Autisten Jon Henrik vet alt om alle - alltid!

Artikkelen er over 7 år gammel

Først kommer redaktør, bedriftseier og autist Jon Henrik Larsen. Et stykke bak kom brannbilen.

DEL

Sjøvegan, mandag 10. juni: Nytilsatt journalist Ronny Løkken kom over to nyhetssaker på vei til jobben i dag. Den ene, om en mystisk sneip på fortauet, en sneip som neppe inneholdt vanlig tobakk, er allerede lagt ut på nettavisen. Den andre saken sliter han med:

– Jeg oppdaget to avfallsdunker ved fotballbanen. Det sto skrevet 11 mål på den ene boksen og 7 mål på den andre. Jeg har sjekket litt rundt, men ingen har en god forklaring. – Ring ordføreren, sier kollega Camilla Finvik. Salangen nyheter er landskjent for to ting. Autisten som styrer butikken, og agurknyhetene om igjenglemte handlevogner, popcornposer og andre rariteter.

Redaktør, bedriftseier og autist Jon Henrik Larsen skryter av innsatsen til journalist Ronny Løkken når staben setter seg ned til redaksjonsmøte litt utpå formiddagen.

Mammas blogg: Livet med Jon Henrik

– Du har tydeligvis skjønt hva det handler om her i Salangen Nyheter, humrer han. De små jordnære sakene er viktige for oss. De er krydder på sida. Husk bare å legg inn logoen med en liten agurk under. Slik at ingen misforstår...

Jon Henrik Larsen startet mediekarrieren med å prate og spille musikk over høyttaleranlegg fra ei bu i bakkene overfor tettstedet Sjøvegan. Så ble det skoleradio, nærradio, nettavis. Nå er 28–åringen eier og redaktør i Salangen Nyheter der 12 ansatte, en lett blanding av funksjonshemmede og funksjonsfriske, jobber sammen for å levere både nettavis og web–TV med daglige talkshow og nyheter på norsk, samisk og dari. Det er denne miksen med forskjellige mennesker som er gull, mener bedriftseieren. Journalist og nyhetsanker Are Apeland mangler en fot. Programskaper Marita Therese Andreassen har en hjerneskade. Sjefen sjøl er autist og fikser ikke dagligdagse utfordringer som de fleste av oss takler på strak arm. Be han om å plukke opp et knippe fyrstikker, eller plassere fat i oppvaskmaskinen, og alt går i stå. Han skjønner heller ikke tall, og må ha hjelp til å forstå hva de betyr.

– Jeg ser ikke på funksjonshemming som noe problem. Man har kanskje trøbbel med en funksjon, men har ofte styrker på andre områder som overgår snittet. Det handler om å finne ut hva folk er gode på, og utnytte de evnene maksimalt. Så får man heller sette inn noen tiltak for å hjelpe til med det som er vanskelig. Slik er det ikke minst med meg. Jeg er nødt til å ha støttehjul i form av gode hjelpere for å kunne klare meg i hverdagen. Samtidig er jeg flink på de tingene jeg kan og interesserer meg for.

– I dag er det gjerne slik at mennesker med spesielle evner og utfordringer automatisk skal sluses inn i offentlig eide vekstbedrifter, arbeidssamvirker eller vernede bedrifter som det het tidligere. Ikke misforstå. Dette er viktige bedrifter, men jeg skulle ønske at flere fikk jobb i ordinær virksomheter i næringslivet. At myndigheter og andre i større grad bidro til å legge til rette for en slik utvikling, sier Jon Henrik Larsen. Undersøkelser har vist at det norske samfunnet kunne økt verdiskapingen med en milliard kroner i året dersom fem prosent flere funksjonshemmede kunne deltatt i arbeidslivet. – Og det kan de, sier Jon Henrik Larsen. Det er fullt mulig. Det krever bare litt bedre tilrettelegging.

Nylig deltok han på UNICEFs verdenskonferanse i Oslo. Fokus var de usynlige barna. 93 millioner på verdensbasis. Barn som på grunn av ulike former for funksjonshemming ikke får muligheten til å utvikle evnene sine. Autisten fra Salangen var hovedtaler og fortalte sin historie til statsråder og til prinsesse Märtha Louise.

– Det var veldig bra å kunne få henvende seg direkte til noen av de som faktisk har en mulighet til å påvirke denne problemstillingen, sier bedriftseieren.

– Jeg har en kompis her på Sjøvegan som også er autist. Han er superfokusert på å katalogisere og systematisere ting. Han og moren var nylig innom og lurte på om det kunne være en åpning for han her hos oss. Det ser vi på nå. Jeg tenker at han kan bli en kjemperesurs. Vi trenger virkelig noen som kan ha en stø hand med å holde orden på bildearkiv og videoklipp.

Den sølvgrå huyundaien kjører mot Bardu. Jon Henrik bak rattet, og samboer Marita Therese Andreassen i passasjersetet. I buret i bagasjerommet sitter den tre år gamle Basset hounden Lady. Teamet skal på jobb for å lage en ny episode til dyreprogrammet “Lady og gjengen”. Der reiser Marita og Lady rundt og møter hunder og dyrevenner. Jon Henrik filmer. Programmet ble lansert på web–TV i fjor og ble raskt populært.

– Det var min idé. Tittelen også, forteller Marita stolt.

Hun sliter med en hjerneskade etter en ulykke som 12-åring. Jobben som programleder har betydd svært mye. Selvtilliten har fått et boost. 28-åringen har tatt kvantesprang i forhold til språk og ordforråd. Funksjoner som ble sterkt redusert etter ulykken. På Setermoen møter de denne ettermiddagen Tone Kristiansen og Emma Nordberg som driver firmaet Dogdiggers. De tilbyr hjelp med dressur og oppdragelse av firbeinte venner. Lady snuser og hilser på hundene. Marita intervjuer de to kvinnene. Straks innslaget er i boks er det retur til Salangen. Marita og Jon Henrik har vært forlovet siden 2010. De møttes da Marita kom innom redaksjonslokalene for å bli fotografert. Jon Henrik tok bildene, og det var ikke bare blitsen som slo gnister. – Jeg trodde han fleipet da han fortalte at det var han som drev firmaet. Han er en flott mann, og jeg er veldig stolt av han, sier Marita.

– Det som imponerer og gleder meg aller mest er å se hvordan alle vokser og blomstrer her, sier programleder Are Apeland. Han har vært kompis og støttespiller for Jon Henrik de siste 14 årene.

– Marita som lager “Lady og gjengen” har hatt en fantastisk utvikling. De siste 2 årene har vi også hatt 40–50 ungdommer innom for å lage programmer til ungdomskanalen vår. Vi har bevisst tatt inn unge som ikke har vært engasjert i andre aktiviteter. Gjerne de som i utgangspunktet har vært litt stille og tilbaketrukne, og kanskje hatt litt forskjellig å bale med. Flere har vært beboere på Lamo ungdomssenter. TV–arbeidet med ungdomsprogrammene har gitt dem selvtillit og aktivitetsglede. Jeg ser forskjellen når jeg nå møter dem ute i bygda, og jeg er ikke i tvil om at tida i redaksjonen her i Salangen Nyheter har betydd mye i livene deres, sier Apeland.

Salangen Nyheter har betydd aller mest for Jon Henrik Larsen selv. Han vokste opp som et barn uten venner. Han fikset ikke skolehverdagen. Ingen skjønte hvorfor. Heller ikke en fortvilt mamma, Johanne Eline Driveklepp.

– Han ble mobbet. Skulket skolen, og falt igjennom på de fleste fagområdene. Vi merket etter en stund at de andre jevngamle barna blei holdt borte fra han. Når han skulle feire fødselsdag så kom det veldig få, om noen i det hele tatt. Han reagerte med å være urolig, forteller hun. – Allerede da han gikk i barnehagen skjønte jeg at Jon Henrik ikke var som andre barn. Jeg ble etter hvert ganske fortvilt og måtte finne ut hva dette var. Vi fikk ikke noe svar. Jeg leste og prøvde å finne ut hva det kunne være. Vi hadde et vennepar med en autistisk sønn. Moren var ikke i tvil. Jon Henrik hadde mange av de samme trekkene. Men nettverket her lokalt visste ikke hva dette var. Det gikk så langt at barnevernet truet med omsorgsovertakelse, forteller hun. Til slutt ble Jon Henrik utredet ved UNN. – Skolen blei innkalt til en orientering om resultatet av vurderingen. De fikk også et forslag på hvordan et opplegg på skolen kunne gjøres, men det var dessverre ikke økonomi og vilje til å gjennomføre dette.

Redningen ble et par lærere som stilte opp – på Jon Henriks premisser.

– Tor Strand hjalp til med å lage et opplegg med skoleradio. Det falt rett inn i interessefeltet. Gjennom radioarbeidet lurte han også inn en god del fagstoff. Fra å være en gutt som daglig vegret seg for å gå på skolen snudde Jon Henrik nå tvert om. Han måtte bare være på plass før 0730 slik at han kunne kjøre radio for reinholderne når de kom på jobb. Radioarbeidet ble veien inn i medieverdenen. Så fikk han domenenavnet “Salangennyheter.com” i 16-årsgave av foreldrene. Eter det rullet engasjementet framover i høyt tempo.

– Det har vært et mantra å gjøre diagnosen til noe positivt. Det kunne jo være en skam. Vi har imidlertid alltid vært åpne om det at Jon Henrik er autist, og fokusert på det positive ved å være nettopp det. Da har du mer ressurser. På interessefeltet klarer du mye mer enn andre.

– Han var utrolig smart. Da han fikk interessen for datamaskiner i 11–12 års alderen tok det helt av, og jeg måtte prøve å begrense nettbruken med å legge inn en sperre på telefonen. Når jeg sjekket så jeg at han hadde vært på nett når det egentlig skulle vært avstengt. Jeg byttet kode flere ganger. Det nyttet ikke, og jeg kunne ikke fatte hvordan han klarte å knekke kodene. Det viste seg at han hadde brukt repeatknappen på telefonen for å finne tallkombinasjonen jeg hadde tastet inn. – Det har gått utrolig bra. En i hjelpeapparatet spådde en gang at han kom til å havne i fengsel. Jeg selv var livredd for at han skulle havne bort i narkotikamiljøet i sentrum slik mange andre med sosiale problemer har gjort. – Jeg er utrolig stolt over det han har fått til med denne bedriften. Dette kunne jeg aldri ha drømt om i de vanskelige årene da vi slet som verst. Og jeg tror han kommer til å nå ennå lengre. Mye lengre. Mange er redd for at han skal møte veggen, men det gjør han ikke, sier Johanne Eline Driveklepp.

Logoene på panser, dører og støtfangere levner ingen tvil om hvem som er på tur når Jon Henrik kjører den sølvgrå reportasjebilen en kveldsrunde gjennom bygda. For å speide. Han plukker opp et par småsaker til nettsida. Det viktigste er allikevel å vise flagget.

– Når folk ser bilen tenker de at det må ha skjedd et eller annet. Og så går de inn på nettsida vår. Det gir mer trafikk og flere klikk, og mer penger i kassen. Kjempegreier, sier redaktøren mens han studerer jernskrot på en provisorisk oppsamlingsplass for grovavfall.

– Det er blandingen av alvor og hverdagsligheter som er styrken til nettsida. Det siste året har mange av de mer kuriøse sakene blitt snappet opp av andre. Saken om en forlatt handlevogn gikk landet rundt, og ble blant annet trukket fram under en Nytt på nytt–sending. Norges mest sette TV–program. Det er kjempereklame for oss, sier redaktøren.

Redaksjonslokalene er moderne og stilig innredet i bankbygget i sentrum av Sjøvegan. Salangen Nyheter flyttet inn i slutten av 2011. Virksomheten trengte mer plass. TV–produksjon var i støpeskjeen. Studioet innerst i lokalene er hjertet i framtidssatsingen. Her produseres de daglige TV–sendingene.

– Jeg tror virkelig på web–TV, og når vi nå satser enda mer på å sende direkte vil det skape ennå større muligheter. Vi lager allerede store produksjoner. Da NRK i vinter takket nei til direktestreaming fra Ungdommens kulturmønstrings landsdelsfinale rykket vi inn på kort varsel og laget en produksjon vi fikk mye skryt for. Denne helga er vi i Bardu og sender direkte fra Villmarksmessa. Vi har avtaler med fire kommuner om faste overføringer av kommunestyremøtene. Og så er vi veldig stolte over å ha faste sendinger på Dari for det afghanske miljøet, og sendingene på samisk, sier Jon Henrik Larsen.

Utviklingsarbeidet har imidlertid gått på bekostning av journalistvirksomheten som gjorde den unge fremadstormende reporteren til en legende i Midt–Troms: Først kom Jon Henrik susende på mopeden. Et stykke bak kom brannbilen.

– Det blir dessverre for mange timer inne på kontoret. Jeg savner å være mer ute og prate med folk. Det har vi tenkt å gjøre noe med. – Det er mange som har hjulpet meg, og uten hjelp og støtte hele veien hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Mamma, søster Marit, de to lærerne Eyvind Riis og Tor Strand. Ikke minst Are Apeland. Det er så mange at jeg ikke klarer å huske alle på en gang. Min historie handler først og fremst om at en person med en funksjonshemning kan nå langt med god og riktig oppbacking, sier Jon Henrik Larsen.

Artikkeltags