Da norske spesialsoldater sto klare til å borde russisk tråler på rømmen

PÅ FLUKT: Tråleren "Elektron" fotografert fra et Orion-fly under flukten.

PÅ FLUKT: Tråleren "Elektron" fotografert fra et Orion-fly under flukten. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Hadde klarsignal for aksjon, men ble trukket tilbake i siste liten da Russland sendte en destroyer for å støtte tråleren.

DEL

Banak tirsdag 25. oktober 2005. 70 mannskaper fra Hærens jegerkommando er i løpet av natta fløyet til Finnmark. Den store styrken plasseres midlertidig i en av bygningene ved flystasjonen i Lakselv.

Hærens jegerkommando på Rena, sammen med Marinejegerkommandoen i Ramsund, er Norges kvasseste militære enheter. Den andre halvparten av Hærens jegerkommando befinner seg på dette tidspunktet i Afghanistan. Spesialsoldatene gjør seg klare for et krevende oppdrag langt nord i havet.

Portforbud

De ansvarlige offiserene oppdager at det pågår et journalistseminar i en av nabobygningene på Banak. Det er en pussig tilfeldighet, men må håndteres. Alle mannskaper får portforbud for ikke å røpe at de er på hemmelig oppdrag.

Ingen av journalistene, eller noen i medie-Norge for øvrig, oppdager spesialsoldatene, oppdraget og hvilken karakter det har. Ubemerket blir den store styrken tatt om bord i kystvaktskipet KV Nordkapp. Skipet setter straks kursen nordover.

Maktmiddel

Ved Bjørnøya er situasjonen anspent etter at Kystvakten har inspisert den russiske tråleren Kapitan Gorbatsjov og omlastingsfartøyet Dimitrij Prokramovitsj. Fartøyene er mistenkt for å ha drevet ulovlig fiske og omlasting i norsk territorialfarvann.

Kapteinen på tråleren hevder at han kun forholder seg til russisk lov ved Bjørnøya, han anerkjenner ikke norsk grense ut til 12 mil. Hærens jegerkommando skal være knyttneven som er stand til å hindre at fartøyene stikker av.

Smertelige erfaringer

At norske spesialsoldater var mobilisert både i «Elektron»-saken og ved Bjørnøya i oktober 2005 dokumenteres i Tom Bakkelis ferske bok «Krigere og diplomater. På innsiden av Forsvarets Spesialkommando». Episodene er også omtalt av major Sigrid Engebretsen-Skaret i boka «Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering.»

Det er bare noen dager mellom disse dramatiske hendelsene. 15. oktober 2005 satte kystvaktskipet Tromsø lettbåt på vannet i fiskevernsonen ved Svalbard. Inspektørene Richard Storås (19) og Henning Thune (39) tok seg om bord i den Murmanskregistrerte tråleren Elektron ved grensen til Smutthullet.

Inspektørene oppdaget at russerne fisket med en ekstra trålpose med mindre maskevidde inne i den vanlige trålposen. Elektron sopte med seg alt som var av fisk i området. Fangstdagboka var heller ikke som den skulle være. Bøter for skipper og rederi var i vente.

Stikker av

Kapteinen på Elektron fikk ordre om å sette kursen til land i Tromsø. I ett døgn fulgte KV Tromsø den russiske tråleren på en sørvestlig kurs. Men plutselig endret kapteinen Valerij Jarantsev kursen mot russisk sone, fortsatt med de to norske inspektørene om bord.

I åtte-ni meter høye bølger stampet Elektron mot russisk farvann, tidvis med norske helikoptre hengende over seg. Fire norske kystvaktfartøyer var involvert i jakten. Da Elektron nådde russisk tolvmilsgrense, måtte jakten gis opp. Storås og Thune ble sluppet fri etter fem døgn.

Først lenge etterpå er det blitt kjent at norske marinejegere ble mobilisert med sikte på å borde Elektron. Søndag 16. oktober fikk Marinejegerkommandoen i Ramsund ordre fra landsdelskommandoen om å støtte Kystvakten. De stilte en enhet på kort varsel og fikk også politisk klarsignal.

Første aksjon måtte utrettes på grunn av det dårlige været. 17. oktober ble flere marinejegere sendt til området. Været satte en stopper også for neste bordingsforsøk av Elektron.

Etter at russiske myndigheter sendte destroyeren Admiral Levtsjenko ut Kolafjorden, ble den politiske godkjenningen til å borde trukket tilbake.

Strid

I den andre saken, ved Bjørnøya og i norsk farvann, er det Sysselmannen som har politimyndighet i fiskerisaker. 26. oktober reiser Sysselmannens folk ut til de to skipene som bli bøtelagt. Bøtene blir ikke betalt.

Styrken fra Hærens jegerkommando holdes klar som en støtte for Sysselmannen, men saken er såpass sensitiv at Forsvarsdepartementet også koples inn. Norge har nettopp fått ny regjering. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er helt fersk statsråd.

Landsdelskommando Nord-Norge lagde en plan for å overføre spesialsoldatene til Bjørnøya. Sjefen, kontreadmiral Trond Gryting, var redd for at den russiske Nordflåten, og andre russiske fiskefartøyer, ville komme sine landsmenn til unnsetning.

Sysselmannen sa nei

Sysselmannen på dette tidspunktet er Per Sefland. Han motsetter seg at spesialsoldater skal brukes i operasjonen. I sin dagsordre 26. oktober slår han fast at ingen mannskaper skal være bevæpnet under bording av de russiske fartøyene.

For de ansvarlige i Forsvarets spesialkommando er det utenkelig å sende sine mannskaper mot de russiske skipene ubevæpnet. Etter denne dragkampen mellom sivil og militær myndighet trekkes jegerkommandoen tilbake. Stabs- og støttefunksjonene på Banak blir pakket sammen. Spesialsoldatene går aldri i land på Bjørnøya.

Mobiliseringen av Hærens jegerkommando mot to russiske fiskefartøyer ved Bjørnøya, har i ettertid blitt tolket som at norske myndigheter for all del ikke ville risikere en ny Elektron-sak.

Forstår ikke

Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, var engasjert i begge sakene, men ble først i ettertid klar over at spesialsoldater var mobilisert. På håndteringsstadiet var dette ukjent for påtalemyndigheten.

– Jeg ble overrasket. Episoden ved Bjørnøya var en ordinær fiskerisak som ble løst etter boka med utskriving av forelegg og bankgaranti. Jeg forstår ikke at man over hodet var inne på tanken, sier Fause til Nordlys.

Fause har flere ganger presisert at man må tenke seg om før man bruker harde militære maktmidler mot russiske fiskefartøyer. Etter Elektron har samarbeidet med russiske påtalemyndigheter i fiskerisaker blitt vesentlig forbedret.

Det hører med til historien at straffesaken mot de to russiske fartøyene ved Bjørnøya endte med tap for norsk påtalemyndighet etter anke til Høyesterett.

Artikkeltags