sitt særegne vis ved å takke nei til å bli kulturminister. Da satt hun som direktør for Festspillene i Nord-Norge, et kulturarrangement hun i sin tid forlot med tom pengepung og millionunderskudd. Hun satte virkelig kunst og penger i omløp i Harstad, når hun i løpet av sine fem år som direktør bygde hun opp et festspill og doblet budsjettene fra fem til ti millioner kroner. Festspilltida var fantastisk med en flott gjeng som fikk til mye sammen.

Nederlag for Festspilldirektøren

- Men jeg innrømmer gjerne at det nesten var et presonlig nederlag å få underskudd det siste året.

Like før direktørtiden var over spekulerte mediene i om hun var aktuell som kringkastingssjef etter Einar Førde. Det utvidede kulturbegrepet slo imidlertid inn, og Tove Karoline ble engasjert som styreleder i OL-selskapet Tromsø 2014. OL-neiet nøler hun ikke med å beskrive som en gedigen nedtur. Hun skjønner fortsatt ikke at idretten ikke prioriterte Tromsø og Nord-Norge. Opp av hatten poppet nylig en ny OL-sak. OL i Oslo.

- Men det er ikke mange som brenner for OL i Oslo, sier hun tørt.

- Og du sier det med god gammeldags skadefryd?

- Nei, men jeg møter ingen som er opptatt av det. Dessuten er det helt bak mål å bruke så mye penger på den europeiske hovedstaden som vokser hurtigst, og som vi nå skal investere jernbane til for 130-140 milliarder. Et OL her, på toppen av alle disse investeringene, er nasjonalt vanvidd.

Glem OL i Oslo

Her hever hun stemmen og setter de blå øynene hardt i sine samtalepartnere. Vi aner konturene av kruttønna, noen våger å kalle henne. Hun er kjent for å tåle en trøkk og er ikke senjavækja med latinske aner for ingenting. OL i Oslo! Utestemme. Over hennes lik.

Dramaturgien i ordskiftet er umulig å ikke legge merke til, for plutselig senker hun stemmeleiet, smiler godslig med øynene og konkluderer:

- Vi kan ikke legge så mye penger inn i en region, hvor det allerede skal investeres milliarder og som allerede har stor vekst.

Søtt smil. Mildt drag over øynene. Ferdig med den saken.

AKKURAT NÅ - 10 KJAPPE

- Hvordan har du det akkurat nå?

- Hektisk men flott her jeg står og tripper foran valgkampen som faktisk har startet. Valgkamp er artig!

- Hva opptar deg utenom jobben?

- Venner og familie. Så er jeg glad i å være ute i naturen, samtidig som jeg prøver å få med meg så mange kulturopplevelser jeg klarer når jeg er heime i Tromsø.

- Hvor vil du reise?

- Det måtte bli til Sør-Amerika. Der har jeg ikke vært og dit drømmer jeg om å kunne dra.

- Hva gjør deg sint?

- Renkespill, bøttekottvirksomhet og feighet!

- Glad?

- Blide folk og folk som er rause og unner andre å lykkes.

- Hva vet få folk om deg?

- At jeg drev med flammesluking i min ungdom i Trondheim.

- Livets største opptur?

- Her pleier vel folk å svare når de fikk barn, så det kan jeg ikke si....hmmm...det må være den tida jeg var student. Jeg var glad i skolen gjennom oppveksten, så det å være student og alt rundt studenttilværelsen ser jeg på som betydningsfullt i livet.

- Og nedtur?

- Det var en enorm nedtur at ikke idretten prioriterte Tromsø og Nord-Norge og OL-søknaden for 2014.

- Beskriv deg selv med tre ord?

- Blid, engasjert og sta.

- Hva vil du ha en daglig dose av?

- Kaffe og aviser.